Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg har en bekjent som gjerne oppsøker prostituerte i utlandet på sine ferier/jobbreiser. Han er gift og konen vet faktisk om dette (er ikke sikker på hva hun egentlig synes om dette..).

Dette er ganske ny informasjon for meg og han vet ikke at jeg vet det. Det er ikke noe jeg kan ta opp med han heller. Dessverre må jeg forholde meg til denne personen ofte.

Jeg synes det å gå til prostituerte er kvinnefiendtlig, nedverdigende og jeg mener personer som oppsøker prostitusjon har et forferdelig menneskesyn, derfor synes jeg ikke noe om å måtte omgåes en slik person. Ekstra ille er det at han er gift. Men siden han ikke vet at jeg vet dette, må jeg oppføre meg helt normalt, noe jeg synes er vanskelig. Jeg kan ikke snakke med han om det.

Jeg kunne virkelig ønske at jeg ikke visste om dette... (Og hvorfor mener noen at det liksom "greit" å kjøpe sex i utlandet, men ikke i Norge?)

Tips, råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel egentlig ikke noe du har noe med, slik jeg ser det. Det er mellom han og hans kone. Det er min subjektive mening i alle fall.

Skrevet

Iløpet av et langt liv vil vi alltid komme borti personer som lever på en annen måte enn det vi selv syns er ok eller kan akseptere fordi vi har ulike verdigrunnlag, menneskesyn, ønsker og interesser og så videre..

Dette er jo ikke noe du har noe med å legge deg opp i, da.

Han har heller ikke valgt å fortelle deg dette selv, og da vet du vel egentlig heller ikke hvor sant dette er ?

Eller er det kona som har fortalt deg det ?

Om så skulle være sant, så vet jo hans kone om dette, så da får dette være en privatsak mellom de to involverte.

Hvordan du skal forholde deg til dette er jo ditt problem, og noe du må finne ut av.

Hva med å bare forholde seg helt nøytral og behandle han som hvem som helst annen bekjent ?

Skrevet
Det er vel egentlig ikke noe du har noe med, slik jeg ser det. Det er mellom han og hans kone. Det er min subjektive mening i alle fall.

Helt enig! Hadde jeg kunne velge, kunne jeg ønske at jeg ikke visste noe som helst om dette...

Jeg er enig med dere begge at det er hans liv og jeg ikke har noe med å legge meg oppi hvordan han lever livet sitt, men det er heller ikke det jeg har direkte problemer med (selv om jeg ikke synes noe om hans valg).

Problemet mitt er at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til han på en normal måte. Jeg synes det er vanskelig å føre samtaler med han, jeg synes det er vanskelig å smile og le med han og alle sånne type ting. Jeg føler meg så falsk og jeg føler at hele han er frastøtende. Jeg har rett og slett vansker for å i det hele tatt snakke med han - noe jeg dessverre må - ofte. :(

Skrevet
Jeg er enig med dere begge at det er hans liv og jeg ikke har noe med å legge meg oppi hvordan han lever livet sitt, men det er heller ikke det jeg har direkte problemer med (selv om jeg ikke synes noe om hans valg).

Jeg er enig i at du ikke skal legge deg borti dette slik lovgivningen er pr i dag. Nå vil imidlertid horekunderi i løpet av kort tid bli straffbart, enten dette er begått i Norge eller utenlands. Dersom han fortsatt oppsøker prostituerte etter at loven er vedtatt, må du anmelde ham til politiet. Det er viktig at slike handliger bringes frem i lyset og pådømmes. Det er likevel fare for at fengselsstraffen blir kortere enn ønskelig, så vidt jeg vet er ikke strafferammen bestemt ennå (skulle ikke forundre meg om de slipper unna med under 2 års fengsel i mange tilfeller).

Skrevet
Jeg er enig i at du ikke skal legge deg borti dette slik lovgivningen er pr i dag. Nå vil imidlertid horekunderi i løpet av kort tid bli straffbart, enten dette er begått i Norge eller utenlands. Dersom han fortsatt oppsøker prostituerte etter at loven er vedtatt, må du anmelde ham til politiet. Det er viktig at slike handliger bringes frem i lyset og pådømmes. Det er likevel fare for at fengselsstraffen blir kortere enn ønskelig, så vidt jeg vet er ikke strafferammen bestemt ennå (skulle ikke forundre meg om de slipper unna med under 2 års fengsel i mange tilfeller).

