Svigermor støttet ikke hodet til babyen :(

[Gjest Lilleulv]

Svigermor holdt gutten vår i dag, og mistet taket på han så hodet datt forover og smalt inn i brystet hennes... Det gikk jo bra, men jeg kjente det knøyt seg inni meg og var rett før jeg begynte å grine her har jeg vært så redd for den nakken hans hele veien og støttet det jeg klarer. og så sier vi fra til svigermor flere ganger at hun må holde ordentlig fordi han plutselig kaster seg fremover. jada, sier hun og så skjer det rett etterpå...

Ble så lei meg jeg

Jeg sliter litt med Svigermor fra før helt siden hun nærmest tvang meg med på sydentur med dem 2 mnd etter at jeg ble sammen med sønnen hennes, og fordi hun blander seg alt for mye i alt. helt siden lillegutt kom har hun mast noe sinnsykt synes jeg. vi fikk beskjed om å ikke ha besøk de første ukene vi reiste fra sykehuset, og svigermor spør om hun ikke kan få være der når vi kommer hjem fra sykehuset. og når hun får nei til det, spør hun om å få stå utenfor og se igjennom vinduet. Hva er det med svigermødre sier jeg bare. Kjenner jeg sliter litt med min i hvert fall

[Gjest Lilleulv]

må bare skrive en ting til. hun mente han hadde mageknip fordi han lå og smilte sånn. jeg: nei, han smiler jo til deg! hun til babyen: har du litt mageknip kanskje? grrr

[Tiit]

Jeg skjønner hva du mener i forhold til følelser som dukker opp når det gjelder barnet ditt. Du er i en svært sårbar situasjon nå, og tåler nok dårlig at andre ikke er "tunet inn" på det som du tenker er det viktigste av alt. Jeg vil nå allikevel si at jeg tror det lønner seg for deg at du skriver av en god del av dine frustrasjoner på kontoen for hormoner, slitenhet og at du er 100% "tunet inn på ditt barns behov, mens andre bare ikke er det. Kan hende er din svigermor en noe ufølsom sjel, eller har litt tungt for det. Men hun mener det sikkert godt, og er nok veldig opptatt av sitt nye barnebarn. Du og barnet har iallefall ikke godt av at det setter seg en agg mot henne fordi hun ikke skjønner alt som du skjønner nå. Du vil se det etterhvert. Hilsen ei som har vært der.

[Donpedro]

En del kommentarer må man bare lære seg til å overhøre, det kan være vanskelig.

En ting jeg har forstått, det er at det å få et prematurt barn påvirker alle som elsker det lille barnet. Det er sjokk også for mange rundt foreldrene, og jeg skjønner godt at de vil se og treffe den lille.

(Vet ikke helt om de på sykehuset mente dere ikke kunne ha besøk av noen som helst, så fremt de er friske...? Man kan jo ha besøk på sykehuset, noen har barn fra før som uansett er i huset osv Vi hadde ihvertfall besøk av svigers som bor laaangt unna med god samvittighet etter hjemkomst)

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv. Svigermor støtter ikke hodet hans, og bare ler av oss når vi sier at han smiler: "selvsagt er det mageknip!"

Sist vi så henne, hold hun hunden sin opp til babyen og lot den slikke ham i ansiktet! Jeg ble så sjokkert at jeg ikke fikk sagt noe engang. Han har vært syk siden, men det har vel sikkert ikke noe med hunden å gjøre...

Jeg gruer meg til hun skal passe ham, for jeg vet at hun kommer til å gi f... i våre instruksjoner

[Donpedro]

Jeg gruer meg til hun skal passe ham, for jeg vet at hun kommer til å gi f... i våre instruksjoner

Dere bestemmer jo selv hvem som skal passe deres barn.

[Gjest *Mim*]

Angående dette med smiling og mageknip - det var en sannhet for noen tiår siden, og det er kanskje ikke så rart at bestemødre i dag ikke har fulgt helt med på forskning angående nyfødte.

Teit at hun ikke støttet nakken, men han falt jo framover, det hadde vært verre bakover! Hvordan reagerte hun, forresten?

Skal jeg være helt ærlig, synes jeg du overreagerer litt, Lilleulv. Men det skjønner jeg også. Med prematurt barn, og mye styr med amming og soving er man ikke så robust... Husker selv hvor utrolig sårbar jeg var for svigermors kommentarer med min første.

[Gjest ¤bella¤]

Svigermor holdt gutten vår i dag, og mistet taket på han så hodet datt forover og smalt inn i brystet hennes... Det gikk jo bra, men jeg kjente det knøyt seg inni meg og var rett før jeg begynte å grine her har jeg vært så redd for den nakken hans hele veien og støttet det jeg klarer. og så sier vi fra til svigermor flere ganger at hun må holde ordentlig fordi han plutselig kaster seg fremover. jada, sier hun og så skjer det rett etterpå...

Ble så lei meg jeg

Jeg sliter litt med Svigermor fra før helt siden hun nærmest tvang meg med på sydentur med dem 2 mnd etter at jeg ble sammen med sønnen hennes, og fordi hun blander seg alt for mye i alt. helt siden lillegutt kom har hun mast noe sinnsykt synes jeg. vi fikk beskjed om å ikke ha besøk de første ukene vi reiste fra sykehuset, og svigermor spør om hun ikke kan få være der når vi kommer hjem fra sykehuset. og når hun får nei til det, spør hun om å få stå utenfor og se igjennom vinduet. Hva er det med svigermødre sier jeg bare. Kjenner jeg sliter litt med min i hvert fall

For det første. Ingen kan tvinge deg med på ferietur. Om man ikke vil kan man fint si nei.

For det andre, så mener de ikke på sykehuset at dere skal isolere dere i flere uker etter hjemkomst. Har jobbet på den avdelingen dere har vært på og er ganske sikker på at de mener at det er viktig at dere får tid sammen, til å finne ut av den nye situasjonen og bli fortrolige med den uten for mye innblanding, men at dere skal isolere dere tviler jeg på.

For det tredje, så var det nok ikke skadelig for barnet ditt å falle fremover på brystet hennes. Regner ikke med at det var langt.

For det fjerde er det da ikke rart at bestemoren har lyst til å hilse på barnebarnet sitt.

Om du syns hun blander seg for mye for du rett og slett si i fra. Det hjelper ikke klage uten å gjøre noe med det.

må bare skrive en ting til. hun mente han hadde mageknip fordi han lå og smilte sånn. jeg: nei, han smiler jo til deg! hun til babyen: har du litt mageknip kanskje? grrr

Om du syns det var irriterende, må du nok irritere deg mye opp igjenom.

Jeg forstår at du er skjør, at du er sliten og kanskje har mangel på søvn, men innimellom lønner det seg å ikke henge seg opp i, og irritere seg over alt som blir sagt som man ikke er enige i.

På meg virker det som at du uansett er i mot svigermoren din, og at uansett hva hun gjør så er det feil.

Skal jeg være helt ærlig, synes jeg du overreagerer litt, Lilleulv. Men det skjønner jeg også. Med prematurt barn, og mye styr med amming og soving er man ikke så robust... Husker selv hvor utrolig sårbar jeg var for svigermors kommentarer med min første.

Må si meg enig i Mim.

[Gjest Gjest]

For det første. Ingen kan tvinge deg med på ferietur. Om man ikke vil kan man fint si nei.

For det andre, så mener de ikke på sykehuset at dere skal isolere dere i flere uker etter hjemkomst. Har jobbet på den avdelingen dere har vært på og er ganske sikker på at de mener at det er viktig at dere får tid sammen, til å finne ut av den nye situasjonen og bli fortrolige med den uten for mye innblanding, men at dere skal isolere dere tviler jeg på.

For det tredje, så var det nok ikke skadelig for barnet ditt å falle fremover på brystet hennes. Regner ikke med at det var langt.

For det fjerde er det da ikke rart at bestemoren har lyst til å hilse på barnebarnet sitt.

Om du syns hun blander seg for mye for du rett og slett si i fra. Det hjelper ikke klage uten å gjøre noe med det.

Om du syns det var irriterende, må du nok irritere deg mye opp igjenom.

Jeg forstår at du er skjør, at du er sliten og kanskje har mangel på søvn, men innimellom lønner det seg å ikke henge seg opp i, og irritere seg over alt som blir sagt som man ikke er enige i.

