Bryllup og dårlig forhold til far.

[Gjest Huff]

Jeg er forlovet med en flott mann, og vi planlegger å gifte oss til neste år, men jeg klarer ikke å glede meg så mye som jeg burde gjøre i og med at jeg har et problem som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse;

Jeg har et veldig dårlig forhold til faren min. Det har bare pågått i noen få år, og vi hadde et ok forhold før det. Han har gjort noe som er utilgivelig i mine øyne, og jeg tror ikke vi noen gang kommer til å bli "venner" igjen. Forholdet vårt kommer i allefall aldri til å bli det samme.

Så dukker da spørsmålet opp; skal jeg invitere han? Jeg har jo ikke lyst til å ha han der, vil ikke at han skal føre meg opp kirkegulvet, og jeg vet at det blir en merkelig og falsk stemning når vi må late som at alt er som det var før alt skjedde. På den annen side tenker jeg at han er jo faren min, og jeg vet at det blir utrolig mye drama dersom jeg ikke inviterer han. Føler også at jeg ikke kan invitere noen fra hans side av slekta (jeg har jo godt forhold til søsknene hans f.eks) hvis jeg ikke inviterer han.

Også er det jo det at han er jo faren min da, på tross av alt han har gjort..

Huff. Får jo ikke lyst til å gifte meg i det hele tatt når jeg tenker på dette.

Noen som har noen synspunkter?

[Gjest Gjest_Sommerbrud_*]

Den der var vanskelig ja.

Men hvis du bestemmer deg for og innvitere han så trenger han jo ikke sitte på hoved bordet, hvertfall ikke rett ved siden av deg.

Hvet resten av hans familie at du og faren din ikke kommer så godt overens? da sjønner de kansje hvorfor du ikke har han der på den store dagen din.

[Gjest TS]

Den der var vanskelig ja.

Men hvis du bestemmer deg for og innvitere han så trenger han jo ikke sitte på hoved bordet, hvertfall ikke rett ved siden av deg.

Hvet resten av hans familie at du og faren din ikke kommer så godt overens? da sjønner de kansje hvorfor du ikke har han der på den store dagen din.

Takk for svar.

Det var forsåvidt en god idé. Men da kommer alle som ikke vet om hva som har skjedd (f. eks. de fleste i familien til forloveden min), at det er merkelig. Har ikke lyst til at det skal bli mye hvisking og sladring i bryllupet mitt, men det blir vel like mye av det om han ikke er der..

De vet at vi ikke kommer godt overens ja..

[Jade]

Det kommer jo an på hva han har gjort.

Hvis han har gjort noe forferdelig mot deg eller dine barn, så skjønner jeg godt at du ikke vil ha han der. Man inviterer ikke folk man hater i bryllup. Ikke forventer han vel å bli invitert heller?

Hvorfor han ikke kommer? Du kan jo dikte opp en historie, og få han til å backe opp storyen, siden sikkert ikke han heller ønsker at alle andre skal få vite sannheten.

[Gjest Gjest]

Jeg kom akkuratt på at min barndomms venninne ikke hadde sin far i bryllupet og dette gikk helt fint, hele hennes side visste hvorfor han ikke var der men det visste ikke forloveden hennes sin familie utenom de nærmeste.

Ble ingenting snakk for gjestene på mannen sin side hadde jo aldri sett faren hennes uansett og moren hadde en ny mann så han satt der faren hennes skulle sitte og hennes side var jo klar over situasjonen.

Men dere kan jo også få de på din forlovedes side til og gjerne nevne til resten av familien at du og din far ikke har kontakt dermed uteblir han i fra bryllupet, men det beste er nok bare og ikke lage noe stort nummer av det.

Du kan jo også gå opp kirkegulvet med din kjære, er jo vanlig det og nå for tiden:)

[Gjest TS]

Det kommer jo an på hva han har gjort.

Hvis han har gjort noe forferdelig mot deg eller dine barn, så skjønner jeg godt at du ikke vil ha han der. Man inviterer ikke folk man hater i bryllup. Ikke forventer han vel å bli invitert heller?

