Samboerpar, hvor sosiale er dere?

[SnillMito]

Tenker da først og fremst på de fra midten til slutten av tyveårene. Jeg har endel venner som etterhvert har inngått samboerskap, og felles for mange av dem er at de blir utrolig asosiale. Fra å se dem flere ganger ukentlig, ser jeg mange av dem nå kun kanskje en eller to ganger hver måned.

Det kan jo tenkes at de driver med ulike fornuftige og meningsfulle aktiviteter, men jeg tviler. Jeg tror snarere at de har falt i samme fellen som mange andre samoberpar og at livet nå består av jobb/studier om dagen, middag, sløving sammen foran tv-en og monoton pliktsex om kvelden - med sporadiske utflukter på kafè, resturant eller kino.

Har flere av dere single erfart dette med venner?

[Gjest Bond]

Jeg ser selv samboer og kan gjerne si at jeg er mye mindre sosial, men det har noe med det å gjøre at vi ikke har veldig stor nettverk (ennå), vi bor begge i et sted der vi har flyttet til i voksen alder.

Så alle de vennene vi var mye sammen med tidligere bor nå langt unnå for begge to. Nye venner er alle litt mer 'voksne' selv også, og faktisk ofte samboere/gift selv (og en del med barn og)

Men hva gjør vi - trener, går på tur, driver med hobby, og jeg bruker av og til litt tid på KG. Så jeg synes ikke at jeg mangler noe. Det med bare tv og sofasliting og pliktsex kjenner jeg meg ikke igjen i

[Cowgirl22]

Kjenner meg veldig igjen jeg SnillMito

Veldig mange av mine venninner har blitt samboere eller fått seg kjæreste og i etterkant blitt mindre og mindre aktive på venninnefronten. Syns i noen tilfeller at det er blitt "tiltak" og jeg føler jeg maser når jeg spør enkelte av disse venninnene om å finne på noen. Særlig de som er veldig etablerte blitt har som regel alltid noe annet de prioriterer foran det å være med meg

Men så er vel de som de ser det selv i et annet stadie i livet enn det jeg er.. Syns det er veldig synd når det blir sånn..

Dette gjør meg bare ennå mer sikker på at jeg ikke skal være den som dropper mine resterende venninner når jeg måtte få meg kjæreste. Syns det er viktig at man i et forhold har forskjellige ting å gjøre utenom det å være sammen med kjæresten.

[Gjest Old FrøkenTitt]

Ja, dette har jeg erfart med venner. Sånn er det å være singel.

Jeg og sambo er litt like som du beskriver. Men det er viktig å ta vare på vennene sine oppi det hele, for man vet aldri!

Monoton pliktsex? heldigvis ikke.

Og heldigvis reiser vi på utflukter mer enn sporadisk. Tror veldig få glemmer hvor viktig det er å komme ut av rutinene litt, møte venner mer, men man blir voksen en dag og, og da proriteres andre ting. Ikke bare venner.

[Gjest Gjest]

Vi er ikke så veldig sosiale, men det har litt med bosted å gjøre - jeg har ikke noe nettverk her (hadde et par venninner i området, men de har flyttet til andre deler av landet). Samboern min er litt sammen med et par-tre venner, dessverre er de ikke av typen som inkluderer meg i noe særlig annet enn en og annen fest; de inviterer ikke på middager eller aktiviteter i byen f eks. Skulle etter hvert gjerne hatt noen venninner eller felles vennepar her Jeg regner med jeg hadde vært ganske mye mer sosial om jeg bodde der de fleste vennene mine fra tidligere bor, da jeg ser at mange av dem fortsatt har et ganske aktivt og sosialt liv selv om de har samboer/mann og etter hvert barn. Så flytting hadde vært fint...

[Vera Vinge]

Jeg syns jeg har merket dette mest når folk har fått seg ny kjæreste, og er oppslukt av denne. Jeg opplever ikke at mine venner som er samboere, er mindre sosiale nå enn før de flyttet sammen. Men det spørs hvor ofte man mener er ofte nok da. De jeg omgås mest, treffer jeg stort sett oftere enn 1-2 ganger i måneden. Jeg vet hvertfall av noen av dem syns det er fint å komme seg ut. Da jeg flyttet sammen med mannen min, husker jeg at jeg fikk mer fritid, fordi jeg ikke brukte så mye tid til å dra og være sammen med ham, siden vi så hverandre jevnlig i løpet av døgnet uansett.

Men jeg har samtidig omtrent ikke vært singel i voksen alder, så jeg har ikke opplevd hvordan det er å være singel blant etablerte venner. Da er det gjerne ikke så rart om man føler at andre har nok med sitt. Det handler vel litt om hvilket ståsted man har.

Endret 11. september 2008 av Vera Vinge

[Lusken]

jeg er samboer, og kjenner meg igjen i den "asosiale biten" men i mitt studie er det veldig får som er sosiale uansett. (untatt drikking, men siden jeg drikker skjelden blir det ikke helt det samme)

[Noli]

Jeg tror det er helt naturlig at man blir mindre sosial når man etablerer seg, og selv om jeg skjønner at det er kjipt for single venninner, er det også en helt naturlig del av de ulike livsfasene.

Vi er begge blitt mindre sosiale, men det har også sammenheng med at vi har gått fra å være studenter til å jobbe fullt begge to, dermed er vennene våre også på samme sted, og det er ingen som klager. Som student har man mer fritid, i hvert fall fritid på en helt annen måte. Det er lettere å være sosial.

Hadde jeg vært singel nå tror jeg at jeg hadde vært omtrent like "asosial".

[Vera Vinge]

Som student har man mer fritid, i hvert fall fritid på en helt annen måte. Det er lettere å være sosial.

Mener du det? Jeg syns det man mangler som student, er nettopp fritid. Og i den fritiden man har, slipper man å ha dårlig samvittighet for noe man burde gjort.

[Noli]

Jeg og mine venner hadde i hvert fall masse fritid som studenter, men vi var også veldig strukturerte og brukte tiden vår på en helt annen måte enn mange andre studenter gjør. Det er nå jeg sitter hele ettermiddagen/kvelden med gnagende samvittighet fordi jeg burde jobbet overtid i stedet.

[Gjest Portis]

Vel..vi er nok ikke så sosiale akkurat

Jeg sliter med sosial angst, samt at jeg har ikke så stort nettverk her.

Har et par venner som jeg snakker med nå og da, og han ene har også blitt venn med min samboer.

Min samboer kjenner ikke mange her, han er jo oppvokst i Sverige og har bodd i andre land för han flyttet hit.

Blir ofte meg og han - og en sjelden gang litt besök fra en kompis

[Vera Vinge]

Jeg og mine venner hadde i hvert fall masse fritid som studenter, men vi var også veldig strukturerte og brukte tiden vår på en helt annen måte enn mange andre studenter gjør. Det er nå jeg sitter hele ettermiddagen/kvelden med gnagende samvittighet fordi jeg burde jobbet overtid i stedet.

Vet ikke om jeg skal ta det som et hint, men jeg tror det varierer en del med hvilket studie man går på også. Om man har mye obligatorisk, mye gruppearbeid og oppgaver, ser nok studietiden ganske annerledes ut enn om man har et mer fritt studie. Om man dessuten setter i gang med tidkrevende undersøkelser mot bedre vitende, kan det bli langt mer tidkrevende enn om man kun holder seg på det teoretiske planet (noe som også er helt greit). I tillegg kommer selvsagt det du sier om hvor strukturert man er.