På meg virker det som at du uansett er i mot svigermoren din, og at uansett hva hun gjør så er det feil.

Må si meg enig i Mim.

Og for det femte: så smiler ikke så små barn.

Lilleulv: Det virker som om du er litt isolert i forhold til det å ha barn. Har du ingen å være sammen med?

[Gjest Miley]

I alle forhold må man gi litt. Spesielt i forhold til svigermødre

De er damer, som oss. De vet alltid best, som oss.

Det jeg tror er viktig å huske på er at hun vil ikke deg eller babyen noe vondt. Hun er glad i ham og hun ønsker å se ham. Det er jo i grunn og bunn en hyggelig tanke om man ikke allerede har hengt seg opp i at damen bare er plagsom.

Svigermødre er noen ganger plagsomme, men de blir faktisk bare mer plagsomme om man bestemmer seg for det på forhånd.

Og når svigermor hadde små barn smilte aldri babyer, de hadde bare vondt i magen. det måtte vært fryktelig trist, men slik var det og ikke alle "gamle" damer er helt oppdatert på det området.

Som sagt, ikke forvent at hun skal oppføre seg som du vil. Lær heller å like henne slik hun er.

[Donpedro]

Lilleulv: Det virker som om du er litt isolert i forhold til det å ha barn. Har du ingen å være sammen med?

Man ER ofte isolert i starten når man har et prematurt barn. Lite å gjøre med det.

Endret 11. september 2008 av Donpedro

[angelou]

Svigermødre er et kapittel for seg selv, og det er ikke alltid like lett å se forbi det at hun er svigermoren din og få øye på de gode intensjonene hun helt sikkert har.

Tenk på så heldig du egentlig er for at hun er så opptatt av barnebarnet sitt. Og sikker på at hun skvatt like mye som deg når babyen kasta hodet framover.

Og sånne kommentarer kan du bare venne deg til først som sist

[Mamma1]

Huff for et kvinnfolk.. Syns synd på deg som har en sånn svigermor. Ofte er de vanskelige og for dem å forstå at de faktisk ikke kan alt, virker veldig vanskelig..

HAr ikke noen råd å gi deg annet enn å stå på ditt.

[suri]

Kjenner meg igjen i det du sier ts

[lowli]

Jeg skjønner godt hva dere snakker, min svigermor er alt for "hjelpsom". Nå har ikke jeg barn enda, men hun bla. sagt at når dere får barn kommer dere vel ikke til ha få ha det så mye, siden jeg og kanskje litt moren din kommer til å passe på den hele tiden. Jeg ble så sinna at jeg bare sa "nei det kommer ikke til å skje". Det er måte på hva man skal tåle av disse kvinnene. Hun har ved tidliger anledninger sagt: hadde du fått ett barn nå hadde vel jeg måttet passet på det? jeg er snart 20 og studere, drømmer veldig om barn og det vet hun. Men om jeg ble gravid nå skulle hun i allefall ikke få vite det før hun så det selv.

Jeg holder mye som jeg gjerne ville sagt til henne for meg selv for å si det sånn. Og du må jo leve med dem reste av livet så det må du bare. Men når det gjelder babyen din synes jeg at du kanskje burde snakke med henne på en fin måte. Det er jo ikke noe hyggelig å grue seg til å få besøk eller ha barnepass. Da får du jo ikke slappet av? Hva synes mannen din om dette da?

[Gjest Lilleulv]

Til flere her så lurer jeg på, tenker dere aldri noe som er feil å tenke? For i går så tenkte jeg jo som jeg gjorde, og det er ikke så mye å gjøre med det. Men hvis man ikke sier det høyt, så har man liksom ikke tenkt det. Jeg sa jo ingenting høyt heller, men skrev ut min frustrasjon her inne

Og til du som sier at så små barn ikke kan smile; det kan de i aller høyeste grad. Min har smilt lenge, med og uten mageknip.