Hvorfor han ikke kommer? Du kan jo dikte opp en historie, og få han til å backe opp storyen, siden sikkert ikke han heller ønsker at alle andre skal få vite sannheten.

Hvis jeg kjenner han rett så forventer han å bli bedt, selv om vi absolutt ikke er på talefot.

Har ikke lyst til å fortelle hva han har gjort her, men det er ting han har gjort både mot meg og flere andre i min familie, ting jeg nok aldri vil tilgi han for.

[Gjest Gjest]

Vi har ingenting med va han har gjort.

Men etter som jeg forstår så tror jeg det er like greit og bare holde han borte fra bryllupet, for hvis han har gjort dette mot andre familie medlemmer også så er det nok flere som ikke vil savne han denne dagen.

Er dumt om gjestene skal sitte og irritere seg over faren din når han like godt bare kan holde seg hjemme. Inderst inne hvet han nok selv også at dette er best, eller?

[Gjest Gjest]

Jeg ba ikke min far i bryllupet, og det gikk helt fint ( i den forstand at min samvittighet ikke var uenig med meg). Min mann og jeg gikk opp kirkegulvet sammen.

Min far kom i kirken. Han hadde visstnok sittet på en benk utenfor kirken i et par timer før vielsen begynte, og fortalt hvor forferdelig grusom jeg er som ikke hadde invitert ham, og selvfølgelig: hvor fantastisk snill og god han selv alltid har vært (i egne øyne).

Han satt på bakerste rad sammen med en bror av seg, og da vi gikk ut av kirken igjen, så demonstrerte denne broren, som var med som "støttekontakt", virkelig hva han mente om meg i form av kroppsspråk og øyebruk.

Dette er nå mange år siden, og jeg skulle fremdeles ønske vi hadde reist utenlands for å gifte oss. Hans nærvær i kirken var ikke hyggelig, selv om han satt helt rolig på bakerste benk. Alle opplevelsene som hadde forårsaken min totale avstand til ham, kom opp til overflaten igjen i kirken. Jeg tenker ikke tilbake på mitt bryllup med glede pga denne opplevelsen. Minnemessig var det rett og slett bortkastet tid og penger for meg.

Er det problemer i familer, så anbefaler jeg virkelig folk å tenke på om det er verdt å bruke 50.000,- - 100.000,- på et selskap med en negativ undertone. Reis heller utenlands på en helt fantastisk ferie inkludert bryllup. Det vil gi varige minner.

(Du skal ikke trenge å oppgi grunnen til hvorfor du ikke ønsker å ha din far til stede. Alle forstår da at det alltid er tungtveiende grunner bak en sånn beslutning, forstår de ikke det får man håper de har vett nok til å ikke svare).

Lykke til.

[Solstrålejenta]

Jeg synes det er vanskelig å si om du bør invitere eller ikke ettersom bare du egentlig kan vite hva som er rett for deg å gjøre eller ikke. Men jeg har iallefall noen tips hvis du skulle velge å ha din far der...

Det finnes noen veier å komme rundt det å ha din far for nærme så det føles fake. Du og din kommende ektemann kan for eksempel gå opp kirkegulvet sammen. Det tror jeg neppe det er så mange som vil stille spørsmålstegn ved i og med at det blir mer og mer vanlig å gjøre inngangen på denne måten..

Når det gjelder bordplassering kan jeg bare komme med et lite tips som vi skal benytte oss av. Jeg har også hatt et turbulent forhold til min far og i tillegg er alle våre foreldre skilt, så det er litt klein stemning mellom de respektive parene. Vi har derfor valgt at ingen av foreldrene våre sitter rundt oss som tradisjonen tilsier. Vi velger heller å ha våre forlovere ved siden av oss og sprer foreldrene litt rundt omkring.

Håper du finner en løsning du føler at du er fornøyd med og som gjør dagen til deg og din kommende ektemann best mulig!

