Min mor går meg på nervene

[Gjest Gjest]

Min mor er bare helt ute å kjører.

Hun tror virkelig ikke at jeg kan ta vare på min egen sønn, og jeg er 24 år gammel.

Har du husket og ta med nok klær til sønnen din?

(Vi skal sove over hos henne noen dager)

Hun legger minsten på sofaen for og så si til meg at nå må du passe på han så han ikke faller ut av salongen..

Hver eneste gang han mister smokken i gulvet så sier hun før den i det hele tatt har rukket og komme i gulvet at den må du gå og vaske med en gang før han kan få den igjen...jada, jeg hvet det mamma.

Når hun gir han flaske så er han litt urolig avog til og da mener hun han er mett og han får ikke mer mat selv om han skriker seg blå i hodet og det er halvparten igjen.

Dette er bare en liten del av det hun kommer med av "råd"

Det kan virke som bare små ting men blir så lei av og høre på dette mase hver eneste gang jeg treffer henne. Har sakt i fra til henne tusen ganger men det nytter ikke, da blir hun bare sint og mener at det ikke går an og sakke med meg for jeg bare fyrer meg opp, noe som slettes ikke stemmer jeg er ganske tolmodig av meg.

Off..måtte bare få blåse ut litt:)

[thapara]

Er du ung?

Høres ut som om moren din ikke helt har skjønt at du ikke er lillebarnet lenger..

Har du prøvd å ta det opp med henne på en ordentlig måte? Altså ikke der og da, men å si litt alvorlig til henne på kvelden, eller en annen gang det er bare dere to, at du faktisk blir veldig lei deg/frustrert/irritert når hun holder på sånn. At det kanskje er sårende at hun ikke har tillit til deg som mor.

Om hun ikke skjerper seg da ville jeg enten lukket ørene og smilt, eller sluttet å besøke henne så ofte

edit: ser du er 24, bare seks år siden du "ble voksen" liksom Minn deg selv på å ikke bli sånn med din unge!

Endret 16. september 2008 av thapara

[Gjest Gjest]

Hun mener det ikke vondt men skjønner at du blir irritert.

Du er jo ikke sammen med din mor så veldig ofte kanskje så du får enten ta dette opp med henne ordentlig eller bare jatte med!

[Gjest Gjest]

Enig med Thapara, ta det opp på en skikkelig måte.

Jeg har ingen problemer med mamma, og sier fra når jeg ikke er helt enig. Men hun godtar det, selv om hun fort glemmer det også.

Derrimot synes jeg det er forferdelig vanskelig med svigermor, når hun oppfører seg sånn. Og hun prater som om jeg ikke vet frem eller bak på barnet mitt;)