Svigermor

[Gjest *Mim*]

Mange - meg selv inkludert - har eller har hatt et anstrengt forhold til svigermor/ svigerforeldre. Jeg har til slutt konkludert med at vi må leve med hverandre, og godta litt av hverandre, begge to.

Men hva tenker dere om å bli sivgermor selv en dag? Jeg er litt svigermor til en tolvåring, men det går ganske smertefritt. Håper at jeg kan være til støtte for barn og svigerbarn, ikke blande meg for mye, ikke detaljstyre, men jeg kommer sikkert til å bli helt tullete når jeg får barnebarn en dag.

Jeg tror god kommunikasjon er viktig - begge veier. Jeg har virkelig ikke noe ønske om at folk skal gå og irritere seg over meg!

[Gjest kona]

Mange - meg selv inkludert - har eller har hatt et anstrengt forhold til svigermor/ svigerforeldre. Jeg har til slutt konkludert med at vi må leve med hverandre, og godta litt av hverandre, begge to.

Men hva tenker dere om å bli sivgermor selv en dag? Jeg er litt svigermor til en tolvåring, men det går ganske smertefritt. Håper at jeg kan være til støtte for barn og svigerbarn, ikke blande meg for mye, ikke detaljstyre, men jeg kommer sikkert til å bli helt tullete når jeg får barnebarn en dag.

Jeg tror god kommunikasjon er viktig - begge veier. Jeg har virkelig ikke noe ønske om at folk skal gå og irritere seg over meg!

Det samme tankene har jeg også gjort meg og håper jeg blir en svigermor som er til å leve med. Foreløpig foreligger det visst ikke planer om å forsyne meg med verken svigerdøtre eller svigersønner, men den tid kommer nok.

[Olive]

Nå har ikke jeg barn, men om jeg noen gang blir svigermor vil jeg bli akkurat som hun jeg har! Hun er superærlig, kjempesnill og veldig romslig i forhold til det aller meste. Hun får meg rett og slett til å føle meg hjemme

[Gjest ¤bella¤]

Nå har ikke jeg barn, men om jeg noen gang blir svigermor vil jeg bli akkurat som hun jeg har! Hun er superærlig, kjempesnill og veldig romslig i forhold til det aller meste. Hun får meg rett og slett til å føle meg hjemme

En slik svigermor har jeg også.

Hun bryr seg, ringer meg for å høre hvordan det går med meg og kommer innom med fersk lunsj til meg nå som jeg er sykemeldt, hun har fra første dag tatt meg i mot med åpne armer.

Og akkurat slik håper jeg på at min eventuelle sigerdatter/sønn kommer til å føle om meg også.

Nå vet jeg at jeg ikke er spesielt vanskelig å ha med å gjøre som person, at det skal mye til før jeg blir sur og grinete, samt at jeg er åpen og ærlig.

Man leser jo her på KG om alle disse grusome svigermødrene, og spesielt de som gud-forby bryr seg når svigerdatteren er gravid, og det får meg til å tenke ekstra at sånn som person er det bare ikke greit å være.

Nå som jeg er gravid og min svigermor skal bli bestemor for første gang gjør jeg alt for at hun skal føle seg inkludert. Sender alltid meldinger til henne, som jeg gjør med mamma, etter legekontroller, ul og andre ting.

Det ble mye pjatt, men jeg blir bare så irritert på de som hele tiden skal klage på svigermødrene sine...

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg barn, men om jeg noen gang blir svigermor vil jeg bli akkurat som hun jeg har! Hun er superærlig, kjempesnill og veldig romslig i forhold til det aller meste. Hun får meg rett og slett til å føle meg hjemme

Samme her. Jeg har en fantastisk svigerfamilie!

Svigermor er oppriktig interessert i meg og mitt, støtter oss og er der for oss. Jeg har aldri opplevd henne som påtrengende og har aldri hatt noen uoverenstemmelser med henne.

Om det skulle være noe så må det være at svigermor til tider er nesten for positiv. Ting er "såå" fantastisk av og til. Men det er jo egentlig bare kjekt det da. Bare litt uvant av og til.

[Gjest Utlogga]

Det ble mye pjatt, men jeg blir bare så irritert på de som hele tiden skal klage på svigermødrene sine...

Kan det være at du som er så heldig å ha en svigermor du trives med ikke helt vet hvordan det er?

Jeg skulle så utrolig gjerne vært i din situasjon, og jeg gjør mitt ytterste for å respektere min svigermor (og det er svært sjeldent at jeg klager over henne), men det er ikke alltid like lett.

Jeg er en fæl kjærring som har kommet inn og ødelagt sønnen hennes, og dette har hun fortalt meg. Flere ganger. Hun og sønnen har heller ikke et godt forhold, det har de aldri hatt, men etter at jeg kom inn i bildet så får jeg skylden for det også.

Det eneste jeg er "god for" måtte være å føde barn så hun kunne bli bestemor, men det ser ikke ut til å skje med den første...

Får jeg barn og blir noens svigermor så håper jeg at jeg ligner nok på min mor til å vite hva min plass er. Å være kjærlig, støttende og medfølende uten å gå over noen grenser. Jeg håper mine kommende svigerbarn ser meg som en ressurs og ikke som en plage...

(Også må jeg påpeke at svigerfar er en flott fyr jeg er veldig glad i og er glad for å være i familie med.)

[Gjest Page]

Jeg husker min svigermor beklaget seg til meg om hvordan forholdet til hennes egen svigermor hadde vært, og hva som irriterte henne. Det artige er jo at hun ble akkurat likedan selv, i forhold til sine egne svigerdøtre...

Vel, det ble lettere ettersom ungene ble større, og jeg har lært meg å godta henne som hun er. Faktisk har vi fått et helt ålreit forhold, og jeg ser på henne som en ressurs.

Selv håper jeg jo at jeg har tatt lærdom, og greier å være inkluderende og ha et åpent sinn i fht kommende svigerbarn. Når jeg tenker meg om er jeg jo faktisk litt svigermor, ettersom sønnen vår nylig flyttet sammen med kjæresten sin. De har vært sammen i et par år, og selv føler jeg i hvert fall at vi har et ok forhold. Jeg bryr meg ikke med hvordan de lever livet sitt, men forsøker også å være der for dem på en positiv måte hvis de trenger det. Jeg er i hvert fall ikke en av disse mødrene som føler at svigerdatteren stjeler sønnen fra dem, selv om han er min førstefødte og alltid har vært "mammas gutt". Jeg føler tvert imot at hun er bra for ham, og det vet hun. Jeg har også ved noen anledninger støttet henne i diskusjoner når de har bedt om minesynspunkter. Noen mødre, som min egen, ser jo aldri feil hos egne barn, og der synes jeg det er viktig å være bevisst.

Blir det barn skal jeg i hvert fall ikke mase om ting om vil få dem til å føle at jeg mistror deres evne til helt greit å ta vare på barnet sitt uten min "hjelp".

Endret 11. september 2008 av Page

[momo]

Nå har jeg vært veldig uheldig med både mor og svigermor, så har ingen forbilder der.

Men jeg har en fantastisk søster som er 13 år eldre enn meg, så hun har vært den posetive morsfiguren i mitt liv. Så jeg ønsker å bli som henne. Hun er blitt nylig svigermor og er helt fantastisk.

Så håper jeg kan bli sånn, hun er veldig inkluderende, bare utrolig snill, ærlig og bare ett varmt herlig menneske. Samtidig lar hun de være i fred og styre som de ønsker.

Eneste jeg er redd for er at jeg skal ta av litt for mye den dagen jeg blir bestemor, vet jeg der kan bli litt tullerusk. Men jeg tåler godt å få høre sannheten og tar det til meg.

[Sans]

Jeg håper jeg blir som nåværende svigermor OG x-svigermor - begge flotte mennesker!

DVS tar i mot svigerbarna med åpne armer, og blander meg ikke inn.

Eneste er at jeg er litt redd for at jeg blir en skikkelig på tuppa bestemor når den dag kommer. Har jo ikke egne barn en gang, men jeg vet hvordan jeg er rundt babyer : ) he he. Den tid den sorg! Og får jeg barn med min kjære (håper da virkelig det!), så er jeg sikker på at han kommer til å holde meg i ørene :D

[Vera Vinge]

Man leser jo her på KG om alle disse grusome svigermødrene, og spesielt de som gud-forby bryr seg når svigerdatteren er gravid, og det får meg til å tenke ekstra at sånn som person er det bare ikke greit å være.

