Nå er jeg LEI!

[Gjest Grafica]

Obs: dette innlegget er skrevet under følelsesmessig påvirkning, og kan kanskje derfor virke litt... teit, dumt, et eller annet

Okey. Her er saken: Vi gifter oss neste sommer, på vår treårs jubileumsdag. Da er vi begge 21. Og vi har fått så mye "kjeft" for det! Ikke av nærmeste familie og venner, men de mer perifære. Folk mener vi er kjempedumme som gifter oss så unge, og så fort, st det aldri kommer til å vare at vi gjør vårt livs største tabbe. At vi har hatt et knirkefritt forhold i to år hvor vi har bodd sammen i over ett år, spiller ingen rolle. At vi fortsatt her like forelska og like bestevenner som dag 1 har ingenting å si.

Og det er KUN fordi vi er så unge at vi får alle disse kommentarene, hadde vi vært fem-seks år eldre hadde det vært helt greit...

Det merkeligste i denne saken er at noen av de som er verst til å kritisere er mennesker som har fått barn ganske unge, eller som har vært skilt en gang... Men selv fra andre jevnaldrene får vi høre dette.

Hvordan kan noen få seg til å si slikt? Hvertfall mennesker som kjenner oss? Det er over min fatteevne. Forstår de ikke hvor frekt det er?

Argh, jeg måtte bare få det ut.

[Gjest Portis]

Gir deg en klem jeg

Vet hvordan det er å stadig möte på slike mennesker og jeg hater det!

[Gjest Grafica]

Takk, så koselig!

Det morsomme er jo at vår største "fan" er mamma som selv giftet seg som tjueåring, med barn i magen, og endte opp skilt to år etterpå

Tror du ikke jeg har greid å få en melding på facebook fra en tidligere klassevenninne etter at jeg skreiv det der... "Herregud, skal du gifte deg? Seriøst? Hahahahah!"

.....

[Humleblomst]

Joda, mennesker har alltid løsningen for situasjonene som de ikke er i selv. Har møtt på en del av disse selv, og det er gjerne dem som "må få ta sine egne sjanser" og "leve sitt eget liv" når de selv kommer i lignende situasjoner.

Jeg kjenner til og med en som er veldig nedsettende på at jeg gifter meg "så tidlig" og "så ung" (jeg er et par år eldre en deg og vi har vært sammen ca like lenge som dere), og jeg vet at hun har planlagt bryllup "med" mannen sin på egenhånd i veldig mange år før de endelig ble gift. Det er han som har holdt og holder igjen på det meste, hadde det vært opp til henne hadde de giftet seg og fått barn umiddelbart etter at de ble sammen!

Skjønner veldig godt din frustrasjon! Men vi kan ikke gjøre annet enn å himle med øynene av det, og prøve så godt vi kan å ikke bli såret av kommentarene. Trøsteklem til deg!

[Gjest Gjest]

Sikkert irriterende at folk ikke kan holde sine meninger for seg selv. Men det jeg tror mange mener er at dere har statistikken mot dere og at de fleste har erfart at en forandrer seg mye i årene mellom 20-30 år. Det er nok kanskje noen som har opplevd dette i egne forhold og som prøver å advare dere. Det beste hadde vært å holde kjeft,men det er det jo ikke alle som har sosiale antenner til.

De aller fleste gifter seg med sin bestevenn og elsker,så der stiller dere ikke annerledes enn de fleste. Det kan jo kanskje være en fordel om forholdet har vart en stund og har blitt satt på noen prøver,men samtidig har man aldri noen garantier for noenting.

Det er sikkert godt ment av de fleste,men ja,-uhøflig å si.

[Gir]

Det er dessverre en allmenn oppfatning i samfunnet vårt at det er OK å sette barn til verden etter kort tid og uten noen forpliktelser. Folk vil ha en baaaaabyyyyyyyyy, men tenker ikke på at det man får er en forpliktelse til barnet og den man får barn med som er sterkere enn noen annen forpliktelse. Men gifter man seg ung, da er det hælvete løs!

Min mening er at et bryllup er en avtale mellom to mennesker, og de står fritt til å bryte denne avtalen hvis noe skjer. Men å sette et barn til verden er en livslang forpliktelse uten mulighet til å "slippe unna", altså MYE mer alvorlig.

Jeg har ei venninne som giftet seg etter 1,5 år sammen. De fikk mange av disse reaksjonene, og da svarte hun alltid: "ja, men det er da mange som får barn etter et par år?". Da holdt folk faktisk kjeft.

[Petrina]

Signerer disse kloke over her, og gir deg en klem jeg også!

