Gjest Gjest Skrevet 10. september 2008 #1 Skrevet 10. september 2008 Gutten vår på tre har den siste tida begynt å avvise pappaen sin. Stadig oftere dytter han vekk pappa og sier "nei, bare mamma!", enten pappa skal stelle ham, kle på ham, bade ham eller bare kose. Om morgenen når pappa skal gå på jobb er verst, når han kommer bort for å gi gutten en ha-detklem.Han vrir seg unna og hyler "neeeiii" og noen ganger slår han til og med etter ham. mannen blir selvfølgelig veldig såret og lei seg av dette, og vi fatter ikke hvorfor. fra gutten ble født og frem til tidlig i våres jobbet mannen min mye nattskift. Noe vi merket at preget gutten, han sov ofte urolig, våknet om natten og enten ville slett ikke la seg trøste eller roet seg bare hvis han fikk sove hos meg. Da pappaen begynte å jobbe dagtid, ble han straks mye mer blid og fornøyd, sov hele natta og hadde ikke så ofte tilfeller hvor han skulle sove hos meg. Det forekommer fortsatt, men den siste tida har også det vært et økende problem igjen. Apetitten hans er også heller laber for tida. Han kan dytte i seg både fire og seks skiver til frokost og spsier mye av frukten og grønnsakene han får med i bhg, men det varierer veldig hvor mye av brødmaten han spiser der. Han elsker grøt, kylling og stekt ris, men det er også nesten bare det han vil ha. Det kan jo bare være en "kresen" periode for så vidt. Men det hadde vært greit å få variert kosten hans litt mer, da. men det verste er dette med hvordan han avviser pappen sin. Da mannen min kom hjem i går, bare skulte han på ham, ville ikke gi pappa noen klem eller si hei. Snur seg vekk når pappa snakker til ham, vil ikke la pappa synge nattasanger og lese for ham like ofte mer, stadig mindre nattaklemmer, lek og grenerell kos. Noen som har vært borti noe liknende? Hva kommer det av og hva gjør vi? pappaen har det kjempevondt og det er vondt å se på...
Gjest *Mim* Skrevet 10. september 2008 #2 Skrevet 10. september 2008 Dette er nok ganske vanlig! Alle barna mine har hatt perioder der de har avvist enten meg eller pappan. Vi har ikke gjort noe veldig stort nummer ut av det, men forklart at den som blir avvist blir lei seg.
Gjest men Skrevet 10. september 2008 #3 Skrevet 10. september 2008 (endret) Har inntrykk av at det er veldig vanlig hos barn i den alderen å begynne med å fryse ut/favorisere, både innad i barnegruppen og overfor voksne. Jeg ville nok valgt å ikke si så mye om det, men gjort meg litt utilgjengelig og opptatt slik at barnet var avhengig av far i flere samhandlingssituasjoner, sendt dem i badeland alene og slike ting. Han kan godt oppleve at ikke skjer like mye morsomt, ikke er like mye kos, og at ting ikke går like raskt hvis han kun benytter seg av 1 forelder. En treåring som spiser opptil 6(!) skiver til frokost, trenger gjerne mindre mat ut over dagen, synes ikke det er rart at han holder seg til frukt og grønt og lite mer i barnehagen. Ville heller ikke bekymret meg over at han er selektiv i middagsveien, og ikke servert favorittene hans hele tiden. Endret 10. september 2008 av men
Gjest septica Skrevet 10. september 2008 #4 Skrevet 10. september 2008 Innteresant tråd....Er midt oppi det samme med min treåring som ikke vil ha noe å gjøre med pappaen sin...Har hatt det slik i ca 1 mnd....Hvor lenge kan det egentlig pågå,(slike perioder)?
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2008 #5 Skrevet 10. september 2008 Pheew! Godt å se at det er flere, og at det går over etterhvert. Så mange sånne "småting" som er så viktige og som aldri blir nevnt, verken av helsestasjon eller andre som burde ha hørt om det tusen ganger av andre triste, bekymrede førstegangsforeldre. Mim, hvor lenge varte disse periodene for dine unger?
Gjest Stjernedryss Skrevet 11. september 2008 #6 Skrevet 11. september 2008 Jeg har alltid favorisert mamma. Kanskje fordi jeg har en pappa som alltid har vært mest opptatt av jobb, og overhodet ikke taklet følelser. Innerst inn er jeg jo glad i pappa likevel, men han kan aldri bli så nær meg som mamma. Noen ganger er man nok bare nærmere den ene forelderen enn den andre, i noen tilfeller skifter det, men i andre varer det nok hele livet.
Gjest *Mim* Skrevet 11. september 2008 #7 Skrevet 11. september 2008 Pheew! Godt å se at det er flere, og at det går over etterhvert. Så mange sånne "småting" som er så viktige og som aldri blir nevnt, verken av helsestasjon eller andre som burde ha hørt om det tusen ganger av andre triste, bekymrede førstegangsforeldre. Mim, hvor lenge varte disse periodene for dine unger? Hm, det er nesten så jeg ikke tør å svare... Det har vært avvisningsperioder på to - tre måneder, men for et par av dem er det nok sånn at de klart foretrekker den ene av oss fremdeles. Ene gutten min sier at han er mest glad i pappa, og det er helt greit. Jeg vet jo at han er glad i meg, men det er pappa som er selve helten...
Lemming Skrevet 11. september 2008 #8 Skrevet 11. september 2008 (endret) Min 3-åring gjør dette støtt og stadig! Faren hans bor langt unna da, men vi bor i samme hus som mine foreldre(2 leiligheter i dette huset, så vi har den ene), og tilbringer mye tid sammen med dem. Jeg har inntrykk av at dette mest av alt er et behov for å få lov å bestemme selv. Vi voksne bestemmer så mye i løpet av en dag, og han har et behov for å få være med på avgjørelser. Det er altså ikke egentlig er så nøye hvem som gjør hva, men at poden får bestemme selv. Hvis jeg sier at vi skal kle på, så sier han "NEI!! Bestefar skal gjøre det!!" og hvis bestemor skal smøre han en brødskive er det plutselig mamma som skal gjøre det. I perioder er det bestefar som skal gjøre alt, og andre perioder er det bestemoren eller jeg. Noen ganger hjelper litt omvendt psykologi. "Nei, gå til bestefar å kle på, jeg har ikke lyst akkurat nå". Da pleier han å bråsnu å si "neei, DU må gjøre det" Men det som iallefall er sikkert er at hvis han ønsker at bestefaren skal kle på, så blir han kjempesint å gråter MASSE hvis jeg trenger meg på. Samme med nattaklemmer eller hadet-klemmer. Vil han ikke så vil han ikke. Jeg synes heller ikke man skal presse barn til å klemme hvis de ikke vil. Jeg har aldri gjort noe stort nummer ut av det dersom han ikke vil gi meg eller noen andre nattaklem. Men med andre ting, som påkledning, så hender det at han m finne seg i at jeg gjør det selv om han vil at bestefar skal gjøre det, spesielt hvis vi har det litt travelt. Bra forslag forresten, om å la de to gjøre noe sammen alene. Hvis pappa føler seg utestengt og synes dette er leit, så kand et være fint å gjøre noe sammen:) Endret 11. september 2008 av Lemming
Gjest Gjest Skrevet 11. september 2008 #9 Skrevet 11. september 2008 En jente i barnehagen skrev en gang en liste over hvem hun var mest glad i: 1. Pappas nye kjæreste 2. Pappa 3. Hunden til pappas nye kjæreste 4. Sjokolademelk 5. Mamma Mammaen jobbet i barnehagen, og ungen går glad og fornøyd og viser listen til mamma! Måtte nesten le litt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå