Trenger sårt råd

[Gjest Kattegjest]

Skriver på vegne av noen som har fått seg katt på 10mnd og ikke har internett enda. Katten har bodd i forsterhjem hvor den har blitt mer trygg etter å ha blitt plaget tidligere. Men er nå blitt en kjempe flott katt som er mye tryggere.

At en katt er litt forvirret og litt redd når den kommer til et nytt hjem er vel normalt. Og de nye eierne har latt den få tid og opplevd at den koser mye og begynner å bli tryggere. Men neste dag kan hun sitte under sofan hele dagen og være redd. Men viser ofte tegn på å være fornøyd og glad i det nye hjemmet selvom.

Så når man tenker "Kanskje hun ikke trives", gjør hun noe som å gå på rundtur til hver person og kose,male og stortrives igjen. Så vanskelig å vite om hun bare trenger mer tid...

De har også unger, som er snille med dyret. Men den yngste er 1år da. Hun er litt redd for de, men har også vist at "det er greit".

Eierne var forberedt på at de hadde valgt en slik katt, og føler at de trenger å prøve så godt de kan! Men vil ikke gi den en dårlig opplevelse heller...

Så alle råd eller tips kommer til å bli hørt

Er det noen som har triks på å gjøre katter trygge? Eller erfaring? Råd?

Hilsen katteglade mennesker

[Mrs. K]

Vi fik en voksen katt som hadde hatt det vondt. Det tok 3 måneder før han følte seg hjemme her.

[Gjest Gjest]

Hei!

Dette er jo litt vanskelig å svare på i og med at du ikke skriver hvor lenge de har hatt katten. Jeg lurer også på om den er ute, og på om den er alene mye på dagtid.

Rent generelt kan jeg si at sånt tar tid. Den bærer med seg mange traumer i sitt korte liv, bare det å flytte 3 ganger på 10 mnd. er jo nok til å gjøre den forvirret og utrygg.

Den vil nok gjerne bli en del av den nye familien, det viser den jo ved å komme og be om kos, men så tar utryggheten "overhånd" igjen, og den går og gjemmer seg.

Du skriver det er små barn i huset. Kan hende den ikke er vant til det, og at det i seg selv gjør den redd. Men må også huske på at katter trenger mye søvn, og liker å være litt for seg selv innimellom på et sted de kjenner seg helt trygg, og som bare er "deres".

Det at den vet at den har denne "retrettmuligheten", bidrar også til å gjøre den tryggere ellers.

Hva med å gi den et eget lite rom, om det er mulighet for det, der den kan føle seg helt trygg på at den får være i fred? Eller i den minste en egen "krok" på et rolig sted i huset (gjerne fysisk avskjermet). Eller hvis den nå liker å trekke seg tilbake under sofaen, så legg et mykt teppe der, og la det være "hans/hennes" sted, der ingen forstyrrer den. :søvn:

Men sett ikke maten på rommet/kroken dens. La den skjønne at den må komme ut til resten av familien for å spise. Derimot er det kjempeviktig at maten dens står på et rolig sted med lite "trafikk"! Det samme gjelder doen. Den må føle at når den vil hvile/sove så kan den gå dit og dit, og da får den helt fred, og at spiseplass og doplass er "dens steder", og steder der den ikke blir forstyrret.

Ellers tenker jeg at det virker som den har mange mennesker å forholde seg til på en gang nå i starten. Er det et av familiemedlemmene som er blitt litt mer knyttet til katten enn de andre og som kanskje er mer hjemme også?

Hva om dette mennesket tok seg ekstra av pus med kos og snakking nå i starten? Så kan de andre "introduseres" sånn litt etter litt.

Kanskje pus har nok med å forholde seg hovedsaklig til et menneske nå i begynnelsen? At det er den samme som gir den mat, koser mest, og at den blir trygg på akkurat denne stemmen. (Prating med puser kan ikke overvurderes! Hørselen er kanskje dens viktigste sans, og de er utrolig vare for stemmer og stemmebruk!) En trenger ikke være redd for at katten skal bli en "enmannskatt" resten av livet om en gjør det på denne måten. Resten av familien vil komme etter, og den vil etterhvert føle seg som en del av den.

