Gjest Gjest Skrevet 15. september 2008 #1 Skrevet 15. september 2008 Hvordan tror dere forholdet blir mellom far og sønn hvis de bare ser hverandre annenhver helg, og verken faren eller nye kjæresten til far viser så alt for mye interesse når han er der? Hvordan tror dere det blir når han blir eldre?
Far til 2 Skrevet 15. september 2008 #3 Skrevet 15. september 2008 Jeg mener at barnet bør ha mer samvær. Slik jeg forstår innlegget er det far som ikke ønsker samvær oftere enn annenhver helg (fredag ettermiddag til mandag morgen ?). Jeg tror far vil angre etterhvert. Værst er det imidlertid for barnet som sansynligvis vil ønske mer samvær på sikt. Noe av dette kan far kompensere ved å stille opp på fe fleste fritidsaktivitetene, etc når barnet blir gammelt nok. Men frem til da bør samværet utvides.
Honey Bee Skrevet 16. september 2008 #4 Skrevet 16. september 2008 (endret) Jeg mener at barnet bør ha mer samvær. Slik jeg forstår innlegget er det far som ikke ønsker samvær oftere enn annenhver helg (fredag ettermiddag til mandag morgen ?). Jeg tror far vil angre etterhvert. Værst er det imidlertid for barnet som sansynligvis vil ønske mer samvær på sikt. Noe av dette kan far kompensere ved å stille opp på fe fleste fritidsaktivitetene, etc når barnet blir gammelt nok. Men frem til da bør samværet utvides. Så en far som ikke viser interesse når han har sønnen burde ha han mer...hmm...ser ikke helt at det er så lurt. Til TS,hvis far ikke gir av seg selv når han har sønnen på besøk vil han naturligvis oppleve at han ikke er viktig for faren,og det er en vond følelse.Forholdet mellom de vil gradvis bli verre hvis det fortsetter når gutten er større,helgene vil sannsynligvis ende med krangling og en frustrert gutt.Jeg ville ta tak i dette nå!!!Ingen barn skal føle seg uønsket Endret 16. september 2008 av Honey Bee
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #5 Skrevet 16. september 2008 Hvordan tror dere forholdet blir mellom far og sønn hvis de bare ser hverandre annenhver helg, og verken faren eller nye kjæresten til far viser så alt for mye interesse når han er der? Hvordan tror dere det blir når han blir eldre? Slik har det vært i 12 år her.... Far har kun vært helgepappa. Vi bodde ganske nærme hverandre i 4-5 år, før jeg flyttet. Sønnen gikk i barnehage. Faren ville ikke ha ham mer en "standard" for det var det som sto i loven. Skulle han ha ham mer, så ville han at jeg skulle bli helgemamma. Det ville ikke jeg, men ønsket 50/50. Tilslutt flyttet jeg for å gå på skole. Far ble sur fordi jeg flyttet. Det forstår jeg ikke. Han hadde jo ikke sønnen mer enn noen timer på onsdagene utenom helgene allikevel, og han ville ikke ha ham mer uansett! Jeg måtte kjempe for at han skulle ha sønnen (mer) fra han ble født. Nå har de et greit forhold, men jeg har sluttet å kjempe. Far får gjøre som han vil, jeg orker ikke mer. Etter¨å ha prøvd i 12 år har jeg forstått at det ikke nytter. Det han som taper på det. Sønnen min har det bra, og jeg har det bra, og vi har det bra sammen.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #6 Skrevet 16. september 2008 Min eks var ikke flink fra sønnen vår var 2 til 8 år. Men etter det har han blitt flink og setter pris på tiden sammen med sønnen. Fra gutten var 9 år har har han bodd 50/50. Ingen hadde trodd det med tanke på hvor fraværende far han var i mange år. Ville bare få fram at folk kan endre seg. Det viktigste er som mor/far å ikke snakke stygt om far/mor. La far og sønn få ta sine ting på sin måte, ikke far fordi det forventes, eller på mors måte. Det har lønt seg for oss. Men klart; jeg er mester i å svelge kameler; men for barnets skyld; bring it on. Det er tross alt snakk om far til barnet, den jeg elsket en gang i tiden.
Far til 2 Skrevet 16. september 2008 #7 Skrevet 16. september 2008 Min eks var ikke flink fra sønnen vår var 2 til 8 år. Men etter det har han blitt flink og setter pris på tiden sammen med sønnen. Fra gutten var 9 år har har han bodd 50/50. Ingen hadde trodd det med tanke på hvor fraværende far han var i mange år. Ville bare få fram at folk kan endre seg. Det viktigste er som mor/far å ikke snakke stygt om far/mor. La far og sønn få ta sine ting på sin måte, ikke far fordi det forventes, eller på mors måte. Det har lønt seg for oss. Men klart; jeg er mester i å svelge kameler; men for barnets skyld; bring it on. Det er tross alt snakk om far til barnet, den jeg elsket en gang i tiden. Jeg støtter også denne. Jeg har sett eksempler på at far i flere år har vært fraværende av forskjellige årsaker. Nå har de imidlertid bygget opp nytt forhold, så det går helt klart an. Men det hører dessverre til unntakene fordi lite samvær de første årene ofte ikke gir de samme relasjonen mellom barn og far.