Nå som jeg er gravid og min svigermor skal bli bestemor for første gang gjør jeg alt for at hun skal føle seg inkludert. Sender alltid meldinger til henne, som jeg gjør med mamma, etter legekontroller, ul og andre ting.

Det ble mye pjatt, men jeg blir bare så irritert på de som hele tiden skal klage på svigermødrene sine...

Men nå er det jo ikke alle svigermødre som er like lette å ha med å gjøre heller. Da er det fort vanskeligere å inkludere dem, hvis de allerede renner ned dørene uten at man har bedt om det. Man nok si mye om hvordan man burde oppføre seg overfor svigermor, men jeg tror at mange av de her inne som klager, i utgangspunktet har vært positive til svigermor, men at det etter lang tids prøving, fortsatt er vanskelig.

Selv har jeg er veldig flott svigermor, som jeg har stor sans for (det samme med svigerfar). Likevel er det enkelte ting som kan irritere, slik det er med alle mennesker. Selv om vi ikke har barn, merker jeg allerede at hun er litt vel glad i å gi "gode råd". Men jeg vet samtidig at jeg har en lav terskel for å bli belært, og jeg vet at hun mener det godt. Så selv om jeg noen ganger kan sitte igjen med en følelse av at hun ikke har troen på at jeg/vi kan klare visse ting, prøver jeg å ikke irritere meg for mye over det. Jeg vet at min og mannens familie er veldig forskjellige på det området. Mens hans familie blander seg litt for mye, har min far vært opptatt av å gi oss selvtillit på at vi kan klare oss selv (noe som igjen kan ha sine ulemper).

Men jeg er ærlig talt litt spent på hvordan det vil bli når vi får barn. Heldigvis er dette en familie hvor man snakker mye sammen, og det er greit å si fra om ting man er misfornøyd med. Så mannen min har sagt fra om enkelte ting, og det har blitt respektert, og ingen sure miner, så det er jeg veldig glad for. Men jeg tror man er ganske sårbar som nybakt forelder, så jeg lurer på hvordan min tålmodighet vil bli om det blir for mye innblanding. Samtidig vet jeg at hun sikkert vil være en jeg kan støtte meg på når vi blir usikre, men jeg merker at jeg heller vil lære meg ting på egenhånd, og at det kanskje vil føles som et lite nederlag å be henne om hjelp.

Blir det barn skal jeg i hvert fall ikke mase om ting om vil få dem til å føle at jeg mistror deres evne til helt greit å ta vare på barnet sitt uten min "hjelp".

Bra at du tenker på det.

[Gjest ¤bella¤]

Men nå er det jo ikke alle svigermødre som er like lette å ha med å gjøre heller.

Og det samme gjelder nok svigerdøtre

[Vera Vinge]

Og det samme gjelder nok svigerdøtre

Ja. Og noen ganger er begge ganske normale mennesker, men de passer rett og slett ikke sammen. Så jeg forstår oppfordringen om å overse svigermors irriterende kommentarer. Men noen ganger er det bare ikke hyggelig å invitere henne på besøk hver uke, om hun oppfører seg som om hun er barnets mor f.eks, og det må også være greit. Så lenge man kan oppføre seg sivilisert sammen, er det ikke alltid sånn at det er mulig eller nødvendig at man skal ha et supertnært forhold til svigermor. Selv om jeg heller på ingen måte mener at man skal holde henne fra å ha kontakt med barnebarna sine, men det er snakk om å få til en mengde som man kan trives med som travle og slitne småbarnsforeldre.

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg barn, men om jeg noen gang blir svigermor vil jeg bli akkurat som hun jeg har! Hun er superærlig, kjempesnill og veldig romslig i forhold til det aller meste. Hun får meg rett og slett til å føle meg hjemme

Det følte jeg om min svigermor også - helt til vi fikk barn. Plutselig endret forholdet mitt til henne seg veldig. Man er så enormt sårbar i forhold til egne barn. Og plutselig dukker det opp en masse konflikter og uenigheter fordi svigermor er vant til at ting blir gjort annerledes enn hva jeg synes er rett. Jeg ser også at vi begge vil det beste for disse barna/barnebarna, men forholdet til svigermor har blitt utrolig mye mer anstrengt.