Ellers er respekt for kattens egne grenser kjempeviktig for at den skal føle seg trygg. Katten "snakker" først og fremst med halen, og lærer man seg "halespråket" så unngår man mange misforståelser. Det er forresten også ganske interessant! Skal se om jeg finner en link med bilder til deg senere.

Det viktigste for de som har små barn å kunne, er å se når den har "fått nok" og blir irritert. Den begynner med å vifte fort ytterst på haletuppen (ender med besatt "slåing" av nesten hele halen, og tilslutt med fres, bit og klor...)

Men hvis den føler at de forstår det den "sier" og vil, og blir respektert for det, og i tillegg får MASSE kjærlighet, så blir dette en trygg og lykkelig katt!

Og hva er vel bedre enn det?

Hils de lykke til.

Klem Aurora

[Aurora M.]

Hei igjen!

Glemte å logge meg inn i sted jeg.. :gjeiper:

Her er en link jeg synes er fin om kattens halespråk: http://www.birmanett.no/kattens_atferd/halespraak.html

[Gjest TS]

Hei!

Dette er jo litt vanskelig å svare på i og med at du ikke skriver hvor lenge de har hatt katten. Jeg lurer også på om den er ute, og på om den er alene mye på dagtid.

Rent generelt kan jeg si at sånt tar tid. Den bærer med seg mange traumer i sitt korte liv, bare det å flytte 3 ganger på 10 mnd. er jo nok til å gjøre den forvirret og utrygg.

Den vil nok gjerne bli en del av den nye familien, det viser den jo ved å komme og be om kos, men så tar utryggheten "overhånd" igjen, og den går og gjemmer seg.

Du skriver det er små barn i huset. Kan hende den ikke er vant til det, og at det i seg selv gjør den redd. Men må også huske på at katter trenger mye søvn, og liker å være litt for seg selv innimellom på et sted de kjenner seg helt trygg, og som bare er "deres".

Det at den vet at den har denne "retrettmuligheten", bidrar også til å gjøre den tryggere ellers.

Hva med å gi den et eget lite rom, om det er mulighet for det, der den kan føle seg helt trygg på at den får være i fred? Eller i den minste en egen "krok" på et rolig sted i huset (gjerne fysisk avskjermet). Eller hvis den nå liker å trekke seg tilbake under sofaen, så legg et mykt teppe der, og la det være "hans/hennes" sted, der ingen forstyrrer den. :søvn:

Men sett ikke maten på rommet/kroken dens. La den skjønne at den må komme ut til resten av familien for å spise. Derimot er det kjempeviktig at maten dens står på et rolig sted med lite "trafikk"! Det samme gjelder doen. Den må føle at når den vil hvile/sove så kan den gå dit og dit, og da får den helt fred, og at spiseplass og doplass er "dens steder", og steder der den ikke blir forstyrret.

Ellers tenker jeg at det virker som den har mange mennesker å forholde seg til på en gang nå i starten. Er det et av familiemedlemmene som er blitt litt mer knyttet til katten enn de andre og som kanskje er mer hjemme også?

Hva om dette mennesket tok seg ekstra av pus med kos og snakking nå i starten? Så kan de andre "introduseres" sånn litt etter litt.

Kanskje pus har nok med å forholde seg hovedsaklig til et menneske nå i begynnelsen? At det er den samme som gir den mat, koser mest, og at den blir trygg på akkurat denne stemmen. (Prating med puser kan ikke overvurderes! Hørselen er kanskje dens viktigste sans, og de er utrolig vare for stemmer og stemmebruk!) En trenger ikke være redd for at katten skal bli en "enmannskatt" resten av livet om en gjør det på denne måten. Resten av familien vil komme etter, og den vil etterhvert føle seg som en del av den.

Ellers er respekt for kattens egne grenser kjempeviktig for at den skal føle seg trygg. Katten "snakker" først og fremst med halen, og lærer man seg "halespråket" så unngår man mange misforståelser. Det er forresten også ganske interessant! Skal se om jeg finner en link med bilder til deg senere.

Det viktigste for de som har små barn å kunne, er å se når den har "fått nok" og blir irritert. Den begynner med å vifte fort ytterst på haletuppen (ender med besatt "slåing" av nesten hele halen, og tilslutt med fres, bit og klor...)

Men hvis den føler at de forstår det den "sier" og vil, og blir respektert for det, og i tillegg får MASSE kjærlighet, så blir dette en trygg og lykkelig katt!