Det hadde ikke jeg gjort.

Skrevet

Jeg skjønner godt at ditt syn på personen forandrer seg etter å få greie på noe sånt, men dessverre er det lite man kan gjøre med det. Jeg har skummet gjennom tråden, og beklager om du allerede har sagt dette, men er det en du jobber med eller er det en venn på privatplan det er snakk om? Er det jobb det er snakk om så får man jo bare forholde seg til vedkommende på en profesjonell måte. Er det derimot en i vennegjengen hadde jeg hatt større problemer med å takle det selv i alle fall. Man velger jo i stor grad sine venner selv, og er det vanskelig for deg å omgås ham, så må man jo nesten bare la være.

Og når man ikke kjenner til alle sider av saken, så blir det vanskelig å si noe på det. jeg for min del hadde syntes mer synd på vedkommende enn forakt overfor ham.

:)

Skrevet
Det hadde ikke jeg gjort.

Hvorfor?

En som kjenner til eller har rimelig begrunnet mistanke om lovbrudd, er moralsk forpliktet til å melde gjerningsmannen til politiet. Når det attpåtil dreier seg om misbruk og overgrep mot kvinner som er blant de alvorligste forbrytelser og største problem i samfunnet, er det horribelt om noen kjenner til slik aktivitet og ikke anmelder vedkommende straks den nye loven er vedtatt. Menn som misbruker kvinner, hører hjemme i fengsel og ingen andre steder.

Skrevet
Hei!

Jeg har en bekjent som gjerne oppsøker prostituerte i utlandet på sine ferier/jobbreiser. Han er gift og konen vet faktisk om dette (er ikke sikker på hva hun egentlig synes om dette..).

Dette er ganske ny informasjon for meg og han vet ikke at jeg vet det. Det er ikke noe jeg kan ta opp med han heller. Dessverre må jeg forholde meg til denne personen ofte.

Jeg synes det å gå til prostituerte er kvinnefiendtlig, nedverdigende og jeg mener personer som oppsøker prostitusjon har et forferdelig menneskesyn, derfor synes jeg ikke noe om å måtte omgåes en slik person. Ekstra ille er det at han er gift. Men siden han ikke vet at jeg vet dette, må jeg oppføre meg helt normalt, noe jeg synes er vanskelig. Jeg kan ikke snakke med han om det.

Jeg kunne virkelig ønske at jeg ikke visste om dette... (Og hvorfor mener noen at det liksom "greit" å kjøpe sex i utlandet, men ikke i Norge?)

Tips, råd?

Jeg har et tips: Å si ifra gir deg ingen bonus. Din moralske harme bunner med 99% sannsynlighet ikke på et forståelsesproblem. Det er ikke din intelligens eller din forståelse, som gjør at du ikke liker prostitusjon og han syns det er greit. Derfor vil du heller ikke oppnå noe som helst annet enn å ventilere.

Derfor:

1. Hvor viktig er det for deg å ventilere.

2. Hvor vesentlig anser du ulempene som en konfrontasjon kan medføre.

En analytisk tilnærming bringer mer ro i "sjelen".

Skrevet
Jeg synes det å gå til prostituerte er kvinnefiendtlig, nedverdigende og jeg mener personer som oppsøker prostitusjon har et forferdelig menneskesyn, derfor synes jeg ikke noe om å måtte omgåes en slik person.

Tips, råd?

Jeg må også omgås en person som en jeg kjenner så begå et seksuelt overgrep mot noen, uten at det har vært anmeldt og rettsforfulgt. Personen vet ikke at den som så det, fortalte det til meg. Jeg vet heller ikke hvem overgrepet gikk ut over.

Jeg opptrer med normal høflighet, men er ikke interessert i noen mer personlig kontakt med vedkommende. Vi blir ikke venner, hadde jeg kunnet unngå personen hadde jeg foretrukket det.

Fattigdomsprostitusjon er heller ikke noe jeg kan respektere, og det er ikke bare hans kone som kan ha meninger om at han bruker andre slik, selv om det er hun som kanskje kunne forventet seksuell trofasthet fra ham.

Skrevet

Tusen takk for mange interessante svar.

Jeg må forholde meg til denne mannen i min fritid (samme fritidsaktivitet og annet), det er av ulike grunner vanskelig å kutte kontakten med han. Dessuten kjenner jeg hans kone, som ikke vil at han skal få vite at noen andre enn henne vet om dette her. Antakeligvis er det han som har tvunget henne til å holde kjeft om dette fordi det da vil være lettere for han å manipulere henne til å tilgi handlingene hans... Gang på gang..

