jeg vil gifte meg

[Gjest bryllupsdrømmer]

Jeg har så lyst til å gifte meg med mannen i mitt liv. Men han vil ikke gifte seg. Han sier han ikke ser grunn til å være gift. Man lever jo sammen like godt for det.

Han sier at det er ikke det å være gift som han er redd for men selve bryllupsfesten. Men jeg har jo sagt til han at vi godt kan reise bort eller noe lite. Men han frir jo aldri.. Og jeg vil ikke fri. jeg er litt gammeldags sånn. Han har forresten sagt at han ønsker å leve resten av livet med meg.

Noen andre som har det likedan?

[Jade]

Hvis han ikke ser noe grunn til å gifte seg, men ikke i mot å være gift, så ser jeg ikke helt for meg at han kommer til å ta initiativ for å gifte seg.

Dropp tradisjonene og fri til han, og lov han en bryllupsdag uten bryllupsfest.

[AnetteR]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men kanskje du kan ta tiden til hjelp? Mitt inntrykk er at gutter føler det er på tide med giftermål, barn og så videre litt senere enn jenter. Gjerne da kompisene kommer i gang....

Men en ting som virkelig kan føre til at gutter får slike ting i vrangstrupen er mas. Så ikke ta opp temaet giftermål gang på gang om han virkelig ikke vil.

Eventuelt sette deg ned å snakke med han om det. Spørre om han, for din del, kan høre på dine tanker om dette. Om han ikke føler for frieri-forlovelse delen synes jeg virkelig du bør la han slippe. Det viktigste for deg bør være å få lmuligheten til å gifte deg med mannen din, og da bør du være villig til å finne et kompromiss mellom dine og hans ønsker.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men kanskje du kan ta tiden til hjelp? Mitt inntrykk er at gutter føler det er på tide med giftermål, barn og så videre litt senere enn jenter. Gjerne da kompisene kommer i gang....

Men en ting som virkelig kan føre til at gutter får slike ting i vrangstrupen er mas. Så ikke ta opp temaet giftermål gang på gang om han virkelig ikke vil.

Eventuelt sette deg ned å snakke med han om det. Spørre om han, for din del, kan høre på dine tanker om dette. Om han ikke føler for frieri-forlovelse delen synes jeg virkelig du bør la han slippe. Det viktigste for deg bør være å få lmuligheten til å gifte deg med mannen din, og da bør du være villig til å finne et kompromiss mellom dine og hans ønsker.

Trådstarter her.

Jeg er 27 og han er 31. Vi har vært sammen i 10 år. Vi har snakket om dette for noen år siden og jeg prøver å ikke mase på han om dette da jeg vet at sånt kan virke veldig avskekkende på mannfolk. Men hver gang vi er i bryllup til venner og kjente så blir det bestandig spørsmål om vi er neste og når er det vår tur. Han svarer da også at han aldri skal gifte seg og jeg sitter der like skuffet...

Men en annen ting jeg syns er så rart er når vi snakker om å få barn så ønsker han å døpe barna selvom han ikke er kristen og det ikke betyr annet for han enn at det er tradisjon. Hvorfor kan ikke bryllup og så være tradisjon for han?

Ikke er han spesielt utsatt for skilsmisser rundt seg heller. Foreldrene hans har et veldig lykkelig ekteskap.

Fri til han gjør jeg hvertfall ikke, for da svarer han nei.

Ja,ja jeg får vel bare vente enda litt til da. Syns jeg har vært ganske tålmodig i noen år nå. Men selvfølgelig er jo det viktigste at han vil være sammen med meg -gift eller ugift.

[la novia]

Dette er ikke et råd, men en kommentar på hvordan jeg selv ville tenkt og følt hvis jeg var i din situasjon (har delvis vært det, er nå lykkelig forlovet)

Du skriver at han ikke ser noen grunn til å være gift, men samtidig at det han er redd for, er selve bryllupet og ikke det å være gift.

For å ta det enkleste først: Jeg har stor forståelse for at folk ikke lnsker en storslagen fest. Hvis det viktigste for deg er å være gift, bør du altså la mannen bestemme denne delen og evt rømme til utlandet eller bare være dere to på et kontor. Så til det vanskelige: Han ser ikke poenget med å være gift. Her ville jeg prøvd å få ut av ham akkurat hva han mener med det, og fortalt ham at selv om han ikke ser noen fordeler med det, så finnes det faktisk praktiske årsaker som gjør det positivt å være gift (juridiske forhold), særlig hvis man skal ha barn, og dessuten - det viktigste - at du har et sterkt ønske om det! Selv om han ikke ser poenget, kan han kanskje forstå at det er et poeng for deg - og det er vel viktig for ham at du er lykkelig? (Ikke kritikk av mannen din, altså - bare et ledd i argumentasjonen...) Uansett ville jeg satt meg ned og snakket grundig om dette, slik at han virkelig skjønner hvor viktig dette er for deg. Man kan godt si at det viktigste er å holde sammen - men det kan man da gjøre selv om man er gift

Lykke til!