Fint at du har en så bra mamma da, og at det iallefall ikke er av de nærmeste som reagerer så håpløst..

[Gjest Grafica]

Ja, jeg pleier som regel å begynne å ramse opp alle på min alder jeg kjenner som har fått barn, og legge til "Men vi nøyer oss med å gifte oss vi da". Ganske mange morsomme ansikter da...

Gjest: Vi også vet jo at vi har statistikken mot oss, og det er poenget: VI VET DET! Men vi velger å gjøre det uansett...

klem tilbake til deg, humlebloms og petrinat!

Nei mamma er super,foreldrene våre støtter oss 100%

Endret 10. september 2008 av Grafica

[LilleEkorn]

Er det mulig!!! Du må bare heve deg over det, og glede deg over at du skal gifte deg med drømmemannen! Sender deg bare masse og ønsker deg lykke til!

[Gjest Miley]

Så det er bedre og være 31 og gift seg etter tre år? :klø:

Klart man har mer livserfaring, men man er og blitt staere, man vet hvor skapet skal stå, man er blitt mer "kresen" i den forstand at man kanskje ikke tolererer alle de store avvikene osv.

Som 21 åring var hvertfall jeg mer naiv, villig til å prøve, få ting til å virke, flinkere til å møtes på midten og jeg aksepterte mer av en kjæreste.

Men nå kan det jo hende jeg er motsatt av alle andre da

[Gjest Grafica]

Nei, det er slik jeg også tenker Miley. I løpet av de to årene vi har vært sammen nå har vi begge vokst og forandret oss veldig, men vi vokser sammen og blir bare mer og mer samstemte. Vanene våre har utviklet seg sammen.

Men det vi egentlig burde gjøre er vel å vente til vi er 30 og gifte oss da... Fordi vi har vel større sjangs for å holde sammen frem til vi er 30 om vi IKKE er gift?

For oss er det også praktiske grunner som gjør at vi gifter oss, om et par år skal vi til utlandet for å studere sammen og det er en ekstra "trygghet" for oss å være gift da. Da får vi større/eget rom på internatet og slikt.

[Gjest Lilleulv]

Hater folk som bryr seg. punktum. føler derfor veldig med deg. spør jeg om råd er det flott om du uttaler deg, ellers kan man holde kjeft. man kan da tenke selv.

Synes synd på deg. har en person som har blanda seg litt for mye med meninger om mitt bryllup, og jeg holdt på å eksplodere

hadde jeg møtt forloveden min for 10 år siden, hadde jeg sikkert vært gift i mange år allerede. jeg bare vet at ting er riktig med han, og jeg hadde ikke visst det noe mindre om jeg var yngre.

Endret 10. september 2008 av Lilleulv

[linnmerete]

ja, jeg vet! jeg gifter meg i 2010 (er da 23 år) og det værste jeg hører er folk som ikke engang kjenner meg som klager og suter over saken... blir rett og slett forbannet! jeg har i alle fall all tro på ekteskapet ditt, hvis det har noe å si håper du klarer å tette ørene for alle komentarene og gå en artig tid i møte med all planlegging og slikt, det skal i hvertfall jeg!

[linnmerete]

ja, jeg vet! jeg gifter meg i 2010 (er da 23 år) og det værste jeg hører er folk som ikke engang kjenner meg som klager og suter over saken... blir rett og slett forbannet! jeg har i alle fall all tro på ekteskapet ditt, hvis det har noe å si håper du klarer å tette ørene for alle komentarene og gå en artig tid i møte med all planlegging og slikt, det skal i hvertfall jeg!

[HelloKjersti]

Jeg tror det er utenklig for mange 21-åringer å gifte seg. At det blir litt sånn "neh, da er man voksen da!"

Vet selv at jeg ble veldig overrasket over å høre at et par av mine tidligere klassevenninner hadde giftet seg for et år siden.

At jeg nå et år senere er gift selv... plutselig er det IKKE så rart lengre.

Jeg mener ikke at det er galt å gifte seg som 21-åring, absolutt ikke, men jeg tror dette er veldig fjernt for mange jevnaldrene og at det er derfor de reagerer som de gjør. (jeg er forresten 25)

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvem disse menneskene som mener at deres mening er så viktig at de har rett til å dele dem med alle og en hver etentlig tror de er. Jeg kan ha en hel del meninger om valg mennesker jeg kjenner gjør, men jeg respekterer likevel at det er deres valg og at jeg ikke har noe med å presse mine meninger på dem. Å mene at man ikke bør gifte seg ung er helt greit men man må kunne forstå skillet mellom at dette er ens egen mening og at det ikke er en universell enighet man har rett til å tvinge på andre.

