Hva ville du gjort/sagt i denne situasjonen?

[Gjest Utlogget nå]

Jeg har to gode venninner. Eller, iallefall hadde - trodde jeg. De kjente ikke hverandre tidligere, og men jeg så på de som noen av mine beste venninner. I forbindelse med bursdager og slikt tid så har de jo fått møtt hverandre og vi begynte å treffes sammen noen ganger på cafè.

Nå i det siste har jeg hørt så lite fra de begge. Vi bor alle tre i samme by, men jeg får sjeldnere og sjeldnere meldinger og telefoner fra de begge. Et par ganger har hun ene sendt meg melding på søndagen og spurt: Hva har du gjort for noe i helgen? (og da har jeg for det meste vært alene) og så har hun skrevet at hun og hun andre venninna var på besøk til hverandre, eller var ute på byen sammen osv. Ingen av de to inviterte meg.

Min samboer fortalte i natt da han kom hjem at hun hadde kommet på utestedet han var på og spurte etter meg. Idag sendte hun melding til meg ca halv sju-tiden og spurte hva jeg gjør for noe. Da er det altså over ei uke siden jeg har hørt noe livstegn fra henne sist. Jeg svarte etter et par timer, da jeg ikke hadde sett på telefonen at jeg bare var hjemme og slik og spurte tilbake hva hun gjorde og om hun hadde spurt etter meg natta før... Så tikker det inn en sms der hun skriver at nei, hun var ikke og spurte etter meg (ehhh... samboeren min tar ikke feil, han kjenner jo henne godt og dessuten har hun en annen dialekt så det er ikke til å ta feil av) og hun har vært idag til hun andre venninna på besøk.

Jeg syns det er dårlig gjort å ikke invitere meg med, det er jo på grunn av meg at de kjenner hverandre og jeg sitter her alene og føler meg utelatt. Syns ikke det er riktig å gjøre slikt, jeg. Og det er jo på grunn av meg at de to kjenner hverandre og så skal begge kutte meg ut slik?

Så jeg skrev en kort sms tilbake til henne; Åja, han sa at du var der og spurte etter meg.

Jeg har ikke fått noen melding tilbake.

Og hvorfor forteller hun meg at hun har vært på besøk til henne, når ingen av de inviterte meg? Noen som forstår at jeg er skuffet? Føler det som at jeg har mistet noen av mine to beste venninner.

[S85]

Jeg har desverre ingen råd å gi, jeg kan bare si at jeg vet hvordan du har det.

Jeg hadde to kjempe gode venninner, de kjente hverandre egentlig ikke og de få gangene jeg prøvde å være med begge to samtidig for at de kunne bli kjent og kanskje bli venninner også, så fortalte de meg (hver for seg) ganske tydelig de ikke likte den andre. Så begynte de i samme klasse og plutselig så ble de bestevenninner og begynte å henge med hverandre hele tiden, uten meg. Jeg husker jeg ble kjempe såret og lei meg for jeg følte som du, at de hadde ekskludert meg og plutselig likte hverandre mye bedre enn meg. Jeg vurderte å ta det opp med dem, men følte det bare ville bli smålig og litt barnslig å si at jeg ble sjalu for at de ble så gode venner. Min løsning var bare å la det skje og sakte men sikkert drifte vekk fra dem, det er ikke en teknikk å anbefale

[Gjest Utlogget nå]

Det er nok det jeg også kommer til å gjøre nå - drifte sakte men sikkert fra de. Jeg syns det er så utrolig dårlig gjort og jeg trodde bedre om de enn dette.

Så du vil egentlig ikke anbefale å gjøre det? Jeg har ikke nevnt noe til de hva jeg syns om det, for hva skal man egentlig si? Vil ikke skrive f eks på melding: Så koselig av dere å invitere meg med også! Selv om det er det jeg tenker... Veldig koselig det, å ekskludere meg! Liksom, går det ikke an å være tre sammen?

Så det er en dårlig teknikk, å drifte fra de uten å si noe? Jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre nå. For det første vil jeg ikke miste de to venninnene mine, men samtidig så er jeg så skuffa og såret nå at jeg ser ikke på de som noen venninner heller. Jeg mister litt - hva skal jeg kalle det - ikke respekt for de, men jeg likte de bedre før enn nå for å si det sånn. Dårlige venninner det der.