Det burde jo nesten gått ut et skriv til alle kommende besteforeldre med litt oppdatert info om småbarn. For å være ærlig så er jeg skikkelig lei av å få råd som er fra krigen og som er helt feil... Bestemor til barnet snakka også om et såpestykke i rompa bla... og alle er så fryktelig interessert i om han får tillegg eller ikke. Ser de en flaske så tar de jo helt av :O

anyways, svigermor vil bare det beste. det blir bare litt mye. hun hadde med en pakke fra naboen i går, og skulle absolutt finne vaskeanvisningen på den sånn at hun kunne lese den for meg og fortelle meg hvordan det skulle vaskes. jeg kan virkelig ikke noe for at jeg tenker og føler som jeg gjør i en sådan stund.

Og den sydenturen! Kjæresten min og jeg ble til slutt sammen. jeg kom rett fra et langt forhold og kvia meg litt for å gå inn i et nytt. Men jeg var jo forelska i gutten, så vi ble enige om å prøve. men jeg ba om at vi måtte ta det litt rolig. etter et par mnd ba svigermor som jeg hadde truffet én gang, oss med på sydentur 9 mnd frem i tid. Skrekk! jeg klarte til slutt å si nei, og kjente meg letta over at jeg hadde fått saken ut av verden. Men de godtok faktisk ikke svaret mitt, og jeg fikk masse argumenter tilbake, via kjæresten min da. Jeg ble litt paff, men sa til slutt rett ut at jeg synes det var vanskelig å planlegge 9 mnd frem i tid med en jeg nettopp var blitt sammen med. tenkte så at saken var ute av verden. noen uker seinere skulle vi på middag til svigermor. og hun fortalte at hun og en kollega på jobben hadde snakket om dette, at vi ikke ville bli med til syden. hun så på meg og fortalte at kollegaen hadde sagt: hva slags folk er det som sier nei til en gratis sydentur da??? med en liten latter. jeg satt bare og ventet på å reise hjem. Jeg sa at jeg ikke hadde mer ferie igjen. der. da var det i hvert fall ikke noe jeg kunne gjøre med saken. men litt seinere ringte hun og fortalte gledesstrålende at de hadde flyttet sydenturen til over nyttår, så da hadde jeg jo mer ferie. Jeg gjorde det slutt med kjæresten min... jeg fikk fullstendig klaus og opplevde dette som masete og et press på meg. det var slutt i en mnd før han klarte å overtale meg til å gi det en sjanse til, takk gud men det første jeg hørte om da vi var blitt sammen igjen var sydenturen av svigermor... fy faen sier jeg bare.

Så det var førsteinntrykket mitt av henne. etter det så kvia jeg meg skikkelig for å bli med dit på middag igjen. jeg hadde en svigermor-tråd for en stund siden også, det jeg klagde litt. ja, kg er litt klagemur innimellom for jeg skrev jo ut frustrasjonen min da også, i steden for å skape dårlig stemning i familien. men i ettertid har hun i hvert fall blanda seg ganske mye inn i ganske så alt for mye spør du meg. hvor vi skal gifte oss, hvor vi skal kjøpe barnevogn og hvordan... jeg hater når hun gjør det der, for det virker som hun tror jeg ikke har evne til å tenke selv. og hver gang hun forteller hva vi burde gjøre - og hvordan, så er det fordi noen hun kjenner, eller noen på jobb har gjort det, og det var bare såååå fantastisk!!

"reidun på sentralbordet kjøpte denne barnesenga her, og den var visst bare sååå flott, så den må dere bare kjøpe!!!" så får vi beskrivelsen av hvor vi kjøper den, hvor mye den koster og hvor lenge butikken har oppe før vi rekker og si takk, men nei takk.

ok, dette ble langt. greia er at jeg prøver å like svigermor, men at jeg synes det er litt tøft at vi må treffe henne så ofte nå etter at vi fikk lillegutt plutselig snakker vi med henne nesten hver dag, og vi rekker jo aldri å invitere henne på besøk fordi hun maser konstant om å få komme. hadde vært greit om ballen var i våre hender for en gangs skyld også.

Men i går... jeg følte kroppen på gutten min var rett opp, og at hodet datt fremover sånn at nakken ble i en 90graders vinkel. det så så stygt ut synes jeg, og jeg kjente at jeg bare ville ha han og trøste han.... ble så redd for at det skjedde noe... vi sa jo fra flere ganger at du må holde nakken hans, og hun jaaada, hadde kontroll :/

jeg innrømmer forresten at jeg er både sårbar og hormonell men jeg skjelte ikke akkurat ut dama. jeg bare smilte og sa at det gikk nok bra, mens jeg stressa skikkelig inni meg... :o

[Lilith]

Skjønner deg godt jeg, Lilleulv, og synes det er bra du skriver ut frustrasjonen din her.

