Få 3 åringen min til å slutte å slå

[Gjest Gjeste TS]

Hei,

I dag opplevde far å ha en episode i barnehagen da han leverte, med vår 3 åring. Han hadde såvidt kommet inn av døren og inn til de andre før han da hadde slått en annen. Mye gråting fra vedkommendes side, og mye gråting fra vår 3 åring, da far sa i fra ganske tydelig hvor uakseptabelt dette var. Så viser det seg at dette skjer ganske ofte i barnehagen. Nå har han nettopp skiftet avdelig fra lille avdelingen (hvor han var eldst), til store avdelingen hvor han er nå yngst, blandt noen andre 2 1/2 åringer og 3 åringer. Hjemme prøver han seg, truer med å slå, og noen ganger slår, men vi sier tydelig fra med en gang. Vi syns jo dette er ganske ubehagelig, og ønsker ikke at vår sønn skal drive å slå andre barn fordi han kanskje skal hevde seg på en måte. Må tilføye at han har en 3 år eldre bror, men de går stort sett veldig bra sammen, og vi opplever ikke det som et problem.

Spørsmålet er om det er noe vi kan gjøre hjemme for at han skal slutte å slå i barnehagen? Eller er dette opp til barnehagepersonalet?

Som nevnt så slår vi ned på oppførselen hjemme, men vi kan da ikke være tilstede i barnehagen om dagen.

Og ingen av oss er voldelige hjemme, ingen av oss truer noen med å slå, eller slår i det hele tatt. Storebror sier heller aldri noe sånt. Derfor er vi litt bekymret for hvorfor han har fått denne oppførselen.

[tingeling]

Har skjønt det slik at de fleste barn har en periode hvor de slår/ dytter/biter. Jeg ville snakket med pedagogisk leder i BHG og funnet ut hvordan de håndterer det slik at dere kanskje kan samkjøre måten å håndtere det på.

Jeg, personlig, synes det er riktig å slå hardt ned på det i form av skikkelig streng stemme og en liten alvorsprat/ ta barnet ut av situasjonen. Blir veldig frustrert over foreldre som "kose-kjefter" på barnet sitt i slike situasjoner. Særlig gjaldt dette når en jente på samme alder som sønnen min slo sønnen min flere ganger når vi var på besøk hos noen felles venner. Hun fortsatte bare siden moren ikke klarte å formidle at det var uaktuelt.

Det løser seg nok snart for dere. Virker som om dere håndterer dette fint.

[Lemming]

Har skjønt det slik at de fleste barn har en periode hvor de slår/ dytter/biter. Jeg ville snakket med pedagogisk leder i BHG og funnet ut hvordan de håndterer det slik at dere kanskje kan samkjøre måten å håndtere det på.

Jeg, personlig, synes det er riktig å slå hardt ned på det i form av skikkelig streng stemme og en liten alvorsprat/ ta barnet ut av situasjonen. Blir veldig frustrert over foreldre som "kose-kjefter" på barnet sitt i slike situasjoner. Særlig gjaldt dette når en jente på samme alder som sønnen min slo sønnen min flere ganger når vi var på besøk hos noen felles venner. Hun fortsatte bare siden moren ikke klarte å formidle at det var uaktuelt.

Det løser seg nok snart for dere. Virker som om dere håndterer dette fint.

Liiiten avsporing her, men det får gå. Når min 3-åring slår, noe som ikke skjer ofte, men kan hende hvis han er sint, så snakker jeg strengt til han. Men i barnehagesammenheng er det ikke heldig å "kjefte" for mye.

1 - fordi barnet som da ble slått blir stående alene, og barnet som slo får oppmerksomheten. Da er det faktisk mer effektiv å formidle en kort beskjed til ungen som slo, for så å snu ryggen til å gi masse oppmerksomhet og trøst til "offeret". Da vil barnet som slår fort finne ut at det ikke lønner seg.

2 - fordi hvis dette er noe som skjer relativt ofte kan barnet som slår fort bli "hakkekylling" blant ungene i barnehagen. Man skulle ikke tro det, ettersom det er så små barn, men det viser seg faktisk at ungene i barnehager terger på seg det aktuelle barnet, som til slutt slår - og får kjeft..

Støtter tingelings forslag om å prate med ped-leder og prøve å finne en løsning i samarbeid med dem. Sikkert en fordel at barnet møter samme reaksjon hjemme og i barnehagen.

[Gjest TS]

Takk for svar. Jeg snakket også med en kollega i dag, og hun var også enig om at vi kanskje ikke bør lage så stor sak ut av det han. Han er en veldig bestemt person, og får han det ikke som han vil så uttrykker han seg ved å slå, eller true med å slå. Han snakker bra, men det er situasjoner han ikke klarer å uttrykke seg godt nok. Han blir mulig frustrert når han ikke får det som han vil, og derfor slår han. Mulig dette er en periode, og det vil gå over når han begynner å forstå språket litt mer. Men igjen, det er jo ikke akseptabelt at han slår, eller at han truer med å slå.