[Gjest Gjest]

Men... folk må vel få lov til å like hverandre og treffes av og til uten å ta med alle felles venninner eller de som førte dem sammen? Vennskap er dynamiske og noen ganger har man behov for eller lyst til å til å treffe bare én. Man kan heller ikke gjøre så mye med kjemi, liker man noen godt bør man nesten få lov til å utvikle det vennskapet uavhengig av andre.

Samtidig er det jo bra å være inkluderende, og å finne på ting sammen med alle de som hører til en vennegjeng. Jeg synes ikke det høres bra ut at det virker som venninna di kanskje lyver for deg angående hva de gjorde i helga, og ville også blitt såret over det.

[Gjest Utlogget nå]

Men det jeg mener er at de kunne jo invitert meg også og ikke bare treffes de to og kutte meg helt ut da. Jeg har ikke gjort noe dårlig mot de, men det virker som at de begge to har kutta meg helt ut.

Hun løy da hun skrev at hun ikke hadde vært der og snakka med samboeren min.

Hun løy ikke da hun fortalte at hun hadde vært på besøk hos henne. Men det overrasker meg at jeg aldri blir spurt lengre om å bli med på noe. Jeg trenger nye venninner nå. Får ikke særlig lyst til å bruke tid på noen som ikke er ekte og som bare gir blaffen i meg. Jeg mener man må både gi og ta i et vennskap, og dette er tydleigvis ikke noe vennskap.

[Gjest Gjest_Lala_*]

Det høres jo ikke koselig ut og hvertfall ikke nå, når du er veldig opptatt av tanken på at de ikke inviterer deg.

Men jeg vil anbefale deg å faktisk glemme den tanken der litt å tenk åver hva som er godt med de begge- på hver sin måte, og invitere de begge to til deg på besøk og fortsette som før

Opplevde noe lignende, ble litt små furtete, men skjønte jo at de enda var venninner av meg selvom de to kom driiit godt åverens! Man burde være glad for det...

Nå er de fortsatt veldig gode venner, men jeg ser på de som gode venner fortsatt.

Du må huske på at selvom du presenterte de, er det noen som er bedre venninner enn andre- noen bare passer bedre sammen. Og du må la disse to være gode venner!

[Gjest Kaya83]

Men sender du noen ganger melding først og spør hva som skjer feks? Du kan jo ikke bare sitte hjemme på ræva og forvente at de skal invitere deg med på alt, du må jo ta litt intiativ selv også...

[Gjest Gjest]

Men forlanger du sms hver uke for at du skal kalle de venner? Hos meg går det mpneder og år mellom kontakt på flere av mine gamle og nye nyere venner.

[Gjest Gjest]

Enig med personen åver som sier at du burde kunne være venn med de selvom de kommer bedre åverens! Jeg har en veldig god venninne, og mange andre gode venninner, og noen som er mer bekjente/venner som er venner på andre måter enn av interesse med at man bryr seg om de og liker de som personer

Får håpe du finner andre venner du kommer bedre åverens med. Men tar du kontakt selv? Vil også bare fåreslå av du inviterer dem med på noe

[Gjest Gjest]

Jeg synes jo at det er litt dårlig gjort av venninnene dine å være så mye sammen nærmest bak din rygg. Voksne mennesker skal klare å omgåes mer enn én omgangen.

Men har det ikke vært et problem siden tidenes morgen da - at tre jenter skal henge sammen? Da jeg var liten, var det umulig for tre stykker å være sammen på en gang, da ble det alltid krangling og en ble holdt utenfor. Tydeligvis er det noe som ikke går over. Dumt.

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg tatt det opp med dem på en eller annen måte. Det trenger ikke å virke teit at du gjør det, men de må jo skjønne at du begynner å lure på hva det er som er skjedd.

Lykke til!

[Gjest Utlogget np]

Vel, det er ikke så lett å foreslå å finne på ting, når jeg nesen aldri mer hører fra de. Jeg sendte hun ene venninna melding idag og spurte om de selger strømper på jobben hennes, da jeg ser etter noe i god kvalitet. Også spurte hvordan det går med henne og fortalte at jeg er hjemme fra jobb idag fordi jeg er syk idag. Har venta i hele dag på svar, men hun har ikke svart i det hele tatt. En god venninne svarer på sms-er og ønsker venninna si god bedring i det minste. Hun andre prøvde å ringe meg på fredag, men da satt jeg på jobb så jeg ringte henne opp etterpå men da svarte hun ikke. Da sendte jeg henne melding om at jeg var på jobb da hun ringte. Men fikk intet svar. Sist gang jeg foreslo noe og inviterte hun ene, så var hun så sliten i beina etter jobb at hun ikke orka gå lange veien hjem til meg - må legge til at i sakte gange tar det tyve minutter å gå. Det går busser også. Hun andre var opptatt sist jeg inviterte henne hjem, men ville ringe meg mandagen etter for å gå på cafe. Jeg hørte aldri fra henne den mandagen. Føler meg så left outside alone! Jeg ønsker det beste for mine venninner, mens jeg føler det som at de bare driter i meg.