Endret 15. september 2008 av la novia

[Gjest AnneShirley]

Det høres ikke ut som det er så veldig realistisk å vente på at han skal fri. Så var jeg deg ville jeg bestemme meg for hva som er viktigst: å bli gift eller å "slippe å fri".

[Gir]

Ikke en lett situasjon dette. Enig med de over at du bør sette deg ned og snakke skikkelig med han om de juridiske fordelene med å være gift. Spesielt for han som er mann hvis dere får barn sammen. Og fortell han at det er viktig for deg med den tryggheten et ekteskap fører med seg.

Kanskje han ikke har tenkt over fordelene? Kanskje foreldrene hans er skilt, slik at han ser at et ekteskap heller ikke behøver å fungere?

Jeg syns heller ikke (ærlig talt) at det er noen grunn til å være noe mer tålmodig nå, etter 10 (!) år! Dere har vel bevist at forholdet fungerer, dere kjenner hverandre ut og inn, og det betyr mye for deg å være gift, så da syns jeg han skal gi etter også.

Jeg var litt i samme situasjon selv før. Han så ikke grunnen til å gifte seg når vi har det så fint som samboere, men de juridiske fordelene snudde han litt. SÅ fridde jeg selv, og da ordna det seg. Nå drømmer han også om bryllupet, og gleder seg veldig til å være gift. Men selve bryllupet er ikke så viktig for han, bare det blir en god fest og mye god mat :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sagt til han at barn er uaktuellt før dere blir gift. Legg fokuset på de praktiske fordelene ved ekteskapet. Det er fremdeles slik at ekteskapet gir mer trygghet i forhold til arv og eiendom og om du er god nok til å være moren til hans barn så bør du også være god nok til å være konen hans

Les litt om ekteskap kontra samboerskap på nettet og finn noen gode grunner til hvorfor ekteskap er praktisk.Menn liker logikk og får han fakta servert på gullfat så kan det godt hende at det "plutselig" blir logisk for han.

[Gjest Gjest]

Samboeren min sa i ett år at han helst ikke ville gifte seg, men etter at vi var i bryllupet til en kompis av han ble han mye mer avslappet i forhold til det. Nå sier han at han ønsker å gifte seg likevel, men bare festen blir "vanlig" og ikke pompøs og voldsom.

Å være gift er for meg et kriterium for å få barn. Hadde vi ikke kunnet gifte oss hadde vi heller aldri fått barn sammen og jeg er derfor veldig glad for at han har kommet på nye tanker. Jeg tror det har litt med å gjøre at kompiser av han gjør det og han likte måten de hadde gjort det på (i forhold til et bryllup vi hadde vært i tidligere)

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sagt til han at barn er uaktuellt før dere blir gift. Legg fokuset på de praktiske fordelene ved ekteskapet. Det er fremdeles slik at ekteskapet gir mer trygghet i forhold til arv og eiendom og om du er god nok til å være moren til hans barn så bør du også være god nok til å være konen hans

Les litt om ekteskap kontra samboerskap på nettet og finn noen gode grunner til hvorfor ekteskap er praktisk.Menn liker logikk og får han fakta servert på gullfat så kan det godt hende at det "plutselig" blir logisk for han.

Trådstarer igjen

Nå har jeg sendt han en mail med link til denne linken.

Blir spennende å se hvordan han reagerer når han sjekker mail i kveld.

Når vi har snakket om å få barn så har jeg sagt noe sånt som "man skulle jo ha vært gift før man begynner å få barn" Men da lo han bare av meg å sa "var det et hint?" Så jeg er veldig usikker på om hvordan har tar dette.

[Gjest Gjest]

Jeg har så lyst til å gifte meg med mannen i mitt liv. Men han vil ikke gifte seg. Han sier han ikke ser grunn til å være gift. Man lever jo sammen like godt for det.

Han sier at det er ikke det å være gift som han er redd for men selve bryllupsfesten. Men jeg har jo sagt til han at vi godt kan reise bort eller noe lite. Men han frir jo aldri.. Og jeg vil ikke fri. jeg er litt gammeldags sånn. Han har forresten sagt at han ønsker å leve resten av livet med meg.

Noen andre som har det likedan?

Du har en fornuftig type.

