Sosialhjelp

[Gjest Gjest]

Vi er en liten familie på 3.

Jeg har vært hjemmeværende med vår datter som nå har fylt 3 år og begynt i barnehagen.

Pappaen har full jobb og jeg er arbeidsøker.

Har vært i flere intervjuer men har ikke hatt hellet med meg og nå lurer jeg virkelig på om jeg skal søke om sosialhjelp.

Saken er at samboeren min er lei av å forsørge både meg og barnet og det skjønner jeg jo.

Ting jeg trenger har vi nå kuttet ut, som f.eks allergimedisiner, p-piller osv.

Han betaler maten og det er det.

Barnetrygden går til datteren vår(altså klær og utstyr).

Det jeg lurer på, er om jeg har rett til sosialhjelp frem til jeg får meg en jobb?

Eller er det min samboers plikt å forsørge meg?

Har hørt litt forskjellig nemlig.

[Gjest x]

Vi hadde det samme problemet her. Søkte først om dagpenger, men fikk avslag da jeg ikke hadde tjent nok året før.. De rådet meg til å gå til sosialen for de kunne hjelpe..

Men der var de ikke mye behjelpelige, nettopp på grunn av at samboer hadde inntekt. I følge de var det han som måtte forsørge begge to, at jeg hadde egne utgifter spilte ingen rolle, det var ikke deres problem, som de sa..

Vi slet voldsomt, hadde ikke mat i skapene i slutten av hver måned, dopapir måtte jeg låne med fra ho mor...!

Til og med da jeg fikk positivt svar på fast stilling, men at den startet opp om 5 måneder, fikk jeg ikke hjelp selv om jeg sa at det kun var noen få måneder før jeg startet i fast jobb...

Det jeg har hørt er at du har rett på hjelp, om det stemmer er jeg usikker på. Det jeg vet er at her kjemper sosialen med nebb og klør for ikke å hjelpe!!

[Nabodama]

Vi er en liten familie på 3.

Jeg har vært hjemmeværende med vår datter som nå har fylt 3 år og begynt i barnehagen.

Pappaen har full jobb og jeg er arbeidsøker.

Har vært i flere intervjuer men har ikke hatt hellet med meg og nå lurer jeg virkelig på om jeg skal søke om sosialhjelp.

Saken er at samboeren min er lei av å forsørge både meg og barnet og det skjønner jeg jo.

Ting jeg trenger har vi nå kuttet ut, som f.eks allergimedisiner, p-piller osv.

Han betaler maten og det er det.

Barnetrygden går til datteren vår(altså klær og utstyr).

Det jeg lurer på, er om jeg har rett til sosialhjelp frem til jeg får meg en jobb?

Eller er det min samboers plikt å forsørge meg?

Har hørt litt forskjellig nemlig.

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og det må sosialkontoret også forholde seg til. Men samboeren sin inntekt blir medregnet på grunn av at han må betale sin andel av felles utgifter til å bo, strøm osv, dessuten sin andel av forsørgelse for barnet deres. Pga hans inntekt har du da mindre utgifter til å bo enn om du skulle vært alene.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og det må sosialkontoret også forholde seg til. Men samboeren sin inntekt blir medregnet på grunn av at han må betale sin andel av felles utgifter til å bo, strøm osv, dessuten sin andel av forsørgelse for barnet deres. Pga hans inntekt har du da mindre utgifter til å bo enn om du skulle vært alene.

Ok.

Samboeren min har en forholdsvis høy inntekt(350.000), så da blir det vel ikke store sosialstøtten jeg får da.

[Gjest x-meg i første innlegg]

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og det må sosialkontoret også forholde seg til. Men samboeren sin inntekt blir medregnet på grunn av at han må betale sin andel av felles utgifter til å bo, strøm osv, dessuten sin andel av forsørgelse for barnet deres. Pga hans inntekt har du da mindre utgifter til å bo enn om du skulle vært alene.

Vet du dette med sikerhet at de ikke er pliktet?

Som jeg skrev i mitt første svar fikk jeg avslag pga de sa samboeren min var pliktig til å forsørge oss begge to!

Og han har ikke voldsomt til inntekt da han er uføretrygdet(!) Allikevel mente de at han sto ansvarlig for oss begge! Vi eier bolig ++ og de gjorde det forferdelig vanskelig for oss!! Nyttet ikke klage, de er forferdelige kjipe her..

[Nabodama]

Vet du dette med sikerhet at de ikke er pliktet?

Som jeg skrev i mitt første svar fikk jeg avslag pga de sa samboeren min var pliktig til å forsørge oss begge to!

Og han har ikke voldsomt til inntekt da han er uføretrygdet(!) Allikevel mente de at han sto ansvarlig for oss begge! Vi eier bolig ++ og de gjorde det forferdelig vanskelig for oss!! Nyttet ikke klage, de er forferdelige kjipe her..

Ja, jeg vet dette med sikkerhet. Klippet fra rundskriv om sosiale tjenester:

"Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt. Samboers inntekt kan ikke trekkes inn ved vurderingen av en søkers økonomi. Her er det med andre ord forskjell mellom ektefeller og samboere. Dersom samboeren rent faktisk forsørger søker, kan dette legges til grunn ved vurdering av søkers behov for økonomisk stønad, forutsatt at slik forsørgelse ikke er et resultat av at søknad om økonomisk stønad er blitt avslått tidligere."

Her er linken:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/r....html?id=108835

[L@dy]

Ting jeg trenger har vi nå kuttet ut, som f.eks allergimedisiner, p-piller osv.