Og hva er vel bedre enn det?

Hils de lykke til.

Klem Aurora

Hei Aurora. Takk for svar:) Leste innlegget til de gjennom tlf, hehe.

Den har ikke vært der så lenge enda, og har ikke blitt sluppet ut enda. Det skal den få lov til når den er tryggere, men ikke altfor lenge. Tror det er positivt at den får gå ut litt.

Den er ikke mye alene, da hun er hjemme med 1åringen fortsatt. Men når de alle sammen er ute av huset, tror de at katten koser seg og kommer frem:)

Dette med at katten sier "nok" har de lært den ene ungen på 3år, men tar litt mer tid med 1åringen;) Men man er veldig nøye på de tingene der. Det er veldig viktig. Det er de "høye" lydene og "bråe" bevegelsene hun reagerer på, og blir redd for. Uvandt!

Det var kjempe lurt det du sa med at maten og doen er en plass, mens den har en plass hvor den vet at den får sove trygt.

Den har jo også mange å forholde seg til på en gang. Mye nytt! Det skal de tenke på.

Den halespråklinken har jeg vært på selv, har også en katt- hehe. (men liten erfaring med utrygge katter)

Igår da jeg besøkte de folka her var katten i sitt trygge lune, og kom og kosa og hadde "krøll" på halen. Halen rett og med en snurr på toppen, er ikke det glede? Men nå skal den være utrygg igjen. Mye frem og tilbake. Men takk for lure tips som kan brukes, godt å ha noe å forholde seg til når hun er så redd og man ikke skjønner hva som skal/kan gjøres.

Så jeg setter fortsatt pris på flere tips i tilfelle det finnes mer som kanskje hjelper!

TS

[Aurora M.]

Hei igjen!

Bare fint at en kan dele erfaringer med hverandre.

Jeg er ikke sikker på om det kom klart nok fram at doen og maten skal stå på forskjellige steder, men jeg tok det litt for gitt at de visste det. Men dette er altså veldig viktig.

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

Bare fint at en kan dele erfaringer med hverandre.

Jeg er ikke sikker på om det kom klart nok fram at doen og maten skal stå på forskjellige steder, men jeg tok det litt for gitt at de visste det. Men dette er altså veldig viktig.

Hvorfor er det viktig? Nå ble jeg litt Katten min har det i nærheta

[Gjest Tanita]

Hvorfor er det viktig? Nå ble jeg litt Katten min har det i nærheta

Det er vel for at det er uhygienisk å spise i nærheten av der man bæsjer. Min katt er iallefall veldig nøye og holder seg langt vekk fra doen når hun har bæsjet der - til det er blitt fjernet. Vi mennesker sitter heller ikke på do og spiser og det tror jeg ikke katter liker heller:

Jeg tok også til meg en katt som virket utrygg i begynnelsen og var veldig redd for høye lyder, men etterhvert har hun blitt mer og mer trygg. Ting tar tid.

[Aurora M.]

Hei!

Ja, nå spørs det jo hva "i nærheten" betyr, men i utgangspunktet vil jeg si at de iallefall bør stå et par meter fra hverandre. Logisk å forstå igrunnen, når man tenker på hvor renslige katter er. De liker i det hele tatt ikke å gjøre fra seg på sitt eget territorium. Det er også noe av grunnen til sinte naboer... Ute i naturen tisser og bæsjer de ikke engang på samme sted!

Det er jo ellers også ganske naturlig at de ikke liker å sitte å spise rett ved siden av doen sin. Det ville jo ikke vi ha likt heller! Deres iboende og sterke instinkter om renslighet er altså grunnen. Spise gjør de nok likevel, men de ville nok helst ha sittet et annet sted og spist.