[covergrl]

jeg skjønner at du ønsker å gifte deg, det er noe de aller fleste jenter drømmer om heeeele livet.. og når de endelig finner mannen de vil dele livet me så er det en skuffelse hvis han ikke vil gifte seg..

ser at du har sendt ham en mail, og jeg håper virkelig at linken der får han over på andre tanker.. men hvis ikke, er det virkelig så galt om dere ikke gifter dere..? dere har jo hverandre og vil dele resten av livet sammen..

men masse lykke til, ønsker dere begge en god fremtid- enten som gifte eller "bare" samboere..

[Gjest Gjest_pastor knut_*]

Trådstarer igjen

Nå har jeg sendt han en mail med link til denne linken.

Blir spennende å se hvordan han reagerer når han sjekker mail i kveld.

Når vi har snakket om å få barn så har jeg sagt noe sånt som "man skulle jo ha vært gift før man begynner å få barn" Men da lo han bare av meg å sa "var det et hint?" Så jeg er veldig usikker på om hvordan har tar dette.

Hvordan har det gått?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei.

Jeg tenkte jeg måtte skrive her igjen. Han reagerte faktisk ikke på mailen jeg hadde sendt han. Og jeg har prøvd å gi han mange småe hint. Men ingenting har fungert.

Men i dag snakket jeg endelig med han. Jeg har tenkt på det lenge men det har vært veldig vanskelig å åpne seg og si hva jeg følte. Men nå ikveld passet det. Jeg fortalte at jeg egentlig har ventet på frieri i flere år. Jeg spurte rett og slett om han aldri kunne tenke seg å gifte seg. Da svarte han: "det skal du jo ikke vite" med hemmlighetsfull stemme. Så det virket ikke som han ble skremt eller noe. Han sa at det var bra at jeg åpnet meg så han vet hva jeg går rundt å tenker på.

Jeg ble så glad da jeg hørte det. Nå føler jeg at jeg kan vente nesten et år på frieri før jeg blir utålmodig igjen Men håper det skjer i sommer

[Store My]

Lykke til!

[Gjest Grafica]

Om det drøyer, så kan du jo informere at han (correct me if Im wrong, dette er inntrykket jeg sitter med) ikke noen juridiske krav på barna dere evt. får om dere ikke er gift. Det er hvertfall hva jeg har hørt, MEN ikke ta det for god fisk, om noen vet bedre si gjerne ifra!

[Store My]

Om det drøyer, så kan du jo informere at han (correct me if Im wrong, dette er inntrykket jeg sitter med) ikke noen juridiske krav på barna dere evt. får om dere ikke er gift. Det er hvertfall hva jeg har hørt, MEN ikke ta det for god fisk, om noen vet bedre si gjerne ifra!

Så lenge han er oppført som far, eller kan bevise at han er far, har han juridiske krav på barna de evnt får.

Men du må jo gjerne minne han på hvor viktig det er for deg å gifte seg dersom han glemmer å fri.

Endret 24. februar 2009 av plingo

[Andale]

Ååå, jeg føler så med deg!!!

Jeg har også en utrolig treig samboer, og jeg er utålmodig... Vi har vært sammen leenge, og jeg har gått og ventet på frieriet like lenge

Min samboer sier han vil gifte seg med meg og alt det der, men han er redd for selve festen og all oppmerksomheten (sosialangst). Jeg har selvfølgelig sagt til han at vi ikke trenger noe stort i det hele tatt, bare jeg og han får en fin dag sammen. Men det tar fremdeles tid gitt..

Og mas hjelper ikke, han sier at hvis jeg maser kommer han hvertfall til å utsette det, fordi han vil gjøre det "av egen fri vilje", altså ikke føle seg presset. Og det er jeg forsåvidt enig i! jeg vil jo gjerne bli overrasket når det først skjer!

Jeg har satt et tidspunkt for meg selv; hvis han ikke frir innen da og da, så frir JEG!

Men jeg håper selvfølgelig at han frir innen "fristen" min. Har til og med gått så langt at jeg nærmest har truet han ved å si at jeg kommer til å fri hvis det tar mange flere år nå. Litt halvveis på tull da, men tror han skjønte greia.

Nå må ikke folk begynne å dømme meg som en gæærn jente som bare vil gå i hvit kjole! Vi har like mye lyst til å gifte oss begge to, klare for barn etter det osv. er bare det at han er treeeig med frieriet

Så vi er flere, TS

[Gjest Gjest]

Om det drøyer, så kan du jo informere at han (correct me if Im wrong, dette er inntrykket jeg sitter med) ikke noen juridiske krav på barna dere evt. får om dere ikke er gift. Det er hvertfall hva jeg har hørt, MEN ikke ta det for god fisk, om noen vet bedre si gjerne ifra!

Du burde seriøst sjekke kildene dine før du svarer på spørsmål som du ikke vet noe om.

[Hexagon]

Hvorfor må man absolutt bli fridd til/fri selv? Vi bare avtalte at vi vil gifte oss vi. Ingen fridde.