Når det kommer til nær familie kan jeg gjerne forstå at de sier sin mening, fordi de som regel gjør dette i den beste hensikt fordi de ikke ønsker at man skal gjøre en feil. Nære venner mener jeg også har rett til å dele sin mening av samme grunn. Likevel går det også en grense her. Man deler sin mening og så bør man holde kjeft. Man kan ikke tvinge sin mening over på andre mennesker.

Jeg var 24 når jeg giftet meg. Vi hadde en stor og mer uformell vennefest dagen etter vielsen, da presterte ei å fortelle meg at hun syntes det er alt for tidlig å gifte seg når man er 24. Jeg har enda problemer med å forstå hvilken hensikt hun hadde i å fortelle meg dette på dagen hvor jeg ønsket å feire mitt bryllup sammen med henne. Hensikten kunne jo ikke være å ønske å få meg på bedre tanker siden det var litt sent. Det eneste jeg da kan se er at hennes ønske måtte være å kritisere mitt valg, eller å fremme at hennes mening var viktigere enn min.

[Gjest Elastica]

Det merkeligste i denne saken er at noen av de som er verst til å kritisere er mennesker som har fått barn ganske unge, eller som har vært skilt en gang... Men selv fra andre jevnaldrene får vi høre dette.

Det er kanskje ikke så rart at kritikken kommer fra dem som har forsøkt det dere er i ferd med å gjennomføre, siden de ikke fikk det til selv. Da er det også lett å legge til grunn at de utviste samme entusiasme som dere, var like gode venner og elskere, men erfarte at det ikke var nok til å holde sammen da man ble eldre.

Selv tenker jeg at man er veldig ung som 21-åring, men at det ikke nødvendigvis trenger å bety at man blir et offer for skilsmissestatistikken. Men det er likevel en kjensgjerning at man opplever stor selvutvikling i årene mellom 20 og 30, at dette igjen kan føre til at man vokser fra sin ungdomskjæreste. Dette har skjedd uendelig mange ganger tidligere, og kommer til å skje med uendelig mange par i fremtiden.

Selv er jeg veldig glad for at jeg ikke ble gift med han jeg var sikker på at jeg skulle dele resten av livet med, da jeg var 21.

Når det er sagt, er det ikke særlig snilt, høflig eller greit å kommentere dette overfor venner som er i lykkerus over å ha bestemt dato for bryllupet sitt. Dette er kanskje noe jeg kunne tatt opp med en datter, dersom jeg mente at det var det beste, men jeg ville da aldri sagt dette til venner eller kjente.

Tror du ikke jeg har greid å få en melding på facebook fra en tidligere klassevenninne etter at jeg skreiv det der... "Herregud, skal du gifte deg? Seriøst? Hahahahah!"

Veldig umodent sagt og skrevet, og det er lett å mistenke henne for å befinne seg langt fra det stadiet hvor man føler seg moden for å gifte seg. Hev deg over det.

Det er dessverre en allmenn oppfatning i samfunnet vårt at det er OK å sette barn til verden etter kort tid og uten noen forpliktelser. Folk vil ha en baaaaabyyyyyyyyy, men tenker ikke på at det man får er en forpliktelse til barnet og den man får barn med som er sterkere enn noen annen forpliktelse. Men gifter man seg ung, da er det hælvete løs!

Er det? Jeg opplever at kritikerne mot unge ekteskap er de samme som kritikerne mot unge foreldre. Men det er mulig jeg tar feil.

[Gjest Grafica]

De beste ekteskapene og lykkeligste menneskene jeg har møtt, er mennesker som giftet seg med ungdomskjæresten sin. Mennesker på 40+ som giftet seg når de var alt fra 16 til 20 og som fortsatt er som nygifte. Det er så herlig å se!

Godt å se at det ikke bare er jeg som reagerer!

[Jade]

Dere vet at dere har funnet den rette. At andre har gjort feil valg da de var ung, betyr ikke at alle unge gjør det.

Hev dere over de som prøver å prakke bedrevitenheten sin på dere. Det er kun dere som vet hvor mye dere elsker hverandre!

Godt å høre at foreldrene støtter dere! Lykke til med både bryllup og ekteskap!

[Solstrålejenta]

Det er vel strengt tatt ikke noen større sjanse for å møte den rette når man er 30 fremfor 20... Synes ikke du skal bry deg med de som er kritiske -de er antageligvis bare det fordi de selv ikke har opplevd å møte den rette ennå.

Jeg synes du skal nyte at du har funnet mannen i ditt liv -det er jo tross alt det som er viktig og ikke hvor gamle dere er. Masse lykke til med bryllupet!