Bare gråter...

[Gjest Lottemor]

Hær sitter jeg og har det bedre enn jeg noen gang har hatt det...

har værdens flotteste,hærligste sammboer og værdens flotteste datter....

En verdag som er stabil og trygg sammen med det to menneskene jeg elsker mer enn noe på denne jord....

Alikavel så er jeg deppa,føler for å gråte hele tiden.

Har ingen til taks lyst og gjør bare det jeg må gjøre....

Har mest lyst å bare ligge i sengen hele dagen gruer meg til å gå å handle og unngår å treffe naboer sier bare kort hei når jeg treffer noen jeg vet hvem er og løper forbi...

Har netopp flyttet til et nytt sted kjenner ingen og savner ingen fra der hvor jeg alltid har bodd heller....

Klarer ikke ta kontakt med mennesker og prøver å holde meg mest mulig anonym i nærmiljøet....

Har bare lyst å omgås min sammboer og ingen andre...

Problemme er bare det at han jobber mye kveld og han er nesten ikke hjemme,mens jeg er hjemme hele dagen med min datter og er inne hver kveld fra klokken åtte til jeg legger meg....

Er kjemmpe sliten,vet ikke hvorfor.

Gjør jo ingenting om dagene,bort sett fra husarbeid og å kjæfte på denne lille jenten som er full i ramp....

Løpe etter henne i gaten for hun har funnet ut at det er gøy å stikke av

Vet ikke helt hvem jeg er lenger og det jeg likte å gjøre før er ikke inneterisangt lenger....

Klarer ikke bestemme noe og vill helst slippe all ansvar....

Er bare så trøtt av å ikke vite hvem jeg er og hva jeg vill...

Mistet meg selv etter graviditeten og det føles bare verre og verre....

Er masse følelser som jeg har stengt inne hele mitt liv som bobbler opp no....

Klarer ikke sove og når jeg først får sove har jeg en hel del mareritt.....

Klarer ikke prate om det heller for det er så gammelt og så har jeg aldrig pratet om det før heller...

Er vanskelig....

Det verste er at jeg ikke klarer å nyte det flotte live som jeg har no....

Min sammboer prøver så godt han kan å støtte meg og høre på det jeg har å si,men det er ikke så lett for han når jeg ikke føler for å snakke og bare sitter å gråter hele natten.....

Får dårlig samvittighet for at jeg holder han våken så jeg ligger meg ned og vennter til han har sovenet sniker meg ut av sengen og setter meg på kjøkkene for meg selv....

Det er ikke noe godt å gråte alene ,men det er slik jeg alltid har vært vanskelig å forandre på.....

Jeg er velig annspennt og tåler ikke mye før jeg blir annspennt og nervøs....

Detter er også slitsomt for min sammboer....

Later ofte som om jeg har det bra slik at han ikke skal bekymmre seg over meg når han er på jobb og sånn at han ikke skal bli redd for at jeg vill flytte hjem hvor jeg kommer i fra....

Trodde jeg var kommet meg igjennom det meste av vonde minner ,men det dukker stdig opp nye minner som jeg må takle.....

Anger ofte på at jeg har sluppet ned mitt lille forsvars mekanisme og bariere....

Får slipper du ut en følelse så kommer alle på rekke og rad.....

Var ikke klar for det,vill bare være lykkelig....

Og nyte det jeg har....

Glemme det som har vært og fokusere på det som kommer....

Var godt å få lettet litt på trykke er ikke så greit å sitte med allt inni seg...

[ Dette Innlegg er endret av: Lottemor den 2002-04-12 13:52 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: Lottemor den 2002-04-12 22:01 ]

[Yatzy]

Dette hørtes veldig kjent ut! Du må ta mer vare på deg selv, du høres ut som du er helt utbrent... Finn noe å gjøre som du liker. Gå et kurs, bli med i syklubb - hva som helst - bare du gjør noe for deg selv!

[Gjest Kinga]

Lottemor!

Du har lov til å være skikkelig lei deg og ulykkelig!

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, for jeg har så lyst til å si noe som kan trøste deg, gjøre ting bedre og som tar vekk alle dårlige minner.

Om det hjelper å skrive ting ned når livet butter imot, så er det bare å ta tastaturet fatt!

Tenker på deg, god klem til deg fra12

[Nita]

Ta deg en tur til legen......du kan ha fått en depresjon etter fødselen. Det er mange som får det, men jeg er sikker på at det er hjelp å få. Det å skulle klare sånt alene kan tære på både psykiske og fysiske krefter, og ikke minst på forholdet ditt til samboeren din.

Få hjelp !!!!!

Lykke til

[Krølltopp]

Kjære deg!

Slik du beskriver tilværelsen din, ser det ut som om du har fått en depresjon. Dette er vanligere enn mange tror: spesielt etter store endringer i livet, slik som f.eks. å flytte, å få barn og å bytte skole eller arbeidsplass for å nevne noe.

Jeg vil anbefale deg å snakke med legen din: fortell ham akkurat hvordan du har det, og føler deg, slik som i innlegget ditt her. Legen kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du har det slik, og hvordan du best kan takle det og komme på fote igjen. Samtaleterapi med psykolog/psykiater, evt. medisiner er behandlings alternativer.

Husk at jo fortere du søker hjelp og støtte, jo fortere vil du få det bedre!

Det å vite at du reagerer normalt, når du føler deg "annerledes", det å vite at du ikke er den eneste som har det slik, er kjempeviktig. En slik bekreftelse kan du få fra helsepersonale, og også ved f.eks. å lese litt på internett.

Jeg vil anbefale deg å titte innom http://www.nettdoktor.no Søk på "angst og depresjon", og du vil finne en masse nyttig informasjon.

Oppdater oss gjerne her inne på forumet, om hvordan det går med deg!

Lykke til,

12

[Gjest Lottemor]

Tusen takk for at dere bryr dere.

Er utrolig godt å kunne læsse av seg og få gode råd og fine ord tilbake....

Det er rart hvor tøff jeg vil være ,men når det kommer til stykke så er jeg ikke så tøff alikavel.....

Tvingte meg selv ut på lekeplassen i dag for at min datter skulle få vært ute litt....

Det er ikke likt meg i det hele tatt

Kansje jeg skal finne meg noe å gjøre,noe som inneriserer meg,hva det noe er....

Og få kommet meg ut av huset alene uten mann og barn...

Har faktisk bare vært alene i max fem timer på tre månder....

Min sammboer og jeg har begynnt å prate om ferie bare oss to for å se om det kan hjelpe....

Det er bare det at jeg får dårlig sammvitighet ovenfor min datter vist jeg skal reise fra henne i 14 dager....

Det jeg lurte på var om dere syntes at det er egoistisk av meg å reise på ferie med min saboer mens min datter er hos bestemoren???

Takk for at der bryr dere

Klem fra

12

[Kreps]

Sendte en mld på priv, jeg. 12

[Gjest Anonymous]

hei lottemor... jeg har ingen barn- men jeg har vært deprimert og det føles sånn som du beskriver det-det er ingeting rart i det, tror jeg- det har skjedd mye rart i livet ditt. det er viktig for deg at du kommer deg ut og ser litt folk som du kjenner- du sier du ikke kjenner noen der du bor nå og at du synes det erdeilig, men hadde det ikke vært kjekt med noen venner å prate med?hadde det ikke vært kjekt å hatt noen rundt deg som virkelig kjente deg?da slepper su å føle at du er til bry for samboeren din- akkurat nå er du det eneste voksne menneske rundt deg som du kan støtte deg til- så virker det som om du har dårlig samvittighet ovenfor han fordi du er deprimert!ikke ha det!ikke føl at du må være glad hele tiden!ingen er det!jeg skjønner at du har lyst til å være mer glad fordi du har fått en unge- man får med seg så mye mer da, men det er typisk å bli litt deprimert når det har skjedd store ting i livet! det virker som om du ikke angrer på noen ting - verken samboer eller barn- da veit du det- dette ville du- og det er en måte å være glad på

nei,dette er jeg ikke flink til. du klarer deg!

[Gjest Lottemor]

Grunnen til at det er godt å ikke ha bekjennte rundt meg er for da kan jeg starte på nytt...

Bare være meg,ikke den jeg har latet som jeg har vært i mange år...

Har utgitt meg for å være en person som klarer allt trenger ikke hjelp...

Putter alltid andre før meg selv og alle har kommt til meg for å få hjelp....

Har vært søylen i venne flokken....

Det er ingen av dem som kunne trodd at jeg sitter å gråter for ingenting de har ikke sett meg gråte mange....

Det er bare noen få personer i mitt liv jeg har vist sorg til har bare hatt evnen til å vise sinne og glede....

Så det er godt å kunne starte med rene ark og bare være et menneske ikke det jeg har vært før jeg flyttet...

Takker for alle de fine ord og råd...det hjelper og det varmer

klem fra

12

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg vet hvordan det er å være ny på en plass,ikkje kjenne noen, og ha barn. Jeg bor alene, og praktiserer delt omsorg med barnefaren, og bor på far til barnet sitt hjemsted. Jeg føler også at det er veldig vanskelig å komme i kontakt med nye folk. Jeg har bl. a opplevd at andre mødre på småbarnsmøter har snakket om å f.eks delta på homeparties osv., men jeg har aldri opplevd at de spurte om jeg kunne tenke meg å bli med..Alle kjenner hverandre fra før her, men de tenker aldri på den som ikke kjenner noen. Selvfølgelig kunne jeg spurt selv, men....

Jeg savner veldig mine tidligere venninner, det å få besøk, og det å pynte og gjøre istand til fest, sammenkomster....det å le og prate sammen.

Spesielt nå som jeg er blitt mor også.

En annen ting er at det ikke er noe felles lekeplass i nærområdet, bare barnehagen sin, og jeg føler liksom at jeg trenger inn på privatgrunn om jeg bruker den. Har aldri sett noen der etter stengetid heller. Alle her har huske, sandkasse m.m i sin egen hage.

Dette var vel ikke til mye trøst, men ...

Jeg lurer forresten på hvordan man kan kommer med i en "syklubb" om man ikke kjenner noen? Høres så enkelt ut, men disse møtene/sammenkomstene pleier vel ikke akkurat å være annonsert?

[Nelle]

Kjære deg!

Jeg har ikke barn selv, men jeg har alltid tenkt det følgende:

Om jeg en gang blir mor, da vil det komme til å bli utrolig viktig for meg å fortsette å være meg selv. Fortsette å gjøre de tingene som jeg interesserer meg for, bruke tid på meg selv. Være litt egoistisk. For om jeg ikke er det -da vil jeg visne, og jeg vil komme til å bli en dårlig mor. Men dersom jeg gjør mine ting, lever mitt liv -da vil jeg bli glad, da vil jeg være lykkelig -og jeg vil ha så uendelig mere å tilføre og gi mine barn!

Derfor kjære deg -du skal slett ikke ha dårlig samvittighet for å reise på ferie uten din datter! Snarere tvert i mot. Din datter ønsker å se deg lykkelig, et barns verden raser sammen om dets mor eller far ikke er lykkelig, nettopp fordi de er så avhengig av sine foreldre -og, det nytter ikke å spille skuespill for barn. De gjennomskuer slikt så lett! Du kan ikke late som om du er lykkelig overfor henne -du må være det. Derfor: være litt "egoistisk" og gjør ting som gjør deg lykkelig!

Jeg håper inderlig at din situasjon bedrer seg til det beste for deg.

Veldig mye lykke til!

Mange klemmer,

Nelle

*tenker på deg*

[Nelle]

Jeg kom til å se på din profil, og ser at du bor i Bergen, og at du er interessert i musikk, dans, dyr og frilutsliv.

Visste du -at i Bergen finnes det veldig gode dansemiljøer. Det er en egen tangoklubb i bergen, jeg tror også det er mange som driver med salsa. Og såvidt jeg vet finnes også et miljø for magedans i Bergen. Hva med å medle deg på et nybegynnerkurs i magedans? Kanskje du vil komme til å treffe noen du har lyst til å være venninne med?

Enda en klem,

Nelle

[Gjest Kinga]

Hei!

Hvordan har du det, Lottemor?12

[Gjest Lottemor]

Jo jeg har hatt det bedre i noen dager no....

Føler ikke for å gråte så mye lengre...

Er fortsatt mye sliten ,men det er mer ta fatt i meg

Takkler hverdagen myyyye bedre....

Har pratet mye med min sammboer og han fostår no hvordan jeg har det, han er mer observang på hvordan jeg har det om dagene og får meg til å prate før jeg er allt for deppa.....

Har blitt kjennt med en jente i nabolaget som kommer og leker med min datter slik at jeg får litt tid bare for meg selv og gjøre det jeg vill når jeg vill det.....

Naboene har beggynnt å ta kontakt med meg og det er vell mye for at barna deres leker mye med Tiril så nettverke mitt har begynnt å vokse.

Det kjennes godt

Så tingene er på bedringens vei og jeg føler meg en god del bedre....

Meg og min sammboer skal ut til helgen og være for oss selv for første gang på fem månder,det skal bli godt og komme oss ut alene ser frem til det

Skal på ferie i sommer.

Min datter skal være hos bestemoren de dagene vi er borte.....

Så jeg ser no lyse i tunellen og klarer å nyte hverdagen mer og mer

Tusen takk for at du tenker på meg Vibeke...

Jeg setter pris på all ommtanke jeg har fått fra dere hær inne

Klemmer fra 12

[Thea]

12

[Gjest Kinga]

Så supert at det går bedre med deg for tiden!

Har hørt (og selv erfart) at når man er deppings og har det bånn, så må man, for lettest&raskest finne tilbake til "normalen" og det gode humøret, ofte HELT ned i kjelleren først. Går liksom ikke an å hoppe greit over dårlige og slitsomme perioder...

Og godt at du/dere unner deg/dere ferie alene. Tiril får det utmerket hos bestemor, garantert!

Varm klem!

12

[Venus]

Hei du...

Først og fremst: Kom deg ut av huset en kveld for deg selv. Besøk noen, eller treff en venninne ute et sted. Ta imot besøk også. Enten er pappaen hjemme med barnet,eller du ordner barnevakt.

Hva med å bare gå deg en tur, eller meld deg på et kurs. Mulighetene er utallelige, og bare ligger der og venter på å bli brukt...

Hvis jeg var deg, ville jeg ha bestilt en time hos en hømeopat. DET tror jeg du ville ha STOR nytte av,- siden det faktisk virker som det ligger masse fortrengte og ubearbeidede følelser, opplevelser, og tanker hos deg. Jeg anbefaler deg virkelig på det varmeste å bestille denne viktige timen !!! Så får du hjelp til å komme deg videre i livet ditt.

Men for all del: Kom deg i tillegg ut av huset, enten alene eller sammen med mannen din, eventuelt med en venninne. Sett av tid til dette. Ordne med barnevakt på forhånd.

Det tror jeg du også ville ha nytte av på sikt.

Jeg ønsker deg lykke til jeg...

Vennlig hilsen fra Venus.