Han betaler maten og det er det.

Men jeg synest det er ille at dere må kutte ut på medisin og p-piller.... Er det det at dere ikke har RÅD til å kjøpe det, eller er det det at han ikke vil betale det?

[Gjest x-meg i første innlegg]

Ja, jeg vet dette med sikkerhet. Klippet fra rundskriv om sosiale tjenester:

"Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt. Samboers inntekt kan ikke trekkes inn ved vurderingen av en søkers økonomi. Her er det med andre ord forskjell mellom ektefeller og samboere. Dersom samboeren rent faktisk forsørger søker, kan dette legges til grunn ved vurdering av søkers behov for økonomisk stønad, forutsatt at slik forsørgelse ikke er et resultat av at søknad om økonomisk stønad er blitt avslått tidligere."

Her er linken:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/r....html?id=108835

Takk for informativ link!

*Ikke meningen å ta over tråden, men handler om det samme*

Jeg sto som arbeidssøker hos nav, men fikk ikke dagpenger fordi jeg ikke hadde tjent nok året før, så de sendte meg på sosialen for å få hjelp der.. Sosialen sendte meg tilbake på nav med beskjed om at det var hos de jeg måtte henvende meg til, osv.. fram og tilbake..

Jeg tror sosialen drøyde og drøyde med å hjelpe siden de regnet med at jeg som er såppas oppegåendne sikkert fikk fast arbeid til slutt, og dermed slapp de å gjøre noe..

Vi levde på smuler, bokstavelig talt i over et halvt år før jeg fikk beskjed om fast arbeid! som da startet 5mdr etter..

Altså, rundt et år uten noen form for inntekt bortsett fra noen vikariater her og der..

Begynner heldigvis å jobbe neste måned, men sitter med gjeld oppover øra fordi jeg ikke har fått støtte noen steder!

Ingenting var deres problem, fikk jeg beskjed om...

Et eller annet må ha vært fullstendig feil?? Betaler man ikke skatt bla for å få støtte når man havner i en slik kinkig situasjon???

[Gjest Gjest_Milo Minderbinder_*]

Er sosionom, og har jobbet på sosialkontor. Det er dog rundt 10 år siden jeg jobbet der.

Jeg synes å ha hørt at regelverket ha endret seg noe siden jeg var sosialkurator, men jeg tror nokså bestemt at samboere ikke har plikt til å forsørge hverandre.

Eventuell hjelp du således vil få innvilget, vil nok kun være sats beregnet ut i fra deg alene og ikke barna - ettersom sosialkontoret tar for gitt at barnefar som har inntekt forsørger dem.

Du vil bli kalt inn til samtale i alle tilfeller, og denne vil nok ha som overskrift å få deg inn i en situasjon der du har inntekt.

[Gjest Glør]

Samboere har i utgangspunktet ikke forsørgerplikt, men siden dere også har barn vil jeg tro at det går litt i hverandre. Det første du bør gjøre er å ringe kommunen, og sjekke hva den sosiale satsen er for to voksne og ett barn, hvor høy husleie de dekker pluss evt strøm og andre ting. Også se hvordan dere kommer ut i forhold til dette. Kommer dere samlet under dette har dere uansett krav på supplerende sosialhjelp, frem til du får deg en jobb.

Uansett bør du kontakte Nav der du bor, siden de ofte har jobbrettede kurs som kan være til hjelp, og du får også en liten økonomisk kompensasjon for å gå på slike kurs.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva reglene sier om din situasjon, men EN ting har jeg erfart etter å ha vært i kontakt med sosialkontoret:

ALDRI godta et avslag på søknad!

Jeg har vært nødt til å søke om hjelp på sosialkontoret 6-7 ganger opp gjennom årene. (Pga opphold mellom studier og ingen mulighet for dagpenger mens jeg søkte jobb) Hver gang har jeg først fått et avslag på søknaden med begrunnelser i forskjellige retninger. Så har jeg klaget både muntlig og skriftlig. Gjort det klart at jeg hadde ingen mulighet til å klare meg uten deres hjelp. Og så har jeg fått hjelp likevel.

Jeg tror de ofte vil gi avslag på første søknad, i håp om at folk ikke egentlig trenger hjelpen deres og kan heller kan låne penger av familie/venner. Stå på, ikke gi deg.

[Gjest Gjest her]

Man har ikke forsørgeransvar for en samboer, men man har forsørgeransvar for barn.

Jeg mener det ble sendt ut et nytt rundskriv til sosialkontorene om slike tilfeller for en stund siden.

Da dere lever i en familiesituasjon, må man jo også regne med at dere vil ha økonomi som en familie, altså felles økonomi.

Det er også forskjell på om han tjener to millioner i året eller om han har en mer moderat inntekt. Prinsippielt er det kanskje det samme, men hvis man tenker på hva som er rimelig, er det ikke det.

Den eneste måten dere kan finne ut om dere får penger fra sosialkontoret på, er å søke. Regn med at det kreves en del dokumentasjon.

Hvis dere får avslag med begrunnelsen at samboer skal forsørge samboer, kan det jo være interessant å klage på dette. Klagen går da til Fylkesmannen for vurdering der.

Hele loven om sosiale tjenester er skjønnsbasert. Eller synsing, som et også kan kalles.

Det er derfor vanskelig å finne ut hva man vil kunne få uten å søke først.

Det er en del saker som blir omgjort hos Fylkesmannen.