[Gjest TS]

Min far kom i kirken. Han hadde visstnok sittet på en benk utenfor kirken i et par timer før vielsen begynte, og fortalt hvor forferdelig grusom jeg er som ikke hadde invitert ham, og selvfølgelig: hvor fantastisk snill og god han selv alltid har vært (i egne øyne).

Dette høres nøyaktig ut som noe min far kunne funnet på å gjøre..

Er helt enig i det du sier. Det er unødvendig å bruke så mye penger på en dag som sannsynligvis ikke kommer til å bli en så bra dag det burde blitt pga han.

Å ha det i utlandet er en god idé, og jeg vurderer det, men jeg vet at mange i familien vil bli skuffet da (selv om jeg egentlig ikke bør tenke på det).

[Gjest TS]

Jeg synes det er vanskelig å si om du bør invitere eller ikke ettersom bare du egentlig kan vite hva som er rett for deg å gjøre eller ikke. Men jeg har iallefall noen tips hvis du skulle velge å ha din far der...

Det finnes noen veier å komme rundt det å ha din far for nærme så det føles fake. Du og din kommende ektemann kan for eksempel gå opp kirkegulvet sammen. Det tror jeg neppe det er så mange som vil stille spørsmålstegn ved i og med at det blir mer og mer vanlig å gjøre inngangen på denne måten..

Når det gjelder bordplassering kan jeg bare komme med et lite tips som vi skal benytte oss av. Jeg har også hatt et turbulent forhold til min far og i tillegg er alle våre foreldre skilt, så det er litt klein stemning mellom de respektive parene. Vi har derfor valgt at ingen av foreldrene våre sitter rundt oss som tradisjonen tilsier. Vi velger heller å ha våre forlovere ved siden av oss og sprer foreldrene litt rundt omkring.

Håper du finner en løsning du føler at du er fornøyd med og som gjør dagen til deg og din kommende ektemann best mulig!

Takk skal du ha for tips!

Jeg er hvertfall ganske bestemt på at han ikke skal få føre meg oppover kirkegulvet. Da hadde jeg følt meg utrolig ukomfortabel. Enten går jeg sammen med min forlovede, eller kanskje jeg kan få bestefaren min eller stefaren min til å følge meg.

[Krunebrura]

Skal gifte meg på lørdag og har også et dårlig forhold til faren min, men prøver å holde det på et nivå hvor vi kan prate normalt med hverandre. Men jeg kvir meg til at han skal sitte ved siden av meg ved hovedbordet, men trøster meg med at det forhåpentligvis bare er 3 timer (krysser fingrer).

Han får ikke føre meg opp kirkegulvet. Min kjære og jeg går sammen.

[Gjest Meg med far utenfor kirken]

Dette høres nøyaktig ut som noe min far kunne funnet på å gjøre..

Er helt enig i det du sier. Det er unødvendig å bruke så mye penger på en dag som sannsynligvis ikke kommer til å bli en så bra dag det burde blitt pga han.

Å ha det i utlandet er en god idé, og jeg vurderer det, men jeg vet at mange i familien vil bli skuffet da (selv om jeg egentlig ikke bør tenke på det).

Jeg hadde også fokus på at flere ville bli skuffet hvis vi ikke hadde bryllup i kirken med dertilhørende selskap - derfor hadde vi det. Men jeg angrer meg ennå, og dette er mange år siden.

Og det "verste", er at de vi tok hensyn til faktisk ikke bidro til at bryllupet skulle bli særlig vellykket. Dvs. de hadde det jo bra selv, og det var kanskje det viktigste for dem. Også passet de selvfølgelig på å nevne at de hadde medlidenhet med min far som satt på utsiden av kirken og gråt.

Hadde jeg fått velge i dag, hadde jeg altså reist utenlands. Hvis man velger en sånn løsning, tror jeg det er smart å velge en helt annen type tur enn en vanlig chartertur. Hva med vielse i et palass i Rajasthan i India med påfølgende safari i en nasjonalpark, for så å slappe av på ei strand sør i India noen dager før dere reiser hjem? Gjør noe skikkelig bra ut av det, som dere husker for resten av livet.

