Mistet en kjær venn i dag

[Daiquiry]

Han falt om på gaten og døde. Han ble 37 år gammel.....Lev hver dag som den skulle vært den siste! Man vet aldri når det er slutt.....

Kjære venn....takk for alt!!! Du kommer til å bli dyyyyypt savnet....;-(

[alicia2]

Ååå - så tragisk! For et sjokk det må har vært for deg og de pårørende!

Så trist å miste en god venn,og ekstra tragisk når det skjer på den måten.

Føler med deg over tapet av vennen din ! Skal huske på deg,som vi sier .

Varm til deg.

[Daiquiry]

Tusen takk! Det er virkelig et sjokk for alle sammen....Skulle ikke vært lov til å dø så tidlig og så fort....

[Gjest Gjest]

Tusen takk! Det er virkelig et sjokk for alle sammen....Skulle ikke vært lov til å dø så tidlig og så fort....

Kondolerer, det er trist når noen dør så unge.

(Men å dø fort er jo en fin ting, da slipper man å lide).

[alicia2]

Tusen takk! Det er virkelig et sjokk for alle sammen....Skulle ikke vært lov til å dø så tidlig og så fort....

Nei.det er vanskelig å forstå hvorfor slikt skjer. Men desverre er livet slik,selv om det kan ta laang tid før en greier å forsone seg med det som er skjedd.Du har nok mange fine minner å hente fram om den mannen som var din venn,håper det kan bli til en trøst for deg ,selv om det lenge vil føles vondt også -å tenke på det dere hadde sammen(fordi du savner han sårt)

Du skrev at en bør leve livet som om hver dag er den siste,og faktisk har du et poeng der! Vi vet aldri når det er "VÅR TUR",eller hvor lenge vi får beholde de vi er glad i. Vi kan jo ikke gå hver dag å engste oss for at vi kanskje ikke lever i morgen selvsagt,men det er det med måten vi oppfører oss mot andre på-at var vi mer bevisst på det du skrev,så ville vi kanskje vært litt snillere med hverandre...

En trøst kan det kanskje også være å tenke på hvor HELDIG du var som fikk bli kjent med han som ble din gode venn,og at DU også fikk være der for han den tiden dere fikk sammen. Det er trist og vondt å miste de vi er glad i,men godt å få kjenne taknemlighet for den tiden en tross alt hadde sammen.

Klem

[Daiquiry]

Tusen takk for trøstende ord!!!! Går bare rundt i en tåke her, må prøve å ta meg sammen til bisettelsen. Huff, den blir tøff....

[alicia2]

Tusen takk for trøstende ord!!!! Går bare rundt i en tåke her, må prøve å ta meg sammen til bisettelsen. Huff, den blir tøff....

Ja ,det er ingen tvil om at begravelse/bisettelse er knalltøft,og det er noe de fleste gruer seg veldig til.Men ofte er det slik at en begravelse også kan oppleves som at det -tross alt selvsagt-kan være en både vond men også fin opplevelse.Det høres jo i utgangspunktet dumt ut,men det jeg har vært i mange begravelser der jeg og andre etterpå kunne si at det likevel-på tross av sorgen-var en "fin" stund. Vi gråter sammen,vi deler noen minner om den vi hadde kjær,og vi trøster hverandre. Ofte er det godt å høre prestens(eller andre)tale med minneord,og kanskje er det familie og venner som også sier noe.Det kan være fryktelig tøft og vondt å helt og fullt ta innover seg sorgen over at en person vi var glad i /elsket er død,og akkurat det ordet "død" skyver en kanskje fra seg,eller det er noe som en må gjenta gang etter gang for seg selv, før en greier fatte med hele seg at jo -det er sant!!

Jeg håper du i bisettelsen får -midt i sorgen-kjenne varme og omsorg ,eller hvordan skal jeg få sagt hva jeg mener-at du FØLER dette strømme mot deg,ikke nødvendigvis fordi noen sier noe til deg,men det er noe vi umiddelbart "kjenner i kroppen" liksom ,som en god følelse midt i det vonde og triste.Vet ikke om jeg får formidlet dette riktig...

Men vi sier jo at "det var en fin" begravelse...Og det er godt å få dele sorgen med andre venner og pårørende.

Varme til deg