Elsker hun meg?

[Val]

Jeg har en kjæreste som er så passiv at jeg lurer på om hun virkelig elsker meg.

Hun er en del yngre enn meg, og jeg er hennes første kjæreste. Hun kommer fra en liten bygd og har ikke opplevd så mye. Jeg har hatt en del forhold, og har opplevd mye i livet.

Problemet er at jeg lurer på om hun egentlig elsker meg, for hun er så passiv og viser så lite interesse. Det er alltid jeg som må ta initiativet til alt. For eksempel, så er det stort sett jeg som begynner å prate, går vi tur, så er det alltid jeg som tar hånden hennes for å leie etc. Vi har ikke hatt sex enda, det er greit nok, men i senga er hun ganske heit en liten stund før hun avslutter brått. Sier hun liker det bare en kort stund…

Det jeg lurer på er om hun kanskje bare er forferdelig sjenert, og kanskje litt treigt utvikla når det kommer til det å vise følelser. Hun sier nemlig at hun elsker meg (hvis jeg spør) og hun sier unnskyld for at hun oppfører seg som hun gjør og at hun skal forandre seg. Det har hun også faktisk gjort! Jeg kjenner moren ganske godt, hun veldig enig med meg og har prøvd å pratet med datteren. Forholdet er ganske ferskt, 4mnd, og vi ser hverandre ikke hele tiden da jeg bor på en annen side av landet.

Jeg holder på å gi opp. Er lei av å bare gi å ikke få! Men hvis jeg vet at hun elsker meg ordentlig, så kan jeg jobbe hardt og lenge for dette forholdet.

Er det mulig å elske noen, og samtidig omtrent ikke vise kjærlighet i det hele tatt?

Endret 16. september 2008 av Val

[Gjest Gjest]

Hun burde vise myte mer hengivenhet. Det fortjener du nok, i og med at du gir så mye til henne. Greit å være sjenert men ikke over mange år uten at de gir noe.

[Gjest Ukjærlig]

Hei =)

Du sier at hun er yngre enn deg og ikke opplevd så mye i livet enda. Dessuten bor du ikke i samme by som henne. Det er mye som kan være grunn for at hun ikke er kjærlig nok mot deg. Jeg ble veldig interessert av det siste spørsmålet ditt og svaret mitt på det er : ja. Det er mulig å elske, men ikke være i stand til å vise kjærligheten. Jeg er slik. Jeg har elsket èn gang og det tok meg veeeeeldig lang tid å vise han noe kjærlighet. Det lille jeg klarte å vise, var mot slutten av forholdet da jeg visste at det kom til å bli slutt likevel. Etter det, har det ikke vært noe.

Snakk med henne. Hun må føle tillit og trygghet med deg før hun kan åpne seg for deg.

[Val]

Hei =)

Du sier at hun er yngre enn deg og ikke opplevd så mye i livet enda. Dessuten bor du ikke i samme by som henne. Det er mye som kan være grunn for at hun ikke er kjærlig nok mot deg. Jeg ble veldig interessert av det siste spørsmålet ditt og svaret mitt på det er : ja. Det er mulig å elske, men ikke være i stand til å vise kjærligheten. Jeg er slik. Jeg har elsket èn gang og det tok meg veeeeeldig lang tid å vise han noe kjærlighet. Det lille jeg klarte å vise, var mot slutten av forholdet da jeg visste at det kom til å bli slutt likevel. Etter det, har det ikke vært noe.

Snakk med henne. Hun må føle tillit og trygghet med deg før hun kan åpne seg for deg.

Det var det jeg var redd for... Nå er jeg "desverre" en veldig kjærlig person, jeg gir mye men vil også ha mye tilbake. Det er smertefullt når du er veldig forelsket i noen, men får veldig lite tilbake. Om jeg har en heftig krangel med kjæresten min, kan jeg fremdeles gi henne en klem og si at jeg elsker henne. Jeg har tenkt at hun kommer nok til å forandre seg, men vil hun forandre seg nok, slik at jeg blir en glad mann. Det tviler jeg faktisk på...

[Gjest *smak*]

angret innlegg

Endret 15. september 2008 av *smak*

[Gjest Ukjærlig]

Det var det jeg var redd for... Nå er jeg "desverre" en veldig kjærlig person, jeg gir mye men vil også ha mye tilbake. Det er smertefullt når du er veldig forelsket i noen, men får veldig lite tilbake. Om jeg har en heftig krangel med kjæresten min, kan jeg fremdeles gi henne en klem og si at jeg elsker henne. Jeg har tenkt at hun kommer nok til å forandre seg, men vil hun forandre seg nok, slik at jeg blir en glad mann. Det tviler jeg faktisk på...

Jeg vet ikke hvor gammel kjæresten din er, men jeg er hvertfall i 20-årene og jobber med å være mer kosete og kjærlig mot de det måtte angå. Hvordan er hun med venner? Er hun like "kald" mot dem også? Jeg er det. Jeg har mye lettere for å gi en venn en klem enn noen andre. Og da må jeg virkelig stole på vennen min. Det er ikke noe jeg klarte før. Jeg tror på at hun kan forandre seg hvis hun virkelig vil det. Jeg tror ikke det er en naturlig tilstand, det er mer en forsvarsmekanisme som kan fjernes. Jeg vet ikke om hun virkelig elsker deg, men hvis hun gjør det, så vil hun forandre seg. Det kan også tenkes at hun rett og slett ikke VET hvordan hun skal vise at hun elsker deg og i så fall må du være tålmodig og lære henne det. Det gjør du ved å snakke masse med henne. Kommunikasjon er nøkkelen =)

[Frustrert]

Har hun eller har hun hatt en mening om at det er et svakhetstegn å vise følelser? Jeg ble sviktet av mine beste venner på begynnelsen av ungdomskolen. Etter det skjulte jeg følelsene og var en kald person.

Jeg fikk nye venner som godtok meg og jeg smilte og var glad. Men de visste aldri hva jeg følte.

Ikke før jeg begynte i fast jobb som 17 åring, begynte jeg å forstå at det gikk an å vise følelser. Noen av de voksne mennene jeg jobbet med viste følelser/pratet om det jeg mente var svakhetstegn (ting som kunne bli brukt imot meg for å hevde at jeg var svak, altså tristhet, glede, forelskelse osv)

Jeg har en far som ikke viser følelser. De gangene jeg har vært sammen med han/foreldrene mine, har vi gitt hverandre en klem ved nyttår, men det er mest at vi tvinger oss. Ike noe følelser annet enn anspenthet.

Jeg fikk en kjæreste for 4 år siden. (En ordentlig kjæreste, ikke en ungdomskjærlighet). Jeg begynte så smått å åpne meg for ham. Men jeg holdt likevel igjen de innerste følelsene fordi jeg var redd for å bli brukt (slik den forrige hadde gjort i 1 år)

Etter 3 år flyttet vi sammen og alt var helt perfekt. Vi har kranglet endel etter at vi flyttet sammen, for jeg lovte ham at dersom vi flyttet sammen skulle jeg vise følelser osv.

Vi bor hver for oss nå, men finner sammen igjen og jeg bor i huset vårt sammen med ham. Så går det en stund før vi får en heftig krangel og jeg blir "kastet ut" og flytter til leiligheten jeg eier i tillegg til huset vi har sammen.

Men ennå spør han etter at jeg er mer aktiv, viser mer følelser, tar mer initiativ. Jeg vil så gjerne, og det virker en liten stund. Men så faller det tilbake når jeg føler meg trygg på at jeg får beholde ham. Da "glemmer" jeg å jobbe for forholdet. Jeg sliter endel med dette enda, så jeg vet ikke hvordan eller om jeg klarer å beholde ham. Det er forresten 16 år mellom oss.

Men dersom din kjæreste er noe som meg, trenger hun masse tid. Jeg synes du skal prate med henne og finne ut hva det er som gjør dette. Men det er tross alt veldig nytt. Det kan godt være hun trenger å bli sikker på deg først.

Men litt på siden, jeg synes det er flott at moren godtar deg! (Min mor godtar ikke min type, og vil ikke treffe ham pga aldersforskjell og at han har barn fra før). Synes du skal prate med moren om kanskje datteren kan ha opplevd noe som tilsier at hun ikke viser følelser.

Ønsker deg masse lykke til. Håper dere finner ut av det

(Off, dette ble langt...)