Jeg valgte altså som du nå kanskje mener er det rette, og jeg skulle så gjerne ha det ugjort.

[øyenstikker]

Jeg har etdårlig forhold til min far. Jeg har prøvd flere ganger å få kontakten til å bli bra, men han klarer ikke å holde ting han lover ang. dette.

Jeg tok en vurdering, og kom fram til at det var mer prakk og "drit" å ha kontakt med han, enn hva det gav meg av gode ting. Jeg vil heller bruke tiden min på resten av min familie, og vennene mine som gir noe tilbake til meg og er glade i meg.

Jeg visste for leenge siden at han ikke skulle å lov til å følge meg opp kirkegulvet. Så jeg bestemte meg for at jeg ikke ville invitere han i btyllupet. Jeg fikk på en måte en avslutning på dette forholdet til min far av dette valget.

Dagen jeg giftet meg var heelt utrolig. Jeg ble fulgt av min stebestefar opp guvet, som jeg er såå glad i,og har betydd mye for meg. Og jeg var omringet av mine nære og kjær som var oppriktig glad på mine vegne. Det var den lykkeligste dagen mitt liv. Jeg ofret ikke min far en tanke, og det sier jo at han rett og slett ikke betyr noe for meg lenger.

Når jeg tenker tilbake på bryllupsdagen nå, føler jeg at jeg har fått "closure" på saken mellom min far og meg. Jeg savnet han ikke i det hele tatt den dagen, og det beviser at kun er min biologiske far, men IKKE min pappa. For det er 2 forskjellige ting. Man må fortjene å være pappa!

Jeg er glad jeg nå er ferdig med han og kan legge han bak meg.

Jeg valgte å ikke invitere han av MINE pesonlige grunner.Men samtidig er jeg glad han ikke var der pga at 3 av mine nærmeste ikke tålr trynet på han. Hadde han vært dær, hadde jeg garantert gått å tenkt og vært redd for at han skulle starte å gjøre kvalm. Og jeg ville ikke han og dette ødelegge dagen min. Dessuten vill jeg samtidig ødelagt dagen til mine 3 nærmeste, som heller ikke vil se han.

Dette var mine tanker rundt dette. Jeg kan jo ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg vil råde deg til å tenke på følgende:

*Er det mer pes enn fint å ha kontakt med han?

*Er han bare din biologiske far,og ikke din pappa som stiller opp for deg?

*Vil du gå å tenke og grue deg tilfelle det skjer noe "oppspill" med din far den dagen? Isåfall får han jo ødelegge dagen din...

Her er jo noen ting du kan tenke litt på, å se om du ser en løsning.

Men husk...noen forandrer seg aldri, uansett hvor mange sjangser du gir dem...

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du kommer fram til en løsning som blir det beste for deg

fra en som vet hvordan du har det!

[Gjest78]

Jeg synes du skal spørre deg selv hva slags forhold du ønsker å ha til faren din. Vil du ha kontakt med han i framtiden, eller vil du at han skal ut av livet ditt fullstendig, og for alltid? Han du et ønske om at han skal komme med en unnskyldning, og deretter jobbe med forholdet?

Hvis du har bestemt deg for at det han er gjort er fullstendig utilgivelig, og det ikke kommer til å gi deg noe å verken ha han i bryllupet eller å ha han i livet ditt, så bør du ikke invitere han. Hvis du ønsker at forholdet skal bli bedre, bør du tenke på at å ikke invitere han kan gjøre ting verre. Han kommer til å bli såret, og at han er like såret som du kanskje er nå kommer ikke til gjøre ting bedre. I tillegg kan du kanskje angre på avgjørelsen hvis dere er venner igjen om et par år, og du og han alltid vil vite at han ikke var i bryllupet ditt.