[Gjest Gjest]

Det høres jo ganske dårlig gjort at venninnene dine forteller åpent at de har møttes uten å ta deg med. Som om de gnir det inn for deg. Veldig merkelig oppførsel synes jeg. Hadde det vært meg hadde jeg blåst en lang marsj i dem og gjort alt for å skaffe meg nye venner. Du fortjener bedre!

[Gjest Gjest]

Men man vet aldri - det kan være en eller annen liten ting du ikke vet om som disse jentene har hengt seg opp i. Kanskje du har sagt eller gjort noe så de har blitt fornærmet, og så tør de ikke si noe direkte. Det kan kanskje ha skjedd en misforståelse. Så jeg ville kanskje tatt det opp direkte, først med den ene. På en rolig og vennlig måte, og si at du har merket at det er mindre kontakt mellom dere, og at du lurer på om du har gjort eller sagt noe som har fornærmet henne. Da må hun jo gi deg et svar i det minste.

[Gjest Utlogget nå]

Ja, det er det jeg vurderer å gjøre, ta kontakt med den ene og spørre henne litt forsiktig hva det egentlig er som foregår.

For eksempel idag, fikk jeg svar til slutt på sms, men det rare er at jeg sendte en melding til hun andre venninna der jeg skrev: Hei, hvordan går det med deg? Lenge siden sist! Like etter tikker melding inn fra den andre venninna, ikke henne jeg sendte den meldingen til men hun som jeg sendte melding til tidlig idag. Jeg hadde spurt henne om de hadde strømper til salgs i butikken hun jobber i. Så forteller hun på melding like etter at jeg har sendt melding til hun andre, som om de sitter sammen og på den måten indirekte viser meg det... Og der skriver hun at de ikke har pakket ut strømpene enda etter at butikken ble flytta... Hvor sannsynlig er det da. Virker virkelig som at d eunngår meg og jeg aner ikke hvorfor. Dette har skjedd før med hun ene, hun var venninne med ei jeg knapt kjente så vi møttes gjennom henne, og etter at hun og jeg ble mer og mer venner snakket hun mer og mer dritt om hun andre og hun kutta kontakten med henne. Jeg mista etterhvert kontakten med henne også, altså hun som "førte vårt vennskap sammen". Jeg lurer på om det er henne som kanskje er problemet. At hun driver og fører folk fra hverandre for å ha de mest mulig for seg selv, men hvor ondt er ikke det da? Jeg sitter her alene, som er spørsmålstegn og føler meg så alene og lei for jeg har ikke gjort noenting galt som jeg vet om iallefall. Ja, jeg trenger visst nye venninner, men hvor enkelt er det da... Nå har jeg bare samboeren og enkelte venninner bare. Jeg trenger flere.

[Chianty]

syndtes du skal gi opp begge to jeg... høres ut som et typisk veninne dilemma!

Vi er også 3 veninner som har kjent hverandre lenge, først hu ene også kom hu andre inn senere.

Nr1 maser hver dag og forventer at jeg skal stå på tåhev for henne bestandig, men med hus,heim,dyr,barn og jobb er det vanskelig.

Veninne nr 2 har også alltid mye å styre med, selv nr 1 har også barn osv.. men forventer at vi andre skal være der hele tiden.

Det er ganske stressende.

nr 1 & 2 går ofte ut sammen, ikke altid de spør meg, men har heller ikke tid.

Tror det er mange som har det slik. to er bra, tre blir surr.. slik har det alltid vært.

La dem heller holde på å heller vent til du blir kontaktet.

Skal du gå rundt å tenke på dette -snurrer hodet ditt seg!

Hva med å bli kjent med noen her inne, kanskje noen bor der du bor- man vet jo aldri

[Humleblomst]

Jeg synes helt oppriktig at voksne mennesker må kunne møtes uten "samtykke" fra den som introduserte dem. Og det at de forteller deg om det i ettertid trenger ikke å være fordi de ønsker å plage deg, men rett og slett fordi de ikke ønsker å sjule noe for deg, men samtidig er litt redd for at du vil bli fornærmet og dermed blir det litt klønete. Det virker som om det kan være mange tilfeldigheter her (men jeg har ikke lest tråden så nøye) blandet med at du er litt sjalu.