Mercedes Skrevet 16. september 2008 #8 Skrevet 16. september 2008 Hvordan tror dere forholdet blir mellom far og sønn hvis de bare ser hverandre annenhver helg, og verken faren eller nye kjæresten til far viser så alt for mye interesse når han er der? Hvordan tror dere det blir når han blir eldre? Jeg tror dette er umulig å svare på. Jeg tror det viktigste en i din situasjon kan gjøre er å bruke ressursene på å bygge opp ditt eget hjem og forhold til gutten. Det som skjer hos far er utenfor din kontroll så uansett. Jeg tror at det aller viktigste for gutten er å bidra til å gi ham en sterk og trygg selvfølelse slik at han står best mulig rustet til å møte framtida si. Hvis han finner alt dette hjemme hos deg, så vil du hjelpe ham til å takle det som kommer på en best mulig måte. Annnhver helg er lite, men det er mer enn ingenting. Det kan godt tenkes det er nok. Vanskelig å si; det finnes egentlig ikke en standard for dette.
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2013 #9 Skrevet 8. juli 2013 Jeg tror dette er umulig å svare på. Jeg tror det viktigste en i din situasjon kan gjøre er å bruke ressursene på å bygge opp ditt eget hjem og forhold til gutten. Det som skjer hos far er utenfor din kontroll så uansett. Jeg tror at det aller viktigste for gutten er å bidra til å gi ham en sterk og trygg selvfølelse slik at han står best mulig rustet til å møte framtida si. Hvis han finner alt dette hjemme hos deg, så vil du hjelpe ham til å takle det som kommer på en best mulig måte. Annnhver helg er lite, men det er mer enn ingenting. Det kan godt tenkes det er nok. Vanskelig å si; det finnes egentlig ikke en standard for dette. Var på familievern kontoret i dag for å bli enig med barnefaren om samvær til jentungen vår på snart fire år. Han ønsket ikke å ha samvær annen hver helg. Terapauten spurte han hvorfor? Han sa kansje han skulle i bryllup eller noe slikt så han ville ikke låse seg til annen hver helg. Pappan til jentungen er 47 år, han er singel å har ingen andre barn fra før. Det ble ikke noe samværskontrakt på det møte.
Gjest Magdalene Skrevet 9. juli 2013 #10 Skrevet 9. juli 2013 Var på familievern kontoret i dag for å bli enig med barnefaren om samvær til jentungen vår på snart fire år. Han ønsket ikke å ha samvær annen hver helg. Terapauten spurte han hvorfor? Han sa kansje han skulle i bryllup eller noe slikt så han ville ikke låse seg til annen hver helg. Pappan til jentungen er 47 år, han er singel å har ingen andre barn fra før. Det ble ikke noe samværskontrakt på det møte. Så trist for datteren deres. Tenk å ikke ha tid til sin egen datter annenhver helg engang. Er han i så mange bryllup han eller?
AnonymBruker Skrevet 9. juli 2013 #11 Skrevet 9. juli 2013 Tror forholdet blir dårlig av så lite samvær.. Jenta her på 10 år er bare fredag-søndag annenhver helg til far. Vi hadde 50/50 for noen år siden, helt til far fikk seg samboer og hun syntes det var for mye, for hun ville ha mest tid med sin egen familie (som da er hun, eksen min og deres nye fellesbarn). Merker iallefall stor forskjell på barnet hvordan det var mellom de da vi hadde 50/50 og hvordan det er nå de siste årene. Gråt ofte pga hun savnet pappaen sin og lillebroren, men nå har hun så og si resignert tror jeg. Ifjor sommer så blånektet hun å være med faren i to uker... Far vil dessuten bare ha to uker om sommeren, og ikke tre uker. Han vil heller ikke ha påskeferie, vinterferie og høstferie. Julen deler vi i utgangspunktet. Sørgelig hele opplegget for å være ærlig. Det rev i hjertet da hun spurte stefaren sin om hun kunne få kalle han pappa for hun savnet å ha en pappa... Ikke flyttet jeg langt unna faren heller, nettopp pga 50/50 skulle fungere best mulig. Dessverre så kan man ikke tvinge noen til samvær. Anonymous poster hash: 601f6...395
AnonymBruker Skrevet 9. juli 2013 #12 Skrevet 9. juli 2013 Samboern min har besøk av barna sine en helg i måneden! Det funker det også dem bor 5 timer unna med bil.Anonymous poster hash: 1f8ca...2f6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå