Hva er det vanskligste eller bare vanskelig

[Gjest Thermos]

Har lagt merke til at man får mange gode råd her inne.

Har selv gitt noen råd her og der, men at selvom man har tankene på rett sted, og et godt poeng ligger der, er det ikke alltid lett å få det ut i livet!

Eller?

Hva er det vanskligste eller hva er vanskelig med forhold for deg?

Eks..

Er det å flytte sammen og få barn og alt sammen til å stemme?

Er det å løse problemene på en skikkelig måte, kommunisere?

Er det det med at det er vanskelig å ikke være avhengi av hverandre?

Er det tillit? Utroskap....

-You name it!

[Gjest Imella]

Jeg synes dette er vanskelig, men kommer sikkert på mer.

Jeg synes det er vanskelig å kommunisere/diskutere. Vi startet ganske fint for vi var opptatt av å kommunisere skikkelig for begge hadde en dum tid bak seg med dum erfaring.

Men så var den ene litt mer moden enn den andre på noen områder, og den ene måtte teste den andre ut på diverse ting. Mye såring, tull og ball.

Vi kom oss ut av det, men mange ting henger fortsatt åver oss selvom vi begge har "moralen om å kommunisere osv".

Men merker at vi fortsatt henger litt på forskjellige planeter, og ting kan ikke helt forventes fra et ståsted jeg står på f.eks:

At jeg trenger at han viser meg tillit igjen etter at han har såret meg mange ganger.

At jeg føler at begge må jobbe sammen.

Man er enige- men får det veeeldig vanskelig til

[Gjest Gjest]

Jeg er for langsinna! :\ Han er for snill.

Det er en stor utfordring..

[Gjest Gjest]

Det er en ting å gi råd. Men en annen ting å utføre noe. I et forhold møter man en anne person som har den en fårestillingen og er ett sted med en historie bak seg. Så har du en fårestilling og er på ditt sted med din historie bak deg. Dere kan jobbe med livet, problemer på forskjellige plan, men ha samme mening om mye og hvordan man skal respektere/møtes på hallveien/løse ting.

Han er mann/seg og jeg er kvinne/meg- det er en utfordring i seg selv.

Han kan glemme at jeg er sånn og sånn. Og jeg kan gleme at han er sånn og sånn. Så kan man såre eller bli såret fordi man klarer ikke å løse ting mens man har glemt dette. Men det er vanskelig også å respektere alt i hytt og pine.

[Gjest Gjest]

Jeg ante ikke at noen hadde så strenge regler for hva som er tillat i et forhold. Og at det skulle så lite til og ingen diskusjon før forholdet var over. Jeg pratet med en annen mann.

[Gjest Chrissy82]

Jeg blir av og til litt for fort sint på han og det tror jeg han synes er en utfordring. Men på annen side, så blir han fort negative ang diverse ting og det liker ikke jeg. Men jeg synes det er greit med litt utfordring i forholdet ellers blir fort kjedelig.

[Caramela]

Det vi jobber mest med her i gården er å bli enda flinkere til å kommunisere. Han er sta, og jeg er kanskje hakket mer sta. En annen ting er at han har såret meg, og det som skjedde da har jeg litt vanskelig for å glemme, som oftest går det bra, men på en dårlig dag så er det litt hardt.

Et forhold er sjelden en dans på roser, men han jobber med sitt, jeg jobber med mitt og begge jobber med vårt. Og det tror jeg er det viktigste med vanskelighetene, at begge vil prøve å gjøre det litt mindre vanskelig

[Gjest Gjest]

Hva som er vanskeligst varierer sikkert veldig. For oss er det å ikke la egne frustrasjoner gå ut over den andre, og kanskje det å dele fremtidsplaner. Noen ganger er vi ikke så veldig synkroniserte, selv om vi i andre perioder kan ha det kjempefint. Jeg synes ofte det er lettere å gi råd til andre og se løsninger for dem, enn å endre på ting i mitt eget liv. Det er lettere å se ting på avstand og være litt objektiv... og jeg får ganske ofte tilbakemelding på at jeg gir gode råd. Men om den som får rådet synes det er like vanskelig som meg å følge dem, er det kanskje ikke til så mye hjelp

[Gjest Tigress]

Det som er vanskeligst er å sjå seg sjølv utanfrå og så gjere noko med ein sjølv når ein er på bærtur.

[Gjest Gjest]

Det vanskeligste er å bli så godt kjent med hverandre at en alltid forstår hva den andre tenker og ønsker uten at det er formidlet verbalt, og er i stand til å ta hensyn til dette i en hver situasjon slik at partneren alltid føler seg forstått, verdsatt og tatt hensyn til.

[Nabodama]

Å være obs på overgangen mellom de rosenrøde dagene og når man må begynne å jobbe med forholdet.

Å ikke ta for gitt at forholdet går bra uansett.

Bevare hverdagsromantikken

[Gjest Gjest]

Det som er vanskeligst er å sjå seg sjølv utanfrå og så gjere noko med ein sjølv når ein er på bærtur.

JA

[Gjest Gjest]

Det å vite at han ser på andre. Det å vite at andre kan være interessante og at man kan bli småbetatt, men samtidig ha en kjæreste og ikke gå åver noen streker osv.

Selv er jeg lei av å egentlig være misstenksom på ærlighet. Og sjalusi pga situasjoner tidligere.

Min sambo er en flott person som jeg elsker. Og det her er bare i veien og en plage for meg. Det er vanskelig når situasjoner er der...

Håper vi kan jobbe oss ut av det. Tror jeg er redd for å slippe dette fordi jeg fortsatt er redd for følelsene hans for meg, men innerst inne vet jeg at det er oss.

For en fantastisk tråd- ser at det er normalt å måtte jobbe, og at det er normalt å slite med å jobbe slvom man vet bedre

[Chianty]

Det vi jobber mest med her i gården er å bli enda flinkere til å kommunisere.

Det er helt sant,man må jobbe med det man har sammen.

og hva den ene trenger mere av enn den andre, slike ting finner man som regel ut av etter år samme, om man vet å komminisere.

Vi har nok ikke vært så flinke til det ,men vi kommer oss.

nei samhold /ekteskap er ingen dans på røde roser,men det kan bli om man jobber for det!