Hvis du er ute etter en unnskyldning, så bør du starte en dialog med han nå. Et forhold blir aldri bedre så lenge man ikke snakker sammen, så du kan likesågodt gjøre det først som sist. Hvis du så ikke får det du er ute etter fra han, kan du avgjøre om det er verdt å be han eller ikke.

[Gjest TS]

Dette var mine tanker rundt dette. Jeg kan jo ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg vil råde deg til å tenke på følgende:

*Er det mer pes enn fint å ha kontakt med han?

*Er han bare din biologiske far,og ikke din pappa som stiller opp for deg?

*Vil du gå å tenke og grue deg tilfelle det skjer noe "oppspill" med din far den dagen? Isåfall får han jo ødelegge dagen din...

Jeg har vel egentlig ikke noe ønske om noen gang å ha kontakt med han igjen. Jeg har bestemt meg for at jeg vil kutte han ut. Mest fordi det er som du sier, mer pes enn fint å ha kontakt med han. Han stiller ikke opp for meg nei.. Jeg tror vel ikke han hadde gjort noe spesielt i bryllupet, for han er for stolt til å "drite seg ut" blant mange folk, men allikevel ville jeg syns det hadde vært ubehagelig, i og med at vi ikke er venner (er mange andre i familien min som ikke liker han lenger heller..).

[Gjest TS]

Jeg synes du skal spørre deg selv hva slags forhold du ønsker å ha til faren din. Vil du ha kontakt med han i framtiden, eller vil du at han skal ut av livet ditt fullstendig, og for alltid? Han du et ønske om at han skal komme med en unnskyldning, og deretter jobbe med forholdet?

Hvis du har bestemt deg for at det han er gjort er fullstendig utilgivelig, og det ikke kommer til å gi deg noe å verken ha han i bryllupet eller å ha han i livet ditt, så bør du ikke invitere han. Hvis du ønsker at forholdet skal bli bedre, bør du tenke på at å ikke invitere han kan gjøre ting verre. Han kommer til å bli såret, og at han er like såret som du kanskje er nå kommer ikke til gjøre ting bedre. I tillegg kan du kanskje angre på avgjørelsen hvis dere er venner igjen om et par år, og du og han alltid vil vite at han ikke var i bryllupet ditt.

Hvis du er ute etter en unnskyldning, så bør du starte en dialog med han nå. Et forhold blir aldri bedre så lenge man ikke snakker sammen, så du kan likesågodt gjøre det først som sist. Hvis du så ikke får det du er ute etter fra han, kan du avgjøre om det er verdt å be han eller ikke.

Jeg skulle vel egentlig ønske at han ba om unnskyldning, sånn at jeg kunne legge det mer bak meg, men jeg tror ikke jeg ville ønsket å ha kontakt med han for det.

Jeg vet derimot at han aldri kommer til å komme med noen unnskyldning, han mener at han absolutt ikke har gjort noe galt, så..

[^^Belle^^]

Hei!

Jeg mistet min far for noen år tilbake, og jeg hadde gitt ALT for å få ha ham med i bryllupet mitt.

Nå vet jeg ikke hva han har gjort, men dersom det er noe du noen gang kunne tenke deg å komme over, tror jeg at jeg ville ha svelget det som er der og bare ''go for it''. Det er tross alt familien din, og en av de største dagene i livet ditt. Men dette er selvsagt en vurdering du selv må ta, jeg bare sier det jeg føler som vet hvordan det er å ha ham borte for alltid.

[Gjest Gjest]

hva med de som ikke er på talefot med sin svigermor? grøsser med tanken ha henne der. Noen som har gjort det?

[Gjest Gjest]

hva med de som ikke er på talefot med sin svigermor? grøsser med tanken ha henne der. Noen som har gjort det?

Been there, done that. Jeg aksepterte å ha henne der for mannens skyld. Jeg har angret hver dag siden bryllupet for hun ødela dagen for meg.

Uansett om det er svigermor, mor, svigerfar eller far som dere har et problematisk forhold til; forsøk å finne en løsning sammen med den dere skal gifte dere med.