Brutt forlovelse betyr ikke slutten gjør det?

[Gjest Gjest]

Jeg har et lite desperat innlegg her. Meg og min samboer har vært forlovet i et år og to måneder nå, og ting går jo jevnt og trutt. Jeg vil ikke si at vi har problemer, vi elsker hverandre og koser oss sammen, og har det bra sånn egentlig, men nå begynner jeg å lure på om det er vits i for oss å være forlovet.

Jeg var i begynnelsen veldig skeptisk til forlovelse, fordi jeg aldri har hatt lyst til å gifte meg, og svarte derfor nei første gang han spurte. En måned senere, men en 6000kroners ring på fingeren ble vi enige om å forlove oss, for å ta bryllup når vi har lyst og råd til det.

Jeg har i det siste pratet litt om giftemål og sånn, da lysten til å bli gift faktisk har fristet veldig mye, men han er plent uinteressert... Han som var så ivrig etter å bli forlovet. Jeg har også pratet litt om barn(ikke at jeg vil ha det nå, jeg er bare 20!), og vi har alltid vært enige om at barn ikke er noe for oss forsåvidt. Men jeg ser på dette som litt "fjortistenking" vi hadde i begynnelsen av forholdet. Så jeg kunne tenke meg å få barn i slutten av 20årene egentlig, men han...Ja...Han er totalt uinteressert.

Han oppfører seg ofte på en måte som jeg opplever som veldig sårende. Om fredagene pleier han og kolleagene å ta seg en pils etter jobb, og mens han snakker åpent om alle de kollegaene som drar hjem tidlig fordi damen har spurt om det, sagt at de må komme tidlig hjem, så gjør de det. Men min...han er tydeligvis en sau som må følge etter til siste mann går hjem. Han har ingen evne til å reise seg opp og si; Sorry gutter, jeg skal hjem nå - lovet damen det", neida, han ringer meg han, og sier at han stikker på et vors eller på byn. Selv om vi har avtalt han ska komme tildlig hjem...

Jeg opplever dette som om han tenker at det ikke haster med å komme hjem til meg, fordi jeg er jo der alltid uansett(er ikke særlig mye ute, da jeg ikke har fått så mange venner her vi har flyttet)...

Jeg har ikke lyst å gjøre det slutt, men jeg føler at vi ikke skal være forlovet når vi ikke prioriterer hverandre riktig. Jeg lider også av depresjon og post-traumatisk stress, og går i terapi.

Problemet er at jeg bare er redd for at han vil ta det som at vi skal gjøre det slutt. For det ønsker jeg ikke, for kanskje jeg egentlig bare ønsker at han skal åpne øyenene opp, og innse at oppførselen det siste halve året har vært veldig....rart...

Men er det verdt å ta opp denne samtalen? Vil det ødelegge mye av forholdet vårt tror dere? Noen som har vært i samme situasjon? Vi kan jo inngå forlovelse igjen senere, det er jo ikke mer enn en ring på fingeren nå for tiden.

[Bomull]

Jeg ser ingen grunn til å bryte en forlovelse når du ikke ønsker å ende forholdet. Man kan være forlovet i evig tid om man skulle ønske det.

[Gjest ts]

Jeg ser ingen grunn til å bryte en forlovelse når du ikke ønsker å ende forholdet. Man kan være forlovet i evig tid om man skulle ønske det.

Men hvordan skal jeg få åpnet øynene hans? Hadde vi gått ut sammen, jeg kledd meg flott og fått oppmerksomhet fra andre menn ville kanskje skjerpet sansene hans, men da blir han bare sur...

[Bomull]

Det er ikke slik man fikser problemene i et forhold, du støter han bare bort.

Jeg har bare et råd: Snakk sammen!

[Gjest Gjest]

Jeg tror en brutt forlovelse er enten slutten eller starten på slutten.

Det vil være veldig vanskelig for deg å overbevise forloveden din om at du fremdeles vil være sammen med ham, men bare ikke forlovet med ham.

De negative sidene han har som forlovet med deg, vil han også ha uten ringen på fingeren... det vet han, og det vet egentlig du også.

Det du sier til ham når du sier at du ønsker å heve forlovelsen er at du ikke er sikker på at du godtar disse sidene ved ham.

Han kan til og med føle det ydmykdende at du først sa ja, for så å ombestemme deg noen måneder senere.

[Zelda!]

De signalene du sender ut ved å bryte en forlovelse er nok veien til slutten, ja.

Dessuten så bryter man ikke en forlovelse som en trussel fordi man ikke er fornøyd med oppførselen, man setter seg ned og forklarer situasjonen slik den er og slik man føler det.

[jenta82]

Tror dere forlovde dere alt for tidlig jeg da, men det er ikke mitt problem. Men å bare bryte forlovelsen nå kan hende kan ødlegge hele forholde.

Det viktigste i et forhold er å snakke sammen, har du noe du irriterer deg over eller blir såret av snakk med det snarest mulig. Det er nemlig ikke bra for forholdet at du sitter å grubler om det alene.

Jeg skjønner godt at du ikke liker at han kommer sent hjem hver eneste fredag, må være ganske kjipt for deg. Men vet han hva du mener om det?

[Eplekake]

Dessuten så bryter man ikke en forlovelse som en trussel fordi man ikke er fornøyd med oppførselen, man setter seg ned og forklarer situasjonen slik den er og slik man føler det.

Enig med denne. Du nevner også at du sliter med psykiske problemer. Det er ikke godt for deg men det er faktisk også en påkjenning for den du er sammen med. Jeg var deprimert i en periode for ca to år siden. Mannen min var flink til å hjelpe meg med å komme gjennom dagene og ta seg av meg, men han trengte en kveld i ny og ne for seg selv for å kobble ut litt og det forsto jeg kjempegodt.

[Gjest Miley]

Familieterapi? Trenger ikke ha barn for å få hjelp med forholdet.

[Gjest Tigress]

Eg trur det ville vore eit ganske sterkt teikn på at det var over dersom truloveden min braut ut...

[MarianneE]

Jeg ser ingen grunn til å bryte en forlovelse når du ikke ønsker å ende forholdet. Man kan være forlovet i evig tid om man skulle ønske det.

enig!

[Chianty]

Du beskriver her mitt forholdt til min mann.

Han var akuratt slik da vi ble forlovet.

Mannfolk har en tedens til å tro (vi skal liksom vite dette)

at dem skal ha den tiden de kan ed kamerater og øl, før dem setter seg til ro med "dama"!

Her tok det 4 år fra forlovelse til et barn kom til verden og 9 år til brulypet var i boks.

Du burde bare la mannen din være "barnet" i forholdet en stund til, så roer han seg nok!

Bruk masse tid på deg selv, unn deg litt "snadder" når han er ute, vis at du kan være deg selv uten at han er der.

Ikke gå i mot ham, men "gå med ham" de gangene han går ut!

Lykke til.. håper du finner ut av dette! Det kommer en saba bra tid, en dere må snakke sammen & stole på hverandre!