Min samboer har andre

[Gjest Ulykkelig]

Noen som har opplevd det samme? Vet han sender og mottar sms og epost fra andre. Tror han møter dem også, men vet ikke sikkert. For noen år tilbake hadde vi en skikkelig "oppvask" da jeg skulle låne mobilen hans og så en del av meldingene. Det viste seg at han hadde regelmessig sex og telefonkontakt med 2 stykker. I tillegg var det kontakt pr sms med flere andre. Jeg har alltid tenkt at om jeg opplever utroskap så er det over, da reiser jeg. Men, når en står der og har opplevd det så er det ikke så enkelt likevel. Har 2 barn jeg må tenke på. De vil så klart ha både mamma og pappa i samme hus.... Min samboer lovde den gangen at han skulle bryte kontakten med de andre, og jeg har stolt på det. Har aldri "kontrollert" han med f.eks å lese sms. Det er ikke til å legge sjul på at det har vært vanskelig til tider, følte meg ikke mye verdt nei. I dag da jeg kom hjem fra jobb ser jeg at han har lånt pcen min og glemt å logge seg ut av eposten sin. Klarte ikke å motstå fristelsen, og gikk inn på sendte e-poster. ( var det stygt gjort av meg?) Gjett om jeg fikk sjokk. Her var det meldinger jeg ble varm om ørene av å lese. Blant annet til en dansk jente han hadde truffet da VI var på familietur til syden i sommer. Han takket for fin ferie og spurte om hun turte å holde kontakten. Hun svarte at det ville hun..... Er så veldig vondt å ikke kunne stole på den en bor sammen med. Har spurt han flere ganger om han har kontakt med andre, men da sier han: hvorfor skulle jeg det? Har ikke sagt til han hva jeg leste i dag. Vet ikke om jeg bør gjøre det heller. Er nok altfor snill og har vel dårlig selvbilde tror jeg. Godt i alle fall å skrive det ned. Har ingen å prate med. Utad tror nok alle at vi er den perfekte familie....

[Gjest Piper]

Jeg vil nå ikke si at du er snill, for hvorfor tror du at det er snilt å la andre behandle deg på den måten? Tror du han syns du er snill?

Han ahr ikke resepkt for deg, og det vil han heller ikke få før du setter foten ned. Og lar du han slippe unna med dette, så bør du belage deg på at han vil fortsette å holde på slik han gjør.

Hvorfor skal han slutte, når du tillater han å holde på?

Hvorfor bryr du deg så lite om deg selv, at du lar han behandle deg på denne måten? Hadde ejg vært deg så hadde jeg skrevet ut mailen, lagt den pent og pyntelig på bordet, sånn at han så den når han kom hjem, og ventet på reaksjonen fra han. Ikke sagt noe som helst, før han prøvde å si noe. Og hadde han ikke sagt noe i det hele tatt, så ville jeg spurt han etter en stund om han ikke har planer på å diskutere dette med deg.

Ja barna ønsker å bo sammen emd begge foreldrene sine, men barn ønsker også at mamma skal ha det bra i det forholdet hun er i. Barna ønsker ikke at mamma skal gå så mye på bekostning av seg selv, at hun ikke tenker på seg selv i det hele tatt.

Det er bare du som kan velge hva du skal gjøre. Er dette noe du kan leve med, så kan du bare tie det i hjel. Men er dette noe som gnager på deg, så bør du være tøff nok å ta det opp med han. Han er rett og slett ikke verdt å ødelegge seg selv på. Ingen mann er verdt det.

[Gjest Ulykkelig]

Jeg vil nå ikke si at du er snill, for hvorfor tror du at det er snilt å la andre behandle deg på den måten? Tror du han syns du er snill?

Han ahr ikke resepkt for deg, og det vil han heller ikke få før du setter foten ned. Og lar du han slippe unna med dette, så bør du belage deg på at han vil fortsette å holde på slik han gjør.

Hvorfor skal han slutte, når du tillater han å holde på?

Hvorfor bryr du deg så lite om deg selv, at du lar han behandle deg på denne måten? Hadde ejg vært deg så hadde jeg skrevet ut mailen, lagt den pent og pyntelig på bordet, sånn at han så den når han kom hjem, og ventet på reaksjonen fra han. Ikke sagt noe som helst, før han prøvde å si noe. Og hadde han ikke sagt noe i det hele tatt, så ville jeg spurt han etter en stund om han ikke har planer på å diskutere dette med deg.

Ja barna ønsker å bo sammen emd begge foreldrene sine, men barn ønsker også at mamma skal ha det bra i det forholdet hun er i. Barna ønsker ikke at mamma skal gå så mye på bekostning av seg selv, at hun ikke tenker på seg selv i det hele tatt.

Det er bare du som kan velge hva du skal gjøre. Er dette noe du kan leve med, så kan du bare tie det i hjel. Men er dette noe som gnager på deg, så bør du være tøff nok å ta det opp med han. Han er rett og slett ikke verdt å ødelegge seg selv på. Ingen mann er verdt det.

[Gjest Ulykkelig]

Takk for svar. Du har rett, det er ikke snilt å la seg behandle slik. Tror nok at barna merker det også, at mamma ofte er lei seg. Selv om de bare er 5 og 8 år gamle er det utrolig hva de forstår.

[*Blomst*]

Takk for svar. Du har rett, det er ikke snilt å la seg behandle slik. Tror nok at barna merker det også, at mamma ofte er lei seg. Selv om de bare er 5 og 8 år gamle er det utrolig hva de forstår.

Må bare si at jeg på en måte vet hvordan du har det, har opplevd noe av det samme selv. I min situasjon var det heldigvis ingen barn inne i bildet og derfor sannyligvis mye lettere?

Skjønner at det er vanskelig å snakke med han om dette og eventuelt gå. Men hva med å ta det opp, si at du ikke finner deg i å bli behandlet sånn og kanskje det kunne være lurt å flytte ut for en liten stund? Enten til familie eller venner for å få det litt på avstand slik at dere kan tenke litt hver for dere?

Ønsker deg uansett alt gått og håper dere finner en løsning!

[Gjest Gjest]

Kjenner at jeg har lyst og komme å riste deg til fornuft....ikke stykt ment:)

Men du MÅ gjøre noe med denne saken.

Du har kun ett liv, skal du sløse det vekk på en idiot av en mann som du har?

Jeg var oppi akkuratt det samme som deg for 2 år siden og som du skriver så trodde jeg også at hvis jeg oppdaget utroskap så ville jeg pakke sakene mine å reise med en gang, men var ikke like lett når jeg sto der midt oppi det.

Men så tenkte jeg at aldri i livet om jeg skal ta til takke med en så behandler meg som driten under skoen, så sakene mine ble pakka i rekord fart med sønnen under armen og hjem til mor til jeg fikk ordnet alt det praktiske og fikk roet meg ned litt.

Jeg bønnfaller deg om og ikke utsette deg for dette. Og små barn har mye lettere for og tilpasse seg en ny situasjon som det vil bli når dere går fra hverandre en om du venter til de kommer opp i tenårene.

Lykke til.

[Ambriel]

Hei!

Først vil jeg bare gi deg mange

Jeg vet på en måte hvordan du har det, min samboer var "utro" over nett, dvs nettsex (han har aldri gått så langt som å faktisk være utro IRL - heldigvis). Det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt når du skriver at han glemte å logge seg av mailen sin er at han vil bli tatt.. Hadde han virkelig ville skjult dette for deg så hadde han nok ikke glemt det (selvfølgelig, det kunne jo skjedd men...)

Nå vet ikke jeg hvordan forholdet deres er, om dere har noen problemer osv.. Min samboer har gjort dette før, men tidligere har jeg ikke klart å sette ned foten å si at "nok er nok" så han har fortsatt, jeg har vært usikker og han har følt seg "overvåket" (forståelig nok). Derfor gikk han så langt å hadde nettsex med noen for et par mnd siden kun for å bli tatt, så vi kunne få en skikkelig opprydning i forholdet vårt, og tro meg det trengtes... Kan det tenkes at han kanskje har følt det på samme måte, at forholdet deres "visner", eller at dere har stoppet litt opp? Prøver bare å tenke litt utenfor boksen her

Sist gang nå klarte jeg å sette ned foten, kasta han ut av leiligheten ei uke og vi hadde lite kontakt, og det tror jeg satte en ordentlig støkk i han, for nå har han endelig begynt å skjerpe seg! Veien tilbake dit vi engang var er lang, men det hjelper når man går den sammen

[Chianty]

Huff dette er ikke enkelt, tro meg- har vært /er der selv.

Vi har begynt på ny etter en stor oppvask. Så lenge det er barn i bildet er dette en vanskelig sitvasjon. Du kan lese min historie også her.

Synd det er så mange mannfolk der ute som er "ute etter andre" når dem alerede er i et forhold.

