Hun trenger litt tid

[Gjest Hanselot]

Hei

jeg har møtt drømmedama igjennom sukker.no hvor vi chattet sammen i 3 uker før vi møttes første gang. I de 3 ukene så var det så mye som klaffet og vi snakket lett om fremtiden allerede da selv om vi selvsagt hadde i bakhodet at det er langt frem dit enda. Så langt har vi kjent hverandre i 5 uker, og vært sammen to langhelger på rad. Hun har en nydelig sønn på snart 7 år som jeg kommer veldig godt overens med. I de 3 ukene vi chattet og pratet på telefonen og den første helga var absolutt aaalt bare fryd og gammen og jeg fikk høre altfor mange ganger at jeg er for god til å være sann. (Selvskryt? Tja, det er ihvertfall helt utrolig deilig å høre det) Venninnene hennes sier at "han der må du aldri slippe" osv osv.

I tiden etter den helga og neste gang vi møttes så var hun annerledes, men glimtet av og til med å være pågående og kosete og alt som hører nyforelskede til. Jeg tok opp dette og naturlig nok syntes hun dette har gått så altfor fort og trenger å roe ned litt, og sa hun slet med å vise følelsene for hun var så redd for å åpne seg bare for å oppdage at alt skulle ta slutt. Dette skyldes en "drittsekk" hun var sammen med i kun to uker i sommer som bare sluttet å ta kontakt med henne og holdt seg unna sånn helt uten forklaring. Jeg håper og tror jeg ikke er som han men har en viss forståelse for at jeg kan være litt intens når jeg er forelsket på den måten av at jeg gir veldig mye av meg selv. Jeg har likevel litt problemer med å forstå hvordan hun tenker, jeg mener jo jeg er en helt annen person og kan ikke fatte og begripe hvorfor hun kan tro at jeg kan finne på noe sånt.

Jeg er nå livredd for å miste henne, allerede og vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg merker jeg allerede er inne i prosessen med å komme over henne fordi jeg har opplevd dette to ganger før og da har det ikke kommet noe godt ut av å vente. Jeg vet bare med meg selv at denne jenta er helt annerledes enn noen andre jeg noen gang har møtt og vil ikke miste henne for alt i verden. Jeg har trukket meg tilbake nå og lar henne styre showet litt og kanskje får muligheten til å savne meg igjen. Vi har hele tiden snakket om å treffes igjen når jeg er hjemme igjen, men jeg føler meg sannelig ikke sikker på dette.

Hun har mange ganger sagt til meg at dersom dette ikke funker så kan hun aldri i verden forstå hvem det skal funke med. Og det samme mener jeg, denne jenta er perfekt for meg.

Er det noen som har noe erfaring med dette? Nytter det å vente? Kan jeg sende henne en melding av og til om at jeg savner henne masse, eller bør jeg bare fortsette å vente til hun tar initiativ og sier hei innimellom? For alt i verden vil jeg ikke stresse henne eller mase på henne, jeg er fast bestemt på at det ikke skal ødelegge noe, men samtidig er det vel en balansegang her?

Jeg er 32 men fortsatt som en 14iss når det gjelder kjærlighet og måten å forholde seg til jenter på.

med vennlig hilsen

Hans Olav

[Gjest Gjest]

Hallooooo så rotete, beklager. Jeg skal til India i 3 uker og håper da hun får tid til å savne meg. Og vi har hele veien snakket om å treffes når jeg er tilbake igjen, som var det siste vi pratet om før jeg dro derfra.

[Mokkon83]

Hei!

har ikke så mange råd å gi deg jeg...

men ønsker deg lykke til allikevel!

men... bare det at du tar det bryet til å høre på et forum fordi du er fortvilet synes jeg viser at du nok er en kjernekar som hun burde holde på

[Jade]

Hun har en sønn. Kanskje hun er redd for å bare kaste seg ut i noe sånn uten videre? Et fint rolig tempo er sikkert bra Jeg vil tro at det går an å sende en melding i ny og ne, uten å virke for pushy Var ikke nettopp problemet med han andre at han ikke tok kontakt? Ikke press henne til å ta noe valg nå. Men vis jevnlig at du fremdeles er interessert.