[girlypai]

hei, jeg er pedagogisk ledetr i en barnehage. kjenner veldig godt igjen dette..

dette er virkelig ikke et ukjent fenomen, og det er ganske vanlig at barn slår hverandre- mer eller mindre.. ofte er det pågrunn av stress eller frustrasjon for at de ikke klarer å utrykke seg muntlig nok. men uannsett er det uakseptabelt!

du kan spøre den pedagogiske lederen i din barnehage om hvordan de jobber med dette?

jeg har tatt opp dette et avdelingsmøte hvor jeg ønsket å jobbe med vennskap og deling- og spillereglene rundt dette..

for eksempel, jeg har laget dukketeater (noe som vekker barnas interesse 110%) dette er forsåvidt noe du også kan gjøre med ditt barn hjemme.. )

dessuten trenger barn å bli snakket MED, og ikke bare til... hva var grunn for at du slo nå? (gi barnet tid til å forklare, og lytt godt) se så lei seg den andre ble, tenk hvis noen slo deg.. da hadde du nok også begynt å gråte, for det gjør vondt. både på utsiden av kroppen og inne i deg selv.

det viktigste er å spille på følelsene og at barnet ser at sine handlinger der er gale..

dersom barnet ikke viser noen form for anger hadde jeg sagt at dersom det gjentar seg så vil du beslaglegge en viktig leke for han over noen dager..

[Gjest Gjest]

Kommenterer du negativ adferd vil den gjenta seg, bryt mønsteret og gi positiv forsterking ( gjort på en riktig og gjennomtenkt måte vil dette gi resultater)

[girlypai]

Kommenterer du negativ adferd vil den gjenta seg, bryt mønsteret og gi positiv forsterking ( gjort på en riktig og gjennomtenkt måte vil dette gi resultater)

Dette var vel litt for bastant å si! innenfor pedagogikk er det ingen fasit svar!

og dette du påstår bastant, er jeg absolutt IKKE enig!

det er umoralsk og bryter med alle etiske regler det å velge og overse en uønsked atferd! negativ atferd bør ikke være at vedkommende ønsker oppmerksomhet, men det kan være av mange grunner. noen ganger trenger barn å vite hva som er riktig og galt, hva som er akseptabel atferd og stimulere deres sosiale ferdigheter.

og de kan tøye grenser og regler for å se om det får konsekvenser, eller at de føler at de kommer til kort ved det muntlige språket, og kan ty til å slå fordi det frigjør frustrasjon.

hvis man faktisk tar seg tid til å håndtere en slik situasjon, kan man se at barnet "føler seg urettferdig behandlet" av et annet barn. ved at det andre barnet tok leken hans og derfor slo han.. ved at man forteller om at det ikke er lov til å slå, si heller i fra til en voksen om at han tok leken hans, eller hvordan reglene er for deling, vente på turtaking (bør gjelder alle barna) er noen eksempler..

hvis en voksen da viser da hvordan man forholder seg eller håndterer situasjonen setter de gode forbilder og danner regler for sosial omgang.

og rose godt når barnet lærer en ny sosial ferdighet!

[Gjest Gjest]

Dette var vel litt for bastant å si! innenfor pedagogikk er det ingen fasit svar!

og dette du påstår bastant, er jeg absolutt IKKE enig!

det er umoralsk og bryter med alle etiske regler det å velge og overse en uønsked atferd! negativ atferd bør ikke være at vedkommende ønsker oppmerksomhet, men det kan være av mange grunner. noen ganger trenger barn å vite hva som er riktig og galt, hva som er akseptabel atferd og stimulere deres sosiale ferdigheter.

og de kan tøye grenser og regler for å se om det får konsekvenser, eller at de føler at de kommer til kort ved det muntlige språket, og kan ty til å slå fordi det frigjør frustrasjon.

hvis man faktisk tar seg tid til å håndtere en slik situasjon, kan man se at barnet "føler seg urettferdig behandlet" av et annet barn. ved at det andre barnet tok leken hans og derfor slo han.. ved at man forteller om at det ikke er lov til å slå, si heller i fra til en voksen om at han tok leken hans, eller hvordan reglene er for deling, vente på turtaking (bør gjelder alle barna) er noen eksempler..

hvis en voksen da viser da hvordan man forholder seg eller håndterer situasjonen setter de gode forbilder og danner regler for sosial omgang.

og rose godt når barnet lærer en ny sosial ferdighet!

Ro deg ned..

Får kanskje forklare litt nærmere...

En velger ikke og overse en negativ adferd, man velger å arbeide med det for å få SLUTT på det.

Eksempel:

min bror på 8 slengte alltid jakken i gangen, kommenterte det alltid " må du slenge jakken fra deg på gulvet nå igjen" heng den opp!

hva husket han? jo "at jakken lå slengt på gulvet "

skiftet taktikk:

tok i mot min bror, satte fokus på hvor jakken skulle henge, lot ham vise meg og gjentok / fikk han til å si det med EGNE ORD... og roste ham.

Fra den dagen så hang jakken på plass der den hørte hjemme;)