Vet ikke helt hva jeg skal føle og mene...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Saken er at min far nå er dødsens fornærmet på meg, og hevder nå til alle som vil høre at han ikke ble buden til barnebarnets konfirmasjon.

At han er fornærmet er ikke noe nytt, han har en psykopatdiagnose, og jeg burde ikke blitt overrasket, men det ble jeg virkelig da jeg fikk høre det.

For å starte med begynnelsen.

Som så mange norske barn, har også mine barn en eller flere besteforeldre i utlandet, og vi vet av erfaring at det er så som så med postens pålitelighet i dette landet. Han har gitt oss klar beskjed om aldri å sende noe viktig pr post til ham... Derfor valgte vi å invitere muntlig.

Første gangen han fikk muntlig invitasjon var samme dag som vi fikk vite datoen for konfirmasjonen, vi visste jo at en reise til "gamlelandet" ville kreve en del forberedelser.

Jeg har også spurt ham flere ganger om han kom til sommeren og til konfirmasjonen, og han har sagt nei hver eneste gang. Siste gangen jeg spurte var 3 uker før selskapet.

Etter dette hørte vi ingenting. Ikke en gave, ikke en hilsen på dagen, ingenting... vi regnet sånn halvveis med at han kom likevel, som en overraskelse, og hadde ordnet bortkort i tilfelle, men nei...

Men så fikk jeg altså plutselig høre via omveier at han er dødsens fornærmet fordi han ikke ble buden til selskapet!

Som overskriften sier, vet jeg ikke helt hva jeg skal føle eller mene rundt denne saken.

Jeg kunne helt sikkert gjort mye annerledes, men samtidig klarer jeg ikke helt se at jeg har gjort så mye galt!

Nå spør jeg dere, hva kunne jeg gjort annerledes?

Han har så klart rett til å føle seg fornærmet, men har han i følge dere noen grunn til det?

[Gjest *Mim*]

Han høres helt urimelig ut. Han har selv bedt om å ikke få viktige ting i posten, og du har spurt ham muntlig flere ganger. Han har attpåtil takket nei!

[Ugla]

Kan ikke skjønne at du har gjort noe feil! Det eneste du kunne ha gjort, var at du i tillegg til den muntlige invitasjonen sendte en skriftlig, som han kanskje kunne ha fått...

Men nei, du snakket jo med ham flere ganger, så..

[Gjest foreldre]

Til lags åt alle kan ingen gjera, og kasus som din far ville vel funnet en eller annen årsak til å bli fornærmet uansett hva du hadde gjort. Men det som er ille er at som regel er ikke resten av familie og slekt og venner ikke klar over den diagnosen han har, psykopater er kjent for å være sjarmerende utad, og de tror kanskje på hans fremstilling av deg og saken. Og der er det lite du kan gjøre annet enn å svare de som lurer på hvorfor han ikke ble bedt med "alt er ikke som det kan virke, det er mer i denne saken enn du er informert om" eller noe lignende.

[Jade]

Han har fått opptil flere invitasjoner som han har avslått. Når han går rundt og sprer løgn om deg, er det han som gjør noe galt, ikke du. Det eneste du kan gjøre, er å fortelle det til de som spør, at han faktisk fikk invitasjon, men avslo. Og at du ikke kan skjønne hvorfor han ville si noe slikt.

[Zelda!]

Om det hele har foregått slik du beskriver det er det ikke noe du har gjort galt, nei.

Han har fått flere muntlige inbydelser, post ville han jo ikke ha, og han har i tillegg takket nei.

[*Mocca*]

Som du sier har han også en psykopatdiagnose, det kan kanskje ha noe med måten han oppfører seg på her også?

Men du vet selv at du har invitert han flere ganger, du vet hva hans svar har vært. Du har prøvd så godt du kan.

Og det er kanskje flere som vet hvordan han er og ikke tar det han sier her så seriøst?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar til dere alle.

Han har ringt til familiemedlemmer og andre bekjente, og fortalt hvor såret han føler seg fordi han ikke fikk invitasjon, og selv om mange kjenner ham, vet jeg av tidligere erfaring at han er så flink til å snakke for seg, at han kan selge sand i Sahara... Han kan overbevise de fleste om det meste.

Noen av dem han har snakket med har ringt meg for å fortelle meg hvor såret han er.

Da jeg prøvde å fortelle min side til den ene som ringte, sa de ganske enkelt at selv om han har gjort mange feil i fortiden er ikke alt hans feil alltid, og at jeg må også tenke på at jeg også kan gjøre feil.

Og her ligger også grunnen til at jeg spør her.

I løpet av årene har jeg lært meg å distansere meg fra det vanlige reaksjonsmønsteret (sinne), men nå når han avviker fra det vanlige reaksjonsmønsteret (at han oppfører seg såret i stedet for sinna) begynte jeg å lure på om de hadde rett, og at jeg hadde tråkket i salaten denne gangen.

Men det kan jo hende at han bevisst bruker "furting" som reaksjon fordi han ser at sinne ikke fungerer lenger...?

Det har de jo forsåvidt rett i, og derfor var det viktig for meg å høre noen utenforståendes synspunkt.

[Gjest Gjest]

Dette syns jeg du skal drite i. Eventuelt ringe han å fortelle han at han var mer enn velkommen, men at han takket nei, så da kan han sitte der med skjegget i postkassa.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dette syns jeg du skal drite i. Eventuelt ringe han å fortelle han at han var mer enn velkommen, men at han takket nei, så da kan han sitte der med skjegget i postkassa.

Takk for rådet, men jeg kommer ikke til å si noe som helst til ham.

Å konfrontere ham med noe vil ikke ha noen effekt på ham, det vil bare gå ut over meg selv.

[Ecolia]

Hvis han har den diagnosen syns jeg ikke du skal ta deg nær av hans oppførsel i ettertid. Ikke i det hele tatt.