Venner etter ulykke

[hilde1]

har vært med i en bilulykke for noen mnd siden. sliter med rygg og nakke, og har fått behandling,går fortsatt. er sykemeldt, og lærling ,så taper masse penger på dette. Legen vil ikke hjelpe meg med noe, og forsikringsselskapet dekker ikke mer enn kiropraktor, selv om jeg trenger det. føler jeg sloss med apparatene rundt meg hver eneste dag,og ingen forstår.. Vennina mi var med i bilen, og hun har forandret seg utrolig mye. Hun sliter også,og snakker hele tiden om at hun har vondt. Ulykken var ikke vår feil. Prøver å snakke med henne, men kommer liksomikke inn på henne lenger. Var bestevenner før.. Noen som har noen gode råd hvordan det kan bli som før mellom oss? har ikke lyst å miste henne helt..

[Gjest 2BB57B]

Ofte kan det være vanskelig å sette ord på vonde ting ansikt til ansikt. Kanskje du kunne skrive et brev til venninna di, der du beskriver hvordan du har hatt det etter ulykken, og forteller henne hvor mye hun og vennskapet deres betyr for deg. Da får hun tid til å fordøye ordene dine, og kanskje hun får lyst til å skrive tilbake.

Uansett er det viktig at du ikke presser henne for mye. Folk takler vonde opplevelser som ulykker forskjellig, og hun må få jobbe seg igjennom dette på sitt eget vis. Men det er leit hvis dere glir fra hverandre nå som dere trenger hverandre mest.

[Chianty]

Nei dette er ikke neklet. (er der selv)

men la være å presse henne men vis medfølelse. Spør om dere ikke skal snakke sammen om dette, kanskje dere kan gå å trene sammen også ?

LT

[hilde1]

Takk for gode råd Nei nytter ikke å spørre om trening,da får jeg bare høre at hun har vondt og ikke kan osv. har bedt henne med på noe gøy om noen helger, får håpe det hjelper litt. håper ikke det bare blir negativt snakk.. kjenner jeg ikke orker mer av det nå

[Gjest Gjest]

Det kan høres ut som hun kunne ha behov for å snakke med noen om ulykken, utover det med smertene. Har du noen du snakker med, f eks om du har fått noe tilbud etter ulykken? I såfall kunne dere kanskje gått dit sammen, eller funnet en terapeut eller noen andre som dere kan snakke med. Det høres vanskelig ut å være midt oppe i det og slite for å få den hjelpen du/dere trenger, og det kan hende venninna di sliter med noe av det samme, men ikke vet hvordan hun skal gripe det fatt annet enn å fokusere på at hun har vondt, og derfor er vanskelig å forholde seg til. Det er viktig at dere kommer dere videre i prosessen, og dere kunne nok hatt støtte i hverandre hvis dere følte dere jobbet mot samme mål

Jeg synes ideen om et brev var god, hvor du skriver hvordan du har det, tanker rundt deg selv og din opplevelse av ulykken og tiden etterpå, men ikke prøver å tolke så mye rundt hennes oppførsel (tror ikke du ville gjort det heller, men det kan være viktig i en sårbar stuasjon), og at du håper dere kan være til støtte og hjelp for hverandre. Da får du mulighet til å nå fram til henne.

[hilde1]

Utrolig god idè! tusen tusen takk. Har aldri vært oppi noe lignende før,så ble litt vanskelig. Godt å få gode råd