Savn og drømmer

[Gjest Gjest_Trist_*]

Mistet deg for noen år tilbake, du betydde mye for meg, jeg tror ikke visste hvor mye jeg satte pris på før han brått ble revet bort fra oss, men vil du skal vite at du var en

Det skjedde så fort, på få sekunder var det over Heldigvis for din del, du slapp å ha det vondt!

Det siste året du levde så vi hverandre ikke så ofte, av den enkle grunn at du var utenlands, men vi holdt kontakten på MSN...

Jeg tenkte masse på i ettertid, at jeg skulle ønske jeg hadde gjort ting sånn og sånn så hadde du kanskje visst hvor glad jeg var i deg, for jeg sa det ikke rett til deg at jeg var det, men håper du visste likevel!

Fra du kom hjem fra utlandet til du ble borte snakket vi sammen en gang, og gav hverandre en god, god klem!! Den klemmen kan jeg gjenleve den dag i dag, det var en skikkelig bjørneklem og jeg er veldig glad for at vi fikk den klemmen før du ble borte.

Vi har mange minner sammen, helt fra vi var små, og de er gode å ha når savnet blir større enn vanlig. Og større enn vanlig er savnet etter deg når jeg drømmer om deg. Drømmene er så virkelig, at får jeg en klem i drømmen og jeg våkner og skjønner at nei, du er død så får jeg et søkk i magen og savner deg ekstra, ekstra masse. Disse drømmene er gode og vonde på en gang, men aller mest gode for jeg minner deg på en god måte og du er liksom mer nær meg på den måten!

Savnet kommer alltid til å være der, du var så god mot alle og det var et stort tap for oss alle å miste deg. Jeg lever videre med minner, gleder og savnet og lever i håpet om at vi en gang sees igjen og vi kan gi hverandre en god klem igjen!

Tenker masse på deg kjære venn!

[Gjest Gjest_Trist_*]

Det er meg, trådstarter.. Noen andre som føler det slik...?