Orker ikke mer

[Gjest Gravid og lei meg]

Har vært sammen med en mann i litt over 1 år. Vi har hatt det stort sett bra med opp og nedturer som de fleste vil jeg tro. Vi har begge barn fra før og ønsket oss barn sammen. Så gleden var stor da jeg ble gravid.

Etter det har forholdet våres blitt radikalt mye dårligere. Jeg har vært mer hissig. Han har vært lite forståelsesfull. Det har endt opp med at han har slått meg og jeg har truet med å flytte fra ham. Mye krangling de siste månedene. Han lovet at han skulle slutte å slå meg og jeg lovet å ikke være så sur. Ingen av oss har klart dette særlig bra.

I morges endte det opp på samme måte igjen. Jeg ble sur og han slo meg i låret og ansiktet. Jeg sa det var nok og han sa ok. Nå sitter jeg her og bare gråter. Er lei meg og vil ha ham, men orker ikke mer alikevell. Jeg har jo vært alene i flere år med barna mine så jeg vet jo hvordan det er dessverre. Trodde ikke jeg skulle være så dum at dette skjedde igjen. Det største problemet er at jeg elsker ham men jeg finner meg ikke i at han slår når vi krangler. Dette har jeg gjort klart og tydelig for ham men han ser ikke ut til å klare å reagere på noen annen måte.

Er livredd for å snakke med mine venninner og familie om hvordan vi har det for jeg "vet" hva de ville si. I ekteskapet gjorde jeg den tabben å involvere min mor og min beste venninne. Til slutt "måtte" jeg bare gå fra faren til mine barn fordi jeg klarte å tilgi men det gjorde ikke min mor og venninnen min. Angrer forsåvidt ikke på det da faren har store personlige problemer som er der enda. Vi snakker bedre sammen som venner enn som ektepar.

Føles godt å bare sette tankene mine i skriftlig form.

Hilsen "Gravid og lei meg"

[Arnie]

:o Er det mulig?

Slår han deg?

Mens du er gravid med deres barn?

Få opp øynene, vær så snill. Dette er ikke bra. IKKE bra.

Det finnes ingen unnskyldning for slikt. Ingen.

Slår han deg nå, vil han høyst sannsynlig slå både deg og barnet deres senere også.

Gjør deg selv og barnet en tjeneste:

Kom deg vekk fra ham.

:o

[chimp]

Kan bare understreke på d Arnie sier her; han kommer IKKE!!! til å forbedre seg; til d har jeg erfart, hørt og lest om ALTFOR mange liknende tilfeller. Kom deg bort, jo før jo bedre! Jo lenger du blir, jo verre blir d å bryte ut.....Herregud! Han har INGEN som helst rett til å slå, uansett hvor sur og grinete du er.....Dette sier meg ALT om han. INGEN fortjener disse voldelige typene! Gjør deg selv og barnet en tjeneste og bryt ut! Tro meg; du kommer IKKE! til å angre, selv om d er hardt under selve prosessen, kommer du til å prise deg lykkelig etter rimelig kort tid....

Lykke til!

[Ruby]

Nei, dette høres helt for jævlig ut, kom deg ut av det så fort som bare det. Han slår deg mens du er gravid, hør på deg selv, du må forstå at du ikke kan fortsette sånn. Tenk på det ufødte barnet ditt, han kan ende opp med å skade det også, ikke bare deg. Og det er klart, han vet jo at han kan fortsette når du truer med å flytte fra ham, og ikke gjør noe alikevel. Du må gjøre det riktige, og selv om det er tøft nå, så kommer du til å klare deg, du fortjener bedre. Du skal føre et nytt liv inn i denne verden, og det er det du må konsentrere deg om nå!

[jordbær]

Det er IKKE normalt å bli slått av samboer/ektemann/kjæresten sin. Ikke glem det.

Hadde jeg vært deg, ville jeg evt. kastet han ut eller flyttet langt vekk.

DU bærer et barn inni deg. For at det skal bli velskapt og ha en frisk mor, trenger det ikke en pappa som slår.

GJØR noe nå, før det er for sent.

[natasha]

Menn som slår sine koner slår som regel også sine barn.

Vil du utsette barnet ditt for det?

[Gjest Turi]

Når man blir gravid, er det masse hormoner i omløp. Noen blir sure, noen blir triste, noen blir helt overfølsomme. Alt dette er helt normale reaksjoner på det som skjer i kroppen, og er noe kvinnen ikke kan noe for. Du skal derfor ikke love "bot og bedring" overfor mannen din på dette - det er en naturlig følge av at du er gravid.

Jeg har ingen erfaring med menn som slår, men skjønner på deg at det ikke er så enkelt å bare gå fra ham selv om du vet at du burde det. Tror det er slik for mange kvinner i voldelige forhold.

