Overta omsorgen for ett barn

[Gjest Venninne til tante]

Min venninne ønsker og overta omsorgen for sin søsters barn på 11 år.

Barnets mor ruser seg. Hun har innsett at hun ikke er en god nok omsorgsperson for sitt barn. Barnet har derfor etter eget ønske flyttet til sin far.

Det er dessverre vist seg at barnets far ikke har evnen til og følge opp sitt barn på en skikkelig måte (m.a. barnets hygiene og leksearbeid). Han er heldigvis en far som vil sitt barn det beste. Han vurder derfor og gi fra seg omsorgen til søsteren til barnets mor.

Barnet ønsker og flytte til sin tante.

Barnets tante ønsker og overta omsorgen. Hun er enslig, i fast jobb og mor til ett barn på 8 år. Dette barnet er 49% hos sin far etter samlivsbrudd. En ordning som har fungert knirkefritt. Åtteåringen er ett veldig harmonisk barn.

Spørsmålet er: Hvordan gjøres dette rent praktisk?

Barnets mor og far vil frivillig skrive under på ett dokument som gir barnets tante omsorgsretten. Men hvordan formuleres det og ikke minst, hvem skal ha det tilsendt/levert? Det enkleste hadde nok vært og kontakte barnevernet. Men både mor, far og tante er bekymret for at barnevernet da vil overta ”styringen” og plasserer barnet i fosterhjem

[Gjest Gjest]

Min venninne ønsker og overta omsorgen for sin søsters barn på 11 år.

Barnets mor ruser seg. Hun har innsett at hun ikke er en god nok omsorgsperson for sitt barn. Barnet har derfor etter eget ønske flyttet til sin far.

Det er dessverre vist seg at barnets far ikke har evnen til og følge opp sitt barn på en skikkelig måte (m.a. barnets hygiene og leksearbeid). Han er heldigvis en far som vil sitt barn det beste. Han vurder derfor og gi fra seg omsorgen til søsteren til barnets mor.

Barnet ønsker og flytte til sin tante.

Barnets tante ønsker og overta omsorgen. Hun er enslig, i fast jobb og mor til ett barn på 8 år. Dette barnet er 49% hos sin far etter samlivsbrudd. En ordning som har fungert knirkefritt. Åtteåringen er ett veldig harmonisk barn.

Spørsmålet er: Hvordan gjøres dette rent praktisk?

Barnets mor og far vil frivillig skrive under på ett dokument som gir barnets tante omsorgsretten. Men hvordan formuleres det og ikke minst, hvem skal ha det tilsendt/levert? Det enkleste hadde nok vært og kontakte barnevernet. Men både mor, far og tante er bekymret for at barnevernet da vil overta ”styringen” og plasserer barnet i fosterhjem

Kan du ikke ringe og spørre BV sånn på generelt grunnlag, anonymt?

[Gjest Venninne til tante]

Kan du ikke ringe og spørre BV sånn på generelt grunnlag, anonymt?

Etter samråd med min vennine gjorde jeg det for ett par dager siden. Hverken barnet, mor eller far bor i min kommune. Ingen av dem kan dermed kobles til meg. Barnets mor bor i min kommune, men det er ingen direkte forbindelse som barnevernet evnt. vil se. Oppga da mitt navn og hadde en halvtimes samtale med barnevernsvakten.

Hun ønsket først og fremst at min vennine skulle levere inn en bekymringsmelding til BV i barnets hjemkommune. Det er foreløpig ikke aktuelt. Av flere grunner. Den ene er at i øyeblikket er hun og barnets far "på samme lag". Hvis barnevernet dukker opp pga. hun har levert bekymringsmelding, tviler jeg på at de er det lenger. Det andre er som sagt at alle de involverte er redd for at BV overtar styringen og at barnet havner i fosterhjem.

Hun foreslo som alternativ at de involverte kunne ta kontakt med familierådgivningskontoret. Men det kontoret har også direkte samarbeid/kommunikasjon med BV. Og da dukker faren for fosterhjem opp igjen.

Heldigvis er ikke dette en akutt omsorgssvikt. Barnet vil sannsynligvis ta mindre skade av og være hos faren ett par uker til framfor og havne i fosterhjem. Misfjorstå meg rett. Fosterhjem kan være ett virkelig godt alternativ, men i dette tilfellet er det ett familiemedlem som barnet har veldig god kontakt med OG ønsker og bo hos som vil overta ansvaret for h*n.

Tror det lureste for min vennine kan være og kontakte en advokat??

Er det ingen som har vært oppe i en tilsvarende situasjon?

[Tiit]

Har ikke tid til å skrive så omstendig nå.

Dette er en situasjon hvor barneverntjenesten bør kobles inn. Barnet trenger en annen omsorgsbase, foreldrene innser dette selv, og har til og med et godt plasseringsalternativ klart innen familien. Det kalles familieplassering. Barneverntjenesten skal i alle tilfeller hvor barn ikke kan bo hos sin mor og far, vurdere om det er personer i barnets familie og nettverk som kan være fosterhjem for barnet.

Mor eller far bør kontakte barneverntjenesten selv og legge frem situasjonen. Det regnes som ei melding, som er inngangsbilletten til barneverntjenesten. Så vil barneverntjenesten i lag med foreldrene og barnet se på hvilke tiltak som vil være til barnets beste.

Foreldrene kan også orientere barneverntjenesten om at de foretar ei privat plassering, og kan få råd og hjelp i forhold til hvordan ordne det praktiske, økonomiske og juridiske rundt ei slik ordning.

Kort sagt: Det kan ende med at barneverntjenesten plasserer barnet hos tanten som ei frivillig fosterhjemsplassering der barneverntjenesten følger opp med økonomisk hjelp til tanten og barnet, samt at de følger opp barnets situasjon og utvikling. Eller de kan ende opp med å registrere at foreldrene foretar ei privat plassering, uten at det medfører noen tiltak som helst fra barneverntjenesten.

[Gjest gjest nå]

Dette står i barnevernloven vedr familieplassering.

§ 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.

Når et barn blir plassert hos andre på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for det, kan barneverntjenesten kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn to måneder, jf. § 4-22 annet ledd. Grunnlaget for å gjøre et slikt krav gjeldende er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Reglene for undersøkelser etter § 4-3 skal også følges i disse tilfeller.

Krav om godkjenning gjelder ikke når barnet er over 15 år, når plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling.

Når barneverntjenesten får opplysning om plassering etter første ledd skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder § 4-3 annet, tredje og fjerde ledd. Undersøkelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er nødvendig.

Jeg ville tatt kontaktet advokat som har peiling på familierett og tatt det derfra.