Jeg har en lignende svigermor. Hun var sykepleier, og kan dermed alt om småbarn. Hun sier også at det er mageknip når han tydelig smiler til henne, og når han illskriker når hun holder ham er det alltid vondt i magen - selv om jeg vet at hvis jeg får ham og legger ham til puppen litt, så vil han roe seg helt fint ned. Hun kommer med "gode råd" og formaninger hele tiden, og jeg må virkelig klistre på meg et smil og ta meg sammen for ikke å svare henne frekt tilbake noen ganger. Heldigvis er samboeren min enig i at hun er vanskelig, så vi bare smiler og nikker til alle de sinnssvake påstandene og "rådene" hennes, og gjør som vi selv vil likevel.

Hold ut! Hun vil helt sikkert ikke skade barnebarnet sitt selv om hun kløner litt

[Gjest Lilleulv]

Bella, vi fikk faktisk beskjed om det da vi reiste hjem, at vi ikke skulle ha besøk de første ukene :o pleierne uttrykte bekymring for at svigerfar og samboer bor rett ved siden av oss, men jeg fortalte at det ikke var noe problem. de er så behagelige mennesker og løper ikke ned dørene hos oss. bra, sa sykehuset! etter 14 dager ringte vi sykehuset og spurte om ikke besteforeldrene kunne komme og se... vi synes det var litt ensomt hjemme, hadde lyst til å vise han frem og besteforeldrene var jo så spente. og jo, det var greit nå som det hadde gått litt tid sa de.så da inviterte vi de i tur og orden på besøk kjempekoselig.

når vi har fått en sånn beskjed fra sykehuset så synes vi det var litt pes at svigermor prøvde å mase seg til å være der når vi kom hjem. jeg stressa litt med hvordan vi skulle gjøre det med hundene og sånn, så var det noe jeg ikke trengte så var det at hu skulle være der da!!

vi fikk i tillegg beskjed om å være forsiktige frem til termindato, derfor har vi vært isolert ja. vi har akkurat begynt å tilnærme oss et normalt liv og jeg begynner å slappe mer av. men det vi har vært igjennom, med et prematurt barn, har prega meg, og jeg har jobbet med meg selv for å klare å slappe av og ikke være så hysterisk

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt Lilleulv! Å se nakken til sin lille baby dette fort fremover gjør skikkelig vondt inni seg. Å se at babyne din har vondt eller kanskje har vondt gjør dobbelt så vondt for moren.

Jeg har selv en forferdelig svigermor dessverre, men i motsetning til din så bryr hun seg ikke om barnebarna sine, fælt men sant.

Det er ikke alltid like lett å si i fra til mennesker som skal stå en nær livet ut, man ønsker jo å ha et godt forhold.

Jeg synes mange i denne tråden er fryktelig krasse mot deg uten grunn. Jeg tror mange tror at man ønsker å hate/mislike svigermoren sin og det er ikke sant i de aller fleste tilfeller. Det må jo være helt fantastisk å ha et godt forhold til svigerforeldrene sine!

Og det med tillegg, sånn var det her også. "Alle" synes det var helt forferdelig at jeg ga ungen min tillegg og ikke ammet, men har man ikke melk så har man ikke melk. Men da kommer alle disse "gode" rådene fra krigens dager. (omtrent som "han smiler fordi han har vondt i magen" Hvorfor vil de ikke høre på at det ikke stemmer?

Håper det går bedre med deg!

[Gjest Donpedro ii]

Jeg har ikke ment å være krass Lilleulv, har nøyaktig lik svigermor selv, så vet godt at det er irriterende. Jeg gjør som en over her sier; smiler pent, og gjør som det passer meg/oss.

Synes sykehuset har vært strenge med dere. Selv de jeg kjenner som fikk barn i uke 26. 27, 28 og 29 fikk ikke beskjed om å være totalisolert fra besteforeldre da de kom hjem, til tross for lungesykdommer og annet som gjorde barnet svakt.