[Hanselot]

Hei, takk for svar!

jeg klarer liksom ikke helt å forstå hvorfor noe som er så annerledes nå enn det noen gang har vært skal lide av noe som hun har opplevd med en fyr som hun sier nå at hun burde ha sett det allerede i starten at han ikke var noe å satse på, likevel har hun fortalt at hun ga av hele seg, og har nå brent seg på det. Dette blir i tilfelle den 3. jenta jeg har vært sammen med som gjør det slutt pga usikkerhet grunnet en tidligere opplevelse som er så ulikt det vi har hatt at jeg sitter bare igjen som ett stort spmtegn. "Ikke ta det personlig" får jeg høre, men det er ikke lett nå.

Da får jeg vel bare sette meg til rette og håpe hun kanskje mente noe med det hun sa tidligere Liker bare ikke all den usikkerheten, skulle ønske jeg turde å si at jeg savner henne. Ikke vet jeg når hun vil sende en melding eller ringe heller. Jeg blir gal av dette. Selvsagt er det ting som er blitt sagt og gjort som jeg ikke har fortalt her, når alt er såpass ferskt så er det så mange detaljer som ikke kommer frem her. Jeg prøvde å begrense startinnlegget mitt litt... uff.

Jeg må innse at jeg ikke kan forstå alt her i verden, og ihvertfall ikke jenter.

Hans Olav

[Hinata]

Hei

Jeg syns du kan få lov til å sende henne en melding der du f.eks sier at du savner henne. Jeg vet jeg ville blitt glad for en bekreftelse dersom jeg var i "tenkeboksen". Uansett kan ikke en melding eller to gjøre skade, men pass på så hun føler at du ikke trenger deg på.

Vil ønske deg masse lykke til og ikke la det at hun trenger tid gjøre at du føler deg usikker på forholdet. Hun har lært av sine feil, og vil ikke rushe inn i noe, og da vet du at når hun har bestemt seg, så har hun virkelig bestemt seg

Ha tålmodighet!

[Gjest Gus]

En partner er en kombinasjon av to arketyper. Den ene arketypen reagerer positivt på positiv adferd og negativt på negativ adferd. Den andre arketypen reagerer negativt på positiv adferd og vice versa.

Den første arketypen vil bli glad når du gjør noe for dem, de vil fokusere på muligheter og forsøke å gjøre noe godt tilbake. Men er du et rasshøl, vil de trekke seg vekk.

Den andre arketypen tiltrekkes av det negative, av at du er likegyldig, av at du flørter med andre eller av at du åpenlyst tviler på deres kvaliteter. Om du er grei mot dem, er du uinteressant. For da må de skape noe selv i stedet for å slåss mot dine negative sider.

Unngå en partner som har overvekt av den andre arketypen.

I praksis vil det si å være grei og forståelsesfull, vise genuin interesse, men sterkt begrense overtydelige kjærlighetserklæringer. Om hun reagerer negativt, viser hun sitt rette jeg og kan dumpes uten nevneverdig tap. Bare regn med at hun da vil komme løpende etter deg.

[Gjest Gjest i natten]

Jeg vet ikke annet enn at jeg håper Gus her tar feil.

Om menneskeheten (potensielle partnere) kun kan deles inn i 2 arketyper, syns jeg denne verden blir ekstremt sort-hvitt.

Jeg tror det beste er å vise jevn og god interesse.

TS sier han føler det leit å bli sammenlignet med andre som har kommet før han, se så at TS selv sammenligner damen han nå er interesset i med sine 3 foregående....

[Lissi]

Her virker det som om det er to ting som foregår.

1: Hun er usikker på hva hun vil og syns kanskje du er for intens.

2: Hun er livredd for å bli såret, og er redd for at du har uærlige hensikter.

Jeg ville snakket med henne. Sagt om hun ikke er interessert skal du trekke deg unna, men om hun er redd for å bli såret så får du vise henne at du mener alvor, med andre ord betrygge henne at du liker henne kjempegodt, og at hun må tørre å gi det en sjanse.

Trist å gå glipp av noe som er dritbra bare fordi man er redd. Men man blir redd når man har blitt såret mange ganger før.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ihverfall ikke sett det som negativt om han tok kontakt da det ikke ville gjort noe særlig fra eller til. Hadde jeg vært avventende hadde det bare vært hyggelig, og hadde jeg endelig gjort opp min mening hadde nok ikke kontakt spilt noen rolle uansett. Jeg er vel også mest for at man skal gjøre som man føler for og ikke tenke så mye. Innenfor rimelighetens grenser.....

[Gjest Gjest]

Dere har kjent hverandre i 5 uker og du kommer allerede godt overens med sønnen? Hjelp -her går det fort i svingene....

Synes dere har gått for fort fram her jeg da... - ikke lett å trappe ned når dere allerede er på motorveien, men jeg kan godt forstå behovet for å kjøre litt roligere.

Send noen meldinger, hold kontakten, vis at du er interessert i at dette skal bli noe. Reis til India og ta opp kontakten når du kommer hjem. Det går nok bra skal du se.

[Gjest En annen mann]

Kan tenke meg tre ulike grunner, evt. en kombinasjon av disse for at status er slik den er:

1) Hun er redd for å bli såret og vil ikke rushe inn i noe nytt.

2) Hun har en sønn og er derfor redd for at det går for fort.

3) Hun er ikke like interessert som deg.

Det som kan være vanskelig er å finne ut av hvilke av disse punktene som gjelder din situasjon. De to førstnevnte er jo legitime grunner til at man gjerne holder bremsene inne litt, og man bør jo være noe raus på akkurat disse punktene. Likevel skal du også tenke på deg selv i denne prosessen, du skal ikke godta å bli satt på vent på ubestemt tid uansett situasjon. Jeg ville nok dratt på turen du snakket om og forsøkt å ta opp igjen tråden etter turen, deretter kanskje opptil noen måneder til.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal sende henne en og annen melding, både nå og når du drar på tur. Ikke først og fremst for å si at du savner henne, men for å fortelle litt om turen, og spørre om hun har det bra f.eks. Ikke få henne til å føle at du presser henne, bare la henne vite at du tenker på henne, og ikke har tenkt å forsvinne. Hvis ei jente sier at hun vil tenke litt, betyr det kanskje at hun må kjenne på sine egne følelser og om hun virkelig tør å gi seg ut på dette, og det gjør det virkelig ikke lettere for henne om gutten da overøser henne med kjærlighet, sier at han savner henne, er forelsket osv. Det blir for intenst og skremmende, spesielt etter 5 uker.

[aline]

Dere har kjent hverandre i 5 uker og du kommer allerede godt overens med sønnen? Hjelp -her går det fort i svingene....

Synes dere har gått for fort fram her jeg da... - ikke lett å trappe ned når dere allerede er på motorveien, men jeg kan godt forstå behovet for å kjøre litt roligere.

Send noen meldinger, hold kontakten, vis at du er interessert i at dette skal bli noe. Reis til India og ta opp kontakten når du kommer hjem. Det går nok bra skal du se.

Dette er min tanke også, dette har gått så fort at jeg skjønner at hun får litt skrekken, eller trenger å stoppe opp litt.

Det trenger ikke ha noe med hvor bra dere har det, men rett og slett at det er helt greit å bruke litt tid, føle man får tid til å føle litt oppi det hele, ikke bare kaste seg hodestups inni noe nytt.

Om hun møtte denne andre i sommer, så er det jo ikke så lenge siden, og kanskje hun gjorde noe av det samme der, kastet seg for fort inn i det, og dermed er redd for at hun ikke helt ser alt klart.

Be om at dere kan møtes bare for å prate, se om dere kan klare å gå noen hakk tilbake og begynne litt roligere.

Og, ikke minst, gi dere lov til å bare utforske hverandre litt, bli kjent og se om det føles rett. Når dere allerede nå har involvert både hennes sønn og hennes venninder, så blir det lett mange forventninger, og det trengs vel egentlig ikke så tidlig.

Jeg dater en med barn selv, vi møttes første gang i Juli, har snakket og sms mye, møtes jevnlig men ikke hele tiden og har ikke møtt noen av hverandres venner eller familie enda. Det ligger fremdeles lenger frem i tid, foreløpig er det deilig å bare nyte hverandre, få lov til å bare være oss to når vi er sammen, se hvordan ting fungerer. Å møte hans barn, kommer til å være lenge til enda, fordi det for oss begge er viktig at vi vet mer om forholdet før barn invonveres. Bruke tid, om det er rett, HAR vi jo tid.

Kanskje du også kan se verdien av å ta ett steg tilbake, fjerne dere litt fra å være i ett forhold både dere og andre forventer noe utav, og gå tilbake til den perioden dere har hoppet litt over: der dere blir kjent, bruker tid bare dere og virkelig får muligheten til å se hva som føles rett?