Dersom du ikke klarer å gå din vei, foreslår jeg at du tar ham med til en jordmor/lege som kan forklare dere begge godt hva som skjer med kroppen til en gravid kvinne, slik at han forstår at dette er noe dere må gjennom. Kom dere gjerne også til samlivsterapeut.

Dersom dette ikke hjelper og han fortsetter å være voldelig, har du ikke lenger noe valg. Du kan ikke leve slik.

Ønsker deg all lykke til. Ta godt vare på deg selv.

[Gjest Anonymous]

Uff, det var trist å lese, men jeg syns du må komme deg vekk fra denne fyren.

Han slår deg, og jeg tror ikke han noen gang kommer til å slutte med det, uansett hvor mye han lover deg det!! Det tror jeg du også innerst inne vet.

Og hva med den dagen dere får barnet deres, og han fortsetter å slå deg..og kanskje tilogmed barnet?

Er kjærligheten til han viktigere enn at du skal bli slått og banket på?

Kom deg vekk mens du ennå har sjansen!

Gir deg en stor trøsteklem!

[lillen]

Det kan ikke være lett å dra fra en du elsker...

Hvis han elsker deg like mye, vil han gå med på å søke hjelp. Det er til alles beste. Etter han har fått den hjelpen han trenger, går det jo an å forsøke igjen.

Hvis han DA fortsetter som før, har du ikke noe valg.

Da bør du bryte med ham...

Lykke til!

Snakk med han, snakk med legen om det; han vet hvor man kan få hjelp.

[Gjest Gravid og lei meg]

Takker for synspunkter. Føler at det er kanskje for lett å gi opp som enkelte sikkert mener om alle som går fra hverandre i dag. Men lett å dømme andre. Jeg føler ikkje at dere dømmer meg, men så ser ikke dere hvilken "perfekt" mann jeg har funnet meg heller. Han har god jobb, er hyggelig og flink med barna.

Vil bare presisere at han slår ikke veldig hardt. Får blåmerker, men dei får jeg lett. Han slår ikkje i magen. Men når han blir sinna på meg, mister han litt kontrollen. Jeg kan sikkert irritere ein stein når jeg setter den sia til. Men samtidig synes jeg ikke at det rettferdiggjer noe. Er redd for at det kanskje begynner i det små og at det blir vanskeligere å komme seg ut av det etterhvert som tiden går.

Vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjere. Hadde vært så mye enklere dersom jeg ikke elsket ham og han meg. Han vil ikkje gå til par-terapi fordi han ikkje tror på den slags. Godt å få andre sine synspunkt på saken. Er lettere å snakke ope her hvor jeg ikkje kjenner dere.

Hilsen "gravid og lei meg"

[Silfen]

Det lyser varsellamper overalt her.

Og du UNNSKYLDER han. Selv om du vet at han slår deg og det ikke er riktig.

Du blir misbrukt.

Misbruk er best å holde seg unna. Uavhengig av gode jobber og barnetekke.

[Gjest Embla s]

Du skriver at du er "vanskelig".. vel, du er gravid og hormonell.. Det er faktisk ganske vanlig å bli "litt vanskelig" under svangerskap....

Jeg mener også at du i prinsippet må forlate denne mannen. Du skriver at du ikke vil ha et samlivsbrudd til..

Jeg syns du skal ta kontakt med offentlige hjelpeinstanser, det være seg familievernkontor, lege, el.l. slik at du kan få hjelp til å finne ut av ting, ev. at dere (les: Han) kan få terapi el.l. JEg syns problemene dine er altfor store til å håndtere alene (+ her på kg)!!

Ønsker deg alt godt.

[Gjest Anonymous]

Hvordan kan du si at han er 'perfekt' når han faktisk slår deg?? Og at han ikke slår deg hardt selv om du får blåmerker?? :o

Slutt å unnskyld deg, og ta ansvar for deg selv og ditt ufødte barn.

Jeg høres sikkert ganske hard ut her, men du vil da vel ikke leve i et sånt forhold?

Og hva om ting bare blir verre og verre?

Jeg syns du bør komme deg unna mens du fremdeles har sjansen. For din og barnet sin del..

[Ruby]

Takker for synspunkter. Føler at det er kanskje for lett å gi opp som enkelte sikkert mener om alle som går fra hverandre i dag. Men lett å dømme andre. Jeg føler ikkje at dere dømmer meg, men så ser ikke dere hvilken "perfekt" mann jeg har funnet meg heller. Han har god jobb, er hyggelig og flink med barna.

Han er nok ikke "perfekt", og dette kan vel umulig veie opp for det andre som han driver med. Det er mange som virker "perfekte" utad, men det er som regel bare et skalkeskjul!

Vil bare presisere at han slår ikke veldig hardt. Får blåmerker, men dei får jeg lett. Han slår ikkje i magen.  

Det er ingen unnskyldning at han ikke slår i magen, han skal ikke slå i det hele tatt!!!!

Men når han blir sinna på meg, mister han litt kontrollen.

Hvordan kan du da vite 100% hva som skjer neste gang, tenk om han skulle treffe deg i magen, og blir han sint p deg, så kan han også bli sint på barnet sitt. Hva om han bruker makt og slår barnet også, når det vokser opp?

Jeg kan sikkert irritere ein stein når jeg setter den sia til. Men samtidig synes jeg ikke at det rettferdiggjer noe. Er redd for at det kanskje begynner i det små og at det blir vanskeligere å komme seg ut av det etterhvert som tiden går.

Ser allerede et faresignal ved at du unnskylder han, at det er din feil osv, men det er det absolutt ikke. Og du vet nok innerst inne at dette ikke kan gå, det er nok også derfor du søker om hjelp. Begynner de i det små, så blir det bare verre og verre.

Vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjere. Hadde vært så mye enklere dersom jeg ikke elsket ham og han meg. Han vil ikkje gå til par-terapi fordi han ikkje tror på den slags. Godt å få andre sine synspunkt på saken. Er lettere å snakke ope her hvor jeg ikkje kjenner dere.

Han vil ikke gå til terapi fordi han vet han gjør noe galt, og vil sannsynligvis ikke at dette skal komme ut til andre. Hadde han elsket deg hadde han gjort alt for å prøve å bedre seg, og for å få forholdet til å fungere. Han kommer ikke til å forandre seg, du må gjøre noe selv for å bedre din situasjon!

Hilsen "gravid og lei meg"

[Gjest Anonymous]

Beklager maset mitt, men er det noen som kan anbefale en god samlivsbok? han sa i går at han kunne lese noe om emnet, men ikke gå på kurs. Er villig til å prøve det for jeg vil helst forbedre forholdet vårt. Takk for innspill. Setter stor pris på andre sine meninger. Jeg vet innerst inne at det kan ikke fortsette på denne måten og jeg er ikke ei jente som finner meg i å bli slått. Men jeg vet at det er lettest å gi opp derfor er jeg villig til å prøve en stund til.

Hilsen "gravid og lei meg"

[Gjest Embla s]

Kjære deg!

Jeg vet ikke om noen god samlivsbok, men dra til et bibliotek - der kan de garantert hjelpe det/bokhandel.

Kan du ikke, vær så snill, ta kontakt med en hjelpeinstans? Du kan være anonym, men du må snakke med noen som har greie på slike ting, om så bare for å sortere tanker og følelser slik at du best mulig kan se hva du skal gjøre. KG er et supert forum, men det er ikke tilstrekkelig når man sliter med slike problemstillinger!! (og du sier også at du ikke kan snakke med familie/venner om dette).

Tror heller ikke et samlivskurs er det rette for dere. Da snarere familieterapi. Kanskje mannen din blir med hvis du sier at det er eneste måten dere kan redde samlivet på?

Fortell oss hvordan det går, da!

Klem, Embla s

[Karoline]

Jeg ville sett det som et svært dårlig tegn, at han ikke vil gå til familieterapi.

At han ikke "tror på det", sier meg noe om at han ikke vil endre seg. Dessuten vil han ikke gå inn i seg selv, og se på hva han gjør feil.

Virker som du har det best alene.

Uansett, lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg gikk i fra min mann mens jeg var gravid med ungen hans. Jeg elsket han, men kunne ikke godta og tilgi ting han hadde gjort mot meg. Vi er jo alle forskjellige, men jeg kan hvertfall si at jeg har klart det helt fint, er sterk for junior i magen. Jeg elsker han fortsatt, men klarer allikevel å leve et normalt liv uten han. Med respekt for deg selv, synes jeg du skal holde deg for god til å bli behandlet slik!

[Cathrine-77]

Jeg må bare si meg helt enig i alle svarene som er kommet....han

kommer nok ikke til å forbedre seg. Menn som først har slått en gang,

kommer til å slå igjen og igjen.

Innerst inne tror jeg du vet hva som er det rette og gjøre...og jeg er sikker på at du kommer til å ta det riktige valget!!!!

Masse godklemmer sendes til deg!!!

[tuva77]

Husk at jo lengre du blir, desto vanskligere er det å komme ut av det. :o tenk på deg selv og babyen, ingen er tjent med å vokse opp med noen som er voldelige. Du må ikke tenke på hva andre sier, gjør det eneste riktig er å reise i fra det uhyret av en mann :evil: . Makan, det går ikke an å slå, ihvertfall ikke en som er gravid. Stå på og KOM DEG UNNA DEN MANNEN . Og på den måten kan du oppdra barnet ditt og gi det et godt liv som det er krav på . HUSK AT DU NÅ HAR ANSVARET FOR EN FORSVARSLØS LITEN SKAPNING.. Mulig jeg høres kvass ut, men jeg tolerer ikke menn som slår