Jeg blir nok nødt til å fortsette å late som ingenting, men samtidig prøve å distansere meg litt fra dette mennesket.

Skrevet
Hvorfor?

En som kjenner til eller har rimelig begrunnet mistanke om lovbrudd, er moralsk forpliktet til å melde gjerningsmannen til politiet. Når det attpåtil dreier seg om misbruk og overgrep mot kvinner som er blant de alvorligste forbrytelser og største problem i samfunnet, er det horribelt om noen kjenner til slik aktivitet og ikke anmelder vedkommende straks den nye loven er vedtatt. Menn som misbruker kvinner, hører hjemme i fengsel og ingen andre steder.

Ville du meldt ifra til politiet om (når) ei venninne kjører litt fortere enn farstgrensa også?

Ting er ikke så svart/hvitt, og å kjøpe sex av en prostituert er ikke nødvendigvis misbruk og overgrep.

Gjest GjestTrude
Skrevet
Når det attpåtil dreier seg om misbruk og overgrep mot kvinner som er blant de alvorligste forbrytelser og største problem i samfunnet, er det horribelt om noen kjenner til slik aktivitet og ikke anmelder vedkommende straks den nye loven er vedtatt. Menn som misbruker kvinner, hører hjemme i fengsel og ingen andre steder.

Man skal være temmelig Ottar-hjernevasket for å kalle kjøp av sex for misbruk av kvinner og en alvorlig forbrytelse. I likhet med våre naive lovgivere overser du at de fleste prostituerte selger sex frivillig. Ts bekjent har gjort noe moralsk forkastelig ved å bedra kona, ikke ved å kjøpe sex.

Skrevet

Kan du være helt sikker på at det ikke er ondsinnet sladder, siden du ikke har informasjonen fra hverken konen eller ham selv?

Skrevet
Kan du være helt sikker på at det ikke er ondsinnet sladder, siden du ikke har informasjonen fra hverken konen eller ham selv?

Det er konen som har betrodd seg til meg.

Skrevet
Ville du meldt ifra til politiet om (når) ei venninne kjører litt fortere enn farstgrensa også?

I prinsippet burde en hver lovovertredelse som oppdages, anmeldes. For mindre forseelser som blir vanskelig å bevise i ettertid, ex det å bryte fartsgrense en smule, gå på rødt lys etc., vil arbeidet med etterforskning bli så omfattende at det neppe vil la seg gjennomføre å gå alle saker etter i sømmene.

Jeg mener likevel at alvorlige forbrytelser, i hvert fall forhold som straffes med fengsel (inkl. grove fartsovertredelser), må meldes til politiet når de oppdages, selv om det er nære pårørende som er de skyldige. Den som ikke melder fra, risikerer å bli dømt som medskyldig.

Skrevet
I prinsippet burde en hver lovovertredelse som oppdages, anmeldes. For mindre forseelser som blir vanskelig å bevise i ettertid, ex det å bryte fartsgrense en smule, gå på rødt lys etc., vil arbeidet med etterforskning bli så omfattende at det neppe vil la seg gjennomføre å gå alle saker etter i sømmene.

Jeg mener likevel at alvorlige forbrytelser, i hvert fall forhold som straffes med fengsel (inkl. grove fartsovertredelser), må meldes til politiet når de oppdages, selv om det er nære pårørende som er de skyldige. Den som ikke melder fra, risikerer å bli dømt som medskyldig.

Tja, det er jo en vurderingssak, men man blir neppe dømt som medskyldig om en venn av deg kjøper sex i utlandet, og du unnlater å melde fra til politiet..

Skrevet
Tja, det er jo en vurderingssak, men man blir neppe dømt som medskyldig om en venn av deg kjøper sex i utlandet, og du unnlater å melde fra til politiet..

Nei, for dette vil jo ytterst sjelden bli oppdaget. Jeg synes likevel at en (når loven er vedtatt) har en moralsk plikt til å melde fra til politiet om en kjenner til eller har mistanke om slike forhold.

Skrevet

Nå er jo ikke dette din sak, selv om hans kone har betrodd seg til deg.

Om dette bare er en bekjent og ikke en nær venn, så bør du oppføre deg normalt og ikke ta det opp med han.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...