Kommer jeg aldri til å finne en som er verd å elske?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, for tankegangen er litt surrete akkurat for øyeblikket. Jeg er godt voksen, og savner sårt å finne en snill og god mann. Er lutlei av sjekkestedene, nettdating. Når jeg ser på min vennekrets, føler jeg et stikk av sjalusi, for samtlige venninner har funnet seg kjekke, reale menn som elsker dem, og de er tilsynelatende lykkelige. Mens jeg er ennå single, og er blitt såret etter å ha vært sammen med menn som er utro, lyver eller prioriterer alt mulig annet fremfor meg.

Er vel ganske deppa for tiden. Riktignok har jeg en flott jobb og karriere som jeg elsker, fin leilighet og utad gir jeg inntrykk av å være vellykket. Men jeg savner en god, snill mann. En som stiller opp for meg, som jeg kan føle meg trygg på, og som vil noe mer enn bare uforpliktende sex. Jeg har så mye flott å gi, men finner ingen som vil ha det.

Som nevnt, er jeg blitt skuffet og såret i livet, og beskytter seg selv ved å være overfladisk og redd for å binde meg.

Alle mine venner syns jeg er den rasende festlige, vittige jenta som "lever livet", men sannheten er at jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg er så desperat etter å bli elsket, og all denne morsomheten og vellykketheten er bare en patetisk front..

[Pipette]

Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, for tankegangen er litt surrete akkurat for øyeblikket. Jeg er godt voksen, og savner sårt å finne en snill og god mann. Er lutlei av sjekkestedene, nettdating. Når jeg ser på min vennekrets, føler jeg et stikk av sjalusi, for samtlige venninner har funnet seg kjekke, reale menn som elsker dem, og de er tilsynelatende lykkelige. Mens jeg er ennå single, og er blitt såret etter å ha vært sammen med menn som er utro, lyver eller prioriterer alt mulig annet fremfor meg.

Er vel ganske deppa for tiden. Riktignok har jeg en flott jobb og karriere som jeg elsker, fin leilighet og utad gir jeg inntrykk av å være vellykket. Men jeg savner en god, snill mann. En som stiller opp for meg, som jeg kan føle meg trygg på, og som vil noe mer enn bare uforpliktende sex. Jeg har så mye flott å gi, men finner ingen som vil ha det.

Som nevnt, er jeg blitt skuffet og såret i livet, og beskytter seg selv ved å være overfladisk og redd for å binde meg.

Alle mine venner syns jeg er den rasende festlige, vittige jenta som "lever livet", men sannheten er at jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg er så desperat etter å bli elsket, og all denne morsomheten og vellykketheten er bare en patetisk front..

Hvor gammel er du da?

[Chianty]

Klart han kommer ... tålmodighet snuppa

[Gjest men]

Alle mine venner syns jeg er den rasende festlige, vittige jenta som "lever livet", men sannheten er at jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg er så desperat etter å bli elsket, og all denne morsomheten og vellykketheten er bare en patetisk front..

Hvorfor ikke betro deg og be om råd? De har sett forholdene dine utenfra, og kan gjerne se fellestrekk hos de mennene du finner, men ikke burde stole på. Kanskje de har gode tips?

[BlåHimmel]

Klart du kommer til å finne den rette mannen! Kan det være at du på en eller annen måte har falt inn i et mønster hvor du faller for men som ikke er noe å satse på i det lange løp? Kanskje mennene til venninnene dine har noen kjekke, single kompiser de kan introdusere deg for?

Klem til deg!

[Gjest Gjest_cec_*]

Hei.. Kjenner meg igjen. Ikke i alt selvfølgelig, men endel. Det er så vondt.. Og tida står jo ikke stille heller.. Jeg ønsker deg masse masse lykke til. Jeg vet hvordan det føles!

[girlnextdoor]

Det der høres sååå utrolig kjent ut! Jeg tror det er ditt mønster jeg i mennene du faller for som det er noe galt med. Også hjelper det ikke akkurat på å gi for mye av seg selv alt for tidlig, noe mange kvinner gjør feil. Kanskje du har blitt så "desperat" at det merkes når du blir kjent med en ny mann? ikke for å være frekk altså, men tenk på det.. Menn er jegere som liker å jakte..og de vil ikke ha en jente som står klar når den første og beste passerer. Du finner han ..garantert.. er litt romantisk på den måten når det kommer til å ha tro på kjærligheten jeg serru. Og når du først finner drømmemannen kommer du til å sette ordentlig pris på han for da har du ventet og hatt en savn, da blir det stas med kjæreste kan jeg tenke meg:)

[Gjest TS]

Det der høres sååå utrolig kjent ut! Jeg tror det er ditt mønster jeg i mennene du faller for som det er noe galt med. Også hjelper det ikke akkurat på å gi for mye av seg selv alt for tidlig, noe mange kvinner gjør feil. Kanskje du har blitt så "desperat" at det merkes når du blir kjent med en ny mann? ikke for å være frekk altså, men tenk på det.. Menn er jegere som liker å jakte..og de vil ikke ha en jente som står klar når den første og beste passerer.

Hei. Takk for svar. Tror du har rett akkurat her. Skulle tro jeg visste bedre, da jeg begynner å trekke på årene! Skal virkelig prøve å ikke være så tilgjengelig/overivrig, neste gang en kar viser meg interesse. Kankje problemer ligger nettopp her?