Planlegge barn og økt rente

[Gjest Gjest]

Vi snakker om å få barn snart, men den økonomiske usikkerheten fremover skremmer meg litt. I dag har vi relativt god økonomi. Vi har absolutt mulighet til å spare en god slump hver mnd, men vi strør likevel ikke om oss med penger. Vi har en inntekt på 600 000 i året (før skatt), og lån på 2 mill (inkl begges studielån, det ene på 400 000 med fastrente).

Hva tenker dere i forhold til å planlegge et barn når man vet økonomien blir strammere de neste årene? Er det sånn at det ordner seg likevel, og at det aldri passer å få barn? Er det så dyrt å ha barn at man burde vente til man har veldig god økonomi? Jeg ser jo at folk som har mye dårligere økonomi enn oss har opptill flere barn så vi bør vel klare det vi også? Eller er det veldig dumt å planlegge å få barn når vi vet at den økte renta vil gi oss dårligere råd? Om vi venter på bedre økonomi kan det hende vi blir for gamle også (vi er 30).

Dette ble veldig usammenhengende så jeg håper dere forstår hva jeg vil frem til.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker akkurat som deg. Har veldig lyst på få barn men de økonomiske utsiktene ser ikke lyse ut. Samtidig tikker den biologisk klokka.

[Gjest Gjest]

Hvis dere er over 30 år så må dere nesten ta et valg om dere vil ha barn eller ikke. Forstår godt at dere tviler. Jeg tror vi går en usikker fremtid i møte. Ikke bare økonomisk men også på flere andre områder.

[Gjest Gjest]

Hvor mye strammere regner dere med økonomien blir? Dere kan kanskje regne med noe lønnsvekst. Og har dere mulighet for å leie ut, kanskje selge og kjøpe noe rimeligere etter hvert, kutte kostnader eller tjene mer enn pr i dag? Et barn trenger ikke koste mye de første årene selv om barnehage vil utgjøre noe. Jeg tror ikke renta kommer til å gå i taket, men vi må regne med fortsatt prisstigning og økt arbeidsledighet i mange bransjer - hvor mye er vanskelig å si. Akkurat nå med bankkollaps i USA ser det jo litt mørkt ut.

Vi har vært i en liknende situasjon selv, på deres alder og med usikker økonomi - dvs, vi har leid med lave utgifter, men har bare én fast inntekt og det har vært vanskelig å bli enige om hvordan vi skal gjøre det framover med bolig blant annet. Foreløpig har vi bestemt oss for å vente med barn (eller kanskje ikke få), og når jeg ser nyhetene eller prøver å finne løsninger i vårt eget liv, må jeg innrømme at det er litt godt å ikke ha barn å bekymre seg for. Samtidig kjenner jeg på at det å ha barn ikke bare (eller primært) er en økonomisk og samfunnsmessig greie, det er jo også noe som kan gi håp og et mål i ens eget liv - det er nok et personlig og "egoistisk" ønske for mange å få barn, og det er definitivt andre verdier en kan tilføre ungen enn materielle, selv om en viss økonomisk trygghet er viktig. Hvis dere faktisk ønsker dere barn, og har ordnet økonomi hvor det også er mulighet for å få det romsligere om man senker den materielle standarden litt, synes jeg ikke penger bør stoppe dere.