[girlypai]

men de må ikke bli skuffa om den alltid vil være mer eller mindre nervøs eller opptre som redd i situasjoner hvor hun enten har dårige erfaringer med, eller hvor hun føler seg trua... det er noe man også bør være forberedt på.

katten vil kanskje aldri bli som andre katter som har hatt den grunnleggende trygghet de første månedene. (som er den viktigste)

jeg tok til meg en omplasseringskatt når den var 1 år. den var vant til å bli jaga, katte moren forlot han når han var liten baby og den ble funnet ute allene når han var en bite liten kattunge. de som tok han til seg hadde tre sant bernadshunder som han var svært redd for.. og han ble jaga av de andre kattene i nabolaget. han var ofte borte i flere dager og kom tilbake for å få mat og litt kos også stakk han igjen.. han var egentlig en villkatt pga den første tiden han levde ute allene..

når vi fikk han tok det kort tid før han slo seg til ro. han sov i flere dager i strekk... jeg og samboer hadde ingen barn elelr andre husdyr og vi bodde på et sted hvor det var mye natur og ingen andre truende dyr mot han. han var så og si bare inne i førsten.. men han hadde alltid de nervøse rykkene.. feks for alle lyder,og hvis vi begge var på kjøkkenet fløy han ut.. følte sikkert at rømmningsutveiene var mindre når vi begge var der inne.. men nå 1-2 år etter så har han endret atferd, han har blitt mer den villkatten har var før.. og er borte i flere dager i strekk og mer nervøs enn før (pga villkatt innstinktene) selvom han murrer og koser med oss.. men alltid på allertene for alle lyder! så han har fått et tilbakefall..

men det jeg skulle frem til var at det er ikke sikkert katten vil bli som "andre" katter.. så ikke bli skuffa over det.. men selfølgelig er det godt med forebyggende arbeid slik at han kan bli så trygg som han er kapabel til bli hos den nye fammilien

[Gjest TS]

men de må ikke bli skuffa om den alltid vil være mer eller mindre nervøs eller opptre som redd i situasjoner hvor hun enten har dårige erfaringer med, eller hvor hun føler seg trua... det er noe man også bør være forberedt på.

katten vil kanskje aldri bli som andre katter som har hatt den grunnleggende trygghet de første månedene. (som er den viktigste)

jeg tok til meg en omplasseringskatt når den var 1 år. den var vant til å bli jaga, katte moren forlot han når han var liten baby og den ble funnet ute allene når han var en bite liten kattunge. de som tok han til seg hadde tre sant bernadshunder som han var svært redd for.. og han ble jaga av de andre kattene i nabolaget. han var ofte borte i flere dager og kom tilbake for å få mat og litt kos også stakk han igjen.. han var egentlig en villkatt pga den første tiden han levde ute allene..

når vi fikk han tok det kort tid før han slo seg til ro. han sov i flere dager i strekk... jeg og samboer hadde ingen barn elelr andre husdyr og vi bodde på et sted hvor det var mye natur og ingen andre truende dyr mot han. han var så og si bare inne i førsten.. men han hadde alltid de nervøse rykkene.. feks for alle lyder,og hvis vi begge var på kjøkkenet fløy han ut.. følte sikkert at rømmningsutveiene var mindre når vi begge var der inne.. men nå 1-2 år etter så har han endret atferd, han har blitt mer den villkatten har var før.. og er borte i flere dager i strekk og mer nervøs enn før (pga villkatt innstinktene) selvom han murrer og koser med oss.. men alltid på allertene for alle lyder! så han har fått et tilbakefall..

men det jeg skulle frem til var at det er ikke sikkert katten vil bli som "andre" katter.. så ikke bli skuffa over det.. men selfølgelig er det godt med forebyggende arbeid slik at han kan bli så trygg som han er kapabel til bli hos den nye fammilien

Hei:)

Håper ikke at det går slik, for hun blir nok ikke lykkelig og kommer ikke til å trives godt der da. Pga unger og slike ting!

Hadde de vært rolige voksne hadde det vært noe annet...Så håper at ting kan jobbes med!

[Gjest]

Kattene mine tok jeg inn som kattunger og de har ikke blitt utsatt for noe som helst slemt før eller så lenge de har bodd her, men han ene er rett og slett redde for mennesker til tider. Om vi går mot han så løper han og gjemmer seg.. Broren hans er kjempesosial og de har levd sammen hele livet, men han ene er bare naturlig redd.

Men han kommer å koser innimellom såklart, og da er han skikkelig kosete, men er man brå eller tar man tak i han så løper han..

Men doen og maten burde stå et par meter unna hverandre ja. Er veldig få som liker å sitte og spise mat på do

Aller greieste er vel at doen er på badet mens maten er på kjøkkenet.

[Gjest Gjest]

Som de allerede viste, så er katten slik. Og da burde de gi den masse tid og prøve alt før de hvertfall gir seg