[momajoja]

Like etter at vi ble samboere, var jeg nok veldig lite sosial med andre enn kjæresten min. Da var det veldig stas å bare være hjemme hos OSS, som var noe helt nytt og veldig koselig. Etterhvert har nok utferdstrangen kommet litt, vi er "flinkere" til å finne på ting hver for oss og med hver våre venner. Nå blir det ofte til at vi faktisk prioriterer hverandre ned på ettermiddag og kveldstid til fordel for andre, fordi vi "tross alt" bor sammen.. tror vi er enige om at vi har en fin balansegang på det hele, og har ikke mottatt noen klager fra forsmådde venner eller kompiser om at vi er lite sosiale, så regner med vi klarer oss helt fint

[Tweak]

Vi er ikke noe særlig sosiale av oss nei, men det har nok flere årsaker...

Samboeren min er kjæresten min og min beste venn! Jeg elsker å tilbringe fritiden min sammen med min beste venn! :rødme:

I hverdagen så kommer vi slitne hjem og så bruker vi tid på å lage middag og spise sammen. Men siden vi begge står opp grytidlig om morgenen så prøver vi å være i seng til kl 22 (jupp, kjedelige er vi!) for å få oss nok søvn. I timene mellom middag og sengetid gjør vi ulike ting sammen eller hver for oss. Nå for tiden pusser vi opp, og da går all tid til det!

Jeg har veldig lyst til å treffe venner innimellom, men det er alltid jeg som må ut og besøke de, siden de har barn som skal i seng... Jeg rekker rett og slett ikke å bli ferdig med de vanlige rutinene våre før.

Vi kunne selvsagt gjort mer sosiale ting å ukedagene, men det frister rett og slett ikke! Jeg er hjemmekjær og det er samboeren min også. Vi møter venner i helgene, men det skal også settes av tid til familiebesøk og en helg i ny og ne der vi bare er hjemme. Til sammen blir det lenge mellom hver gang vi møter venner. Men det jeg har notert meg er at den som klager over at vi ikke er sosiale er vår ene single kompis som sitter alene hele uka... Alle andre vennene våre har uker som ligner vår!

[Gjest Tigress]

Vi er ganske usosiale. Men så driv vi også med:

sykling

springing

symjing

klatring

isklatring

tinderangling

turorientering

skigåing (klassisk og fristil)

skikøyring

brettkøyring

avslappa friluftsliv

blogging

nerding

lesing

styrketrening

overtidsarbeid (ikkje han)

utstyrsvedlikehald

Og sånn går nu dagan. Ikkje mykje tid til sosialt liv, nei.

[SnillMito]

Frøken Titt? LOL :D

[SnillMito]

Dere suger, alle mann (kvinner).

Selv når jeg i et forhold, er jeg like sosial som en full talkshow-vert med ADHD. Jeg er ute på byn med gutta hver helg, trener mange ganger ukentlig med treningspartnerene mine, tar en middag eller to med kollegaer og drar på besøk til andre venner et par ganger i uken.

[Lund]

Vi er nok mye hjemme sammen.jeg er nok borte par timer i uka på kurs ellers så møter jeg noen venniner i mnd.

[Nigo-san]

Dere suger, alle mann (kvinner).

Selv når jeg i et forhold, er jeg like sosial som en full talkshow-vert med ADHD. Jeg er ute på byn med gutta hver helg, trener mange ganger ukentlig med treningspartnerene mine, tar en middag eller to med kollegaer og drar på besøk til andre venner et par ganger i uken.

Hmm, det høres rett og slett ut som du har flere kvelder i en uke enn vi vanlige dødelige... ? Eventuelt løper fra avtale til avtale? Men jaja, med energinivå som en full talkshowvert med adhd er vel det meste mulig

[Gjest Gjest]

Tja. Jeg er samboer, og for meg holder det å vite at jeg har en å komme hjem til. Jeg pleier å finne på ting med venninner, aktiviteter og diverse uten kjæresten. Men finner også på masse sammen med han og hans venner. Vi jobber hver dag, jeg 8-16/8-20 og han 8-16. Vi bruker kveldene/nettene sammen, og ettermiddager/kvelder med andre. Noen dager er vi bare oss to, og det er ganske deilig. Men mest fordi det er sjeldent