Kan ikke gi deg stort med råd, siden jeg er i samme sitvasjon.

Men håper du "finner ut av det"!

Vil du ha noen å prate med så si ifra, på en PM eller lign.

Skal prøve å være der for deg!

Hvorfor bryr du deg så lite om deg selv, at du lar han behandle deg på denne måten? Hadde ejg vært deg så hadde jeg skrevet ut mailen, lagt den pent og pyntelig på bordet, sånn at han så den når han kom hjem, og ventet på reaksjonen fra han. Ikke sagt noe som helst, før han prøvde å si noe. Og hadde han ikke sagt noe i det hele tatt, så ville jeg spurt han etter en stund om han ikke har planer på å diskutere dette med deg.

Ja barna ønsker å bo sammen emd begge foreldrene sine, men barn ønsker også at mamma skal ha det bra i det forholdet hun er i. Barna ønsker ikke at mamma skal gå så mye på bekostning av seg selv, at hun ikke tenker på seg selv i det hele tatt.

Veldig enig med Piper. Sleng det forrand ham, øya hans går ikke opp før du konfroterer ham med det!

*Klem til deg fra meg *

[Gjest Gjest_Trine_*]

La en mann være en mann, sier nå bare jeg!

Det har vel aldri fallt deg inn at det er din feil at han er utro? Utakknemlig.

[Chianty]

La en mann være en mann, sier nå bare jeg!

Det har vel aldri fallt deg inn at det er din feil at han er utro? Utakknemlig.

denne gjesten har vist også vært i samme sko.

Er man sammen og har barn skal man respektere den andre parten & barn.

[angara]

Åhhhh!!!!! Kjenner jeg blir kjempesint av å lese dette. Tenk å bli tatt for det en gang, og love å forbedre seg, men så gidder han ikke dette likevel, og flørter videre. Svak!

Vær så snill og gjør noe med dette, for din egen del. Du kan ikke utslette deg selv, ved å godta stilletiende dette for barnas skyld. Han kommer til å fortsette, fordi han har sett at det går an, uten konsekvenser. Hvis det skal være noen sjans for å redde dette forholdet, MÅ du gjøre noe. Vis at det er tak i deg!

Kan du bare ta barna og stikke av, reise til en venninne/nær familie en helg? Og la han få vite at du vet, enten ved å legge igjen lapp på bordet (og la HAN få ta bryet med å manne seg opp til å prate om det), eller direkte konfrontasjon hvis du klarer det.

I lignende tilfelle har jeg selv valgt å stikke av og la han tenke før den direkte konfrontasjonen kommer, for å unngå at man sier ting uten å ha tenkt seg om.

[Gjest Gjest]

Finn frem stoltheten og selvrespekten din jente! Sannsynligvis sitter han og hånler av deg bak ryggen din, sammen med disse andre damene. Han vet du er svak for han, og at han har deg rundt lillefingeren, og det er vel kanskje derfor han ikke bryr seg om å fjerne sporene sine heller. Dette er krenkelser på det groveste, og om du ikke reagerer nå kommer du til å knuse alt du har igjen av selvtillit.

Det er verre for barn å vokse opp i et hjem der det er gnisninger mellom mor og far (tro meg, de merker det), enn det er å vokse opp med en fornøyd mor og far, som bor i hvert sitt hus.

Det er egoistisk og feigt å klamre seg til den idylliske familiefasaden når det går ut over barna. Dessuten er det selvdestruktivt, siden du i underbevisstheten alltid vil vite at du lar deg tråkke på og lure av denne mannen.

Jeg blir provosert på dine vegne! Hvorfor lar du han tråkke på deg? Forstår du ikke at han mest sannsynlig nyter følelsen av å dominere, lure og ydmyke deg? Dette burde gjøre deg SINT, og sinnet burde få deg til å handle.

La en mann være en mann, sier nå bare jeg!

Det har vel aldri fallt deg inn at det er din feil at han er utro? Utakknemlig.

La en mann være et voksent menneske som oss andre, som får svi når han behandler samboeren dårlig. Det er aldri partnerens skyld at noen er utro. Voksne mennesker står nemlig selv til ansvar for sine handlinger. Tror du forveksler "mann" med "gutt".

[Gjest Gjest]

La en mann være en mann, sier nå bare jeg!

Det har vel aldri fallt deg inn at det er din feil at han er utro? Utakknemlig.

Hvis du er gått inn her bare for og tulle synes jeg ikke det var rette plassen.