Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hører ofte at mennesker prater om å føle seg hel. At en eventuell tomhet forsvant da x møtte sin livspartner. At x følte seg hel da x fikk barn. Og lignende.

Føler du deg hel?

Og hvordan vet man at man føler seg hel? Når man ikke har en følelse av tomhet i seg lenger?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg føler meg hel.

Det er vanskelig å svare på hvorfor. Jeg har en flott mann og tre fine unger. Jeg hadde sikkert følt meg hel i en annen situasjon også, det vet jeg jo ikke.

Forresten føler jeg meg av og til revet i fillebiter, men jeg blir alltid lappet sammen igjen. :fnise:

Skrevet

Jeg er og føler meg hel.

Men hva med de som blir "saget" i to i en tryllekunst da? Føler de seg hel? :fnise:

Skrevet

Jeg føler meg også hel- og jeg har verken mann eller barn.

Er det noe galt med meg da?

:fnise:

Gjest Gjest_Murre_*
Skrevet
Jeg føler meg også hel- og jeg har verken mann eller barn.

Er det noe galt med meg da?

:fnise:

Nei, jøss. Det er bare bra at du føler deg hel:-)

Jeg skulle ønske at jeg følte meg hel uten min kjære- det er noe vi burde jobbe med. Man burde ikke forvente at andre skal utfylle en. Jeg ser på det som å føle seg "hel" i et "samliv" (som du/ts pekte mot) som en slags Glede, god varm følelse, trygghetsfølelse mens man er sammen. Alt det er jo godt, men jeg merker at jeg ikke har det samme uten han. Og det er ikke moro, føler ikke at det er helt sundt.

Det beste beskrivelsen jeg har er noe jeg leste her inne for noen mnd siden, som var igjen tatt ifra en bok (husker ikke:( men den traff meg veldig.

Man er to C`er som sammen blir "O"(hel)

Skrevet

Eg og gubben er ikkje siamsesiske tvillingar, og er dermed heile utan kvarandre. Men eg trur likevel det ville kjennast litt tomt om han blei borte for godt - viss ikkje er det vel ikkje så mykje poeng i å vere saman?

Skrevet

Jeg har samboer. Men jeg føler meg ikke fullstendig hel av den grunn. Det var ikke som om det sa klikk, og alle bitene i livet mitt falt på plass den dagen jeg møtte ham. Den dagen jeg har nådd karrieremålet mitt, den dagen jeg virkelig føler at jeg lever for noe, den dagen kommer jeg til å føle meg hel. (Håper jeg)

Men jeg føler meg mindre tom nå som samboeren min er inni bildet enn hva jeg gjorde før han dukket opp:))

Skrevet

Jeg føler meg hel, og en liten del av det er nok ungene og mannen min. Men jeg tror også jeg kunne klart å vært "hel" sånn helt for meg selv.

Skrevet

Jeg føler meg ikke spesielt hel akkurat for øyeblikket, men har gjort det i lengre perioder. Og det har ikke vært avhengig av andre (eller, til en viss grad, at nære relasjoner i hvert fall fungerer ok har jo betydd noe), mer å føle at jeg er fornøyd der jeg er i livet og ikke savner, jager eller lengter etter så mye annet. Sånn det er pr i dag er det endel ting som ikke er bra lengre (må finne meg jobb, nokså dårlig økonomi, vil etablere meg og kjøpe bolig og kanskje få barn innen ikke altfor lenge, men forholdet til samboern skranter), og jeg klarer ikke å føle meg hel.

Skrevet

Hel? Er det det samme som 'ferdig'? Eller 'over'? Eller 'full av seg selv'?

Jeg håper jeg aldri vil føle meg hel.

Skrevet
Hel? Er det det samme som 'ferdig'? Eller 'over'? Eller 'full av seg selv'?

Jeg håper jeg aldri vil føle meg hel.

Jeg tolker det som harmonisk og fornøyd. Og det er egentlig ganske greit å være det.

Skrevet

Jeg har alt jeg ønsker meg og føler meg derfor ganske så fullstendig hel =) jeg studerer drømmestudiet, er sammen med drømmemannen, har svært få og ingen betydelige problemer (fokuserer ikke på noe annet enn å maksimere lykken og det funker for meg).

Skrevet

Jeg har følt meg hel, men akkurat nå for tiden kjenner jeg på en sterk tomhetsfølelse. Jeg har samboer som jeg elsker over alt på jord, men jeg har ikke så veldig mye annet. Jeg jobber med det da, og vet hva som mangler, men det målene mine virker uoverkommelige i den tilstanden jeg er i nå. :tristbla:

Skrevet
Hel? Er det det samme som 'ferdig'? Eller 'over'? Eller 'full av seg selv'?

Jeg håper jeg aldri vil føle meg hel.

Jeg tolker det ikke som det, selv om kanskje noen føler seg fornøyde og hele uten å tenke en eneste ny tanke resten av livet. Jeg definerer det (for meg) heller som å føle en tilstrekkelig grad av ro til å ta innover meg og bearbeide både ytre inntrykk, motstand o.l og sider ved meg selv og utvikle meg på den måten. Roen er for meg også avhengig av noen ytre og noen indre faktorer. Når jeg ikke føler meg hel for tida, føler jeg direkte sorg og uro - og utvikler meg forhåpentligvis av det, men RO har jeg ikke.

Skrevet
Eg og gubben er ikkje siamsesiske tvillingar, og er dermed heile utan kvarandre. Men eg trur likevel det ville kjennast litt tomt om han blei borte for godt - viss ikkje er det vel ikkje så mykje poeng i å vere saman?

Kunne ikke sagt det bedre!

Skrevet

Föler meg ikke "hel" enda nei.

Har en samboer jeg er glad i, men har et enormt savn etter et barn.

Jeg tror at når tiden er inne for at vi begge er klare for barn, så vil jeg også bli "hel", da det er kun det jeg föler at jeg virkelig savner i livet

Skrevet

Jeg og kjæresten min er ikke samboere lengre, da han har flyttet pga jobb, og jeg ble igjen pga studier. Jeg merker at jeg føler meg litt tom, og at det er noe som mangler. Så jeg føler meg ikke hel.

Men halv? Nei, ihvertfall 3/4 :danse:

Skrevet

Jeg har ingen kjæreste eller samboer, men føler meg hel allikevel jeg. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...