Vi er en veldig stor venninnegjeng, noe som resulterer i slike situasjoner titt og ofte. Noen i gjengen er mer frempå og søker mer kontakt en andre, og da er det lett å møtes. Noen i gjengen har en tendens til å ikke ha tid, prioritere alle mulige andre ting osv hver gang jeg spør om de vil finne på noe, og det blir ofte et fryktelig styr med masse runddans, endring av tidspunkt og forsinkelser når vi først møtes, så da trekker jeg meg oftere unna og ringer ikke alltid om det skal skje noe. Det er ikke alltid like gøy å bli møtt med "På fredag om en uke? Jeg kan ikke for jeg har lovet sambo å være hjemme da, kan vi ikke heller ta det lørdagen uken etter? Hvis ikke min tante kommer til byen da, forresten, for hun kommer kanksje. Men det er ikke sikkert..." Jeg mener ikke at det må være slik i din situasjon, men det finnes forskjellige grunner til at man ikke alltid blir inkludert, og om du aldri tar kontakt selv og er lite fleksibel kan det være en årsak.

Men er dette mennesker som virkelig ikke viser interesse for deg, og du har merket at de har endret seg overfor deg helt uten grunn, er det klart at det er snakk om dårlige venner. Men ikke fordi de møtes uten deg, isåfall må det være fordi de systematisk holder deg utenfor uten årsak. Og en eventuell årsak kan du bare finne ved enten å gå i deg selv, eller ved å snakke med dem. Og er de virkelige venner, vil det hjelpe å snakke om tingene. Det er jo ikke engang sikkert at de vet at du føler deg holdt utenfor.

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest gjennom tråden, har jeg en mistanke om at de straffer deg for noe (kanskje er de sjalu, du har sagt eller gjort noe galt, eller de bare ikke liker deg). Dette virker å være med overlegg. Har selv opplevd akkurat det samme, og vet at det kan være veldig tøft. Men sannheten er at du ikke trenger slike venner. De virker både selvopptatte og umodne. Skjønner at dette er veldig tøft akkurat nå, og at mange tanker surrer rundt i hodet ditt. Det blir som en vond sirkel man ikke kommer seg ut av, siden det er så mange ubesvarte spørsmål. Anbefaler deg å snakke med den venninnen du står nærmest. Spør rett ut! Hun vil svare deg enten på den ene eller andre måten. Da vet du mer!

[Gjest Tigress]

Takk for at de minner meg på kvifor eg ikkje har venninner som kjenner kvarandre - det blir så mykje styr! Tusen takk!

[Gjest Utlogget nå]

Ja, jeg angrer på at jeg var inkluderende og lot de to bli kjent med hverandre. De er så forskjellige og jeg trodde iallefall aldri at takken var at de skulle kutte meg ut. Hun ene har tidligere kutta ut 3-4 venninner sånn helt uten videre og blitt kjent med nye gjennom de, så hvorfor skulle hun ikke gjøre det med meg. Men det er snakk om mennesker dette, ikke ting man bare bytter ut. Nesten så jeg får lyst til å printe ut denne siden og sende til begge to slik at de får lese. (Jeg skal selvfølgelig ikke gjøre det!)

Jeg har nå sletta numrene deres på min mobil så jeg skal ikke ta mer kontakt med de og heller vente til de eventuelt tar kontakt. Synd at det ble sånn - litt av årsaken er vel at jeg jobber kun kvelder og dermed har kun helgene til å møte de, jeg jobber til halv tolv hver eneste kveld. Og dette vet de, men de ringer aldri i helgene lengre. Jeg bare håper de ikke sitter der og syns dårlig om meg eller at hun ene finner på noe tull og lyver om meg. Hvem vet. Jeg begynner jo å lure på hva for noe galt det skal være.

Ja, jeg ønsker meg nye venninner. Noen som er ekte og som en kan ha det hyggelig sammen med. Savner å gå på cafe og shoppe og slike ting sammen med venninner og ikke bare med sambo og familie...

[Gjest Pia 30.08.08]

Må si at dette ble litt for ungdomsskolen for meg altså.

Hvorfor i alle dager kan ikke du invitere begge over en kveld istedet for å sitte å surmule fordi noen som du har introdusert for hverandre har det moro sammen?