[Hanselot]

Hei

og takk for mange gode innspill, føler på meg at dette kan gå bra.

Hun er redd for å bli såret igjen, det er ihvertfall det hun har fortalt. Jeg har sagt til henne at jeg kan trekke meg litt tilbake. Det gikk to dager så begynte hun å tekste litt ville jeg skulle ringe så jeg gjorde det og vi pratet lett og løst om ting. Hun sa hun savnet meg og hadde den gode "forelskede" stemmen igjen. Dessuten har hun sagt at selv om hun trenger tid så vil hun vi skal snakke og holde kontakten så ofte som råd er. Det blir nok litt tilbake til det å bli litt mer kjent igjen og det er nok det riktige.

Saken er den at begge to syns det gikk litt for raskt, og begge bidro like mye til å dra opp tempoet. De 3 ukene før vi møttes snakket vi sammen 6-12 timer daglig... og det ble aldri tomt. Når vi møttes så ville hun ha sønnen der, selv om hun ikke har gjort det sånn med noen av de andre hun har datet.

// Hans Olav

[Gjest Gjest]

Om hun trenger tid så er det tid du gir henne .Det er ikke hjerne kirugi

[Hanselot]

Om hun trenger tid så er det tid du gir henne .Det er ikke hjerne kirugi

Kunne faktisk tenkt meg å være hjernekirurg fremfor dette...

[Mokkon83]

hvordan går det med deg?

[Hanselot]

Hei

jeg vet ikke. Etter en liten periode hvor vi bare snakket uten å prate så lurte jeg på om vi kunne prate litt. Jeg merker jo at det er noe som mangler.

Hun sier at jeg må være den perfekte mann for henne så hun er så frustrert for at hun er sånn i tvil. Etter en start hvor hun aldri har følt så mye etter så kort tid så lurte hun på om forelskelsen forsvant sin og ble usikker på alt, mulig ikke følelsene er borte men innestengt. Når forelskelsen forsvinner etter så kort tid så høres det ikke så veldig bra ut. Hun sier hun tror at vi kan få det veldig bra sammen og at hun bestandig har lett etter en som meg, men sliter litt med følelsene sine. Hun savner meg og er glad i meg og tenker masse på oss. Den samtalen var riktignok en veldig stor lettelse fordi vi har glidd litt fra hverandre, og hun som var så åpen og fin å prate med i starten.

Enkelte dager prater vi en del andre dager nesten ikke i det hele tatt. Hun sier hun trenger mer tid fordi hun vil ikke bare slippe dette sånn uten videre. Men når forelskelsen forsvinner så fort, er det mulig at den kommer tilbake igjen? I såfall, kan den komme ved å gi henne tid?

Jeg får bare gi henne tid og være tålmodig. Hun har sagt at hun setter pris på at jeg krever svar på enkelte ting som gjør at hun må tenke seg litt om for hun har så dårlig samvittighet ovenfor meg og føler seg skikkelig ekkel. Jeg har satt visse krav til at jeg skal vente og det er viktig for meg at hun vet at hun er verdt å vente på. Jeg har sagt til meg selv at til jul så må hun ha bestemt seg, men jeg tror kanskje hun bestemmer seg mye før siden hun sliter med samvittigheten i tillegg.

Men jeg føler egentlig ikke at det går den riktige veien ut fra erfaring tidligere, men hvem vet, vi er perfekte for hverandre, så hvorfor går det denne veien? Jeg vet hun prøver og det er viktig for meg.

Men ellers går jeg bare rundt og er redd 1000 mil unna og fortsatt 12 dager til jeg skal hjem til Norge.

[Mokkon83]

håper det ordner seg til det beste!

synd at dere ikke er kommet helt til samme stadie enda... håper hun bestemmer seg for hva hun vil så du slipper gå rundt i uvissheten.

det å ikke vite hva som skjer i livet ditt er ikke lett...

forelskelsen gikk over etter 2 mnd?

jeg er enda ganske forelska etter 2år, så det er vel veldig individuelt

lykke til!

og prøv å kose deg der som du er! la deg distrahere av andre ting enn å tenke på dette!

bevis for deg selv at du faktisk er et individ som kan finne på ting og ha det gøy uten den andre