Hvor mange tilhører arbeiderklassen

[Gjest Gjest]

Jeg har hele livet fått beskjed om etter videregående skulle jeg ta utdannelse og det var noe jeg trodde alle gjorde. Men det må jo være en del som er arbeidere og?

Jeg vet jo at det eksisterer industri rundt omkring i norge hvor folk jobber på fabrikk ,men jeg kjenner ingen.

Jeg vet jo at i det moderne samfunnet er servicebransjen stor men en jobb i seervicebransjen kan jo være så mangt.

Jeg ser jo at en del jobber med vei og t bane og sånne jobber.

Men jeg kjenner ingen. hvor mange % av befolkningen er de?

det er jo ikke bare polakker og generelt innvandrere som gjør disse jobbene?!

Er oppgangstidene grunnen til mine erfaringer?

Tilslutt vil jeg si at jeg på ingen måte ser ned på folk som jobber på fabrikk eller henter søppel osv..

Folk kan gjerne være do tømmere for min del.

[Gjest amine]

Jeg bor i en by som er kjent for sin industri, hvor blandt andre Borregaar har nærmere 2000 ansatte bare her i byen så vidt jeg husker, og jeg kjenner mange som jobber der, samt i annen industri innen farmasøyt og diverse.

vår naboby Halden huser også masse industriarbeidere, så tror nesten det skal noe til om man ikke kjenner noen rundt her som har vært innom industri

Har selv prøvd meg innen dette, men skift jobb var ikke noe for meg

[Årets gjøk]

Det er vel ikke bare industriarbeidere som tilhører arbeiderklassen, i den grad man kan si at det finnes noen arbeiderklasse i dag? Håndverkere, butikkansatte, frisører osv tilhører vel også det noen vil definere som arbeiderklassen. Man kan vel kanskje si at alle som ikke har høyskole eller universitetsutdannelse er arbeidere? Det er faktisk ganske stor del av Norges befolkning. I 2007 hadde 30% bare grunnskole, mens 43% har bare videregående. 26% har høyere utdannelse. I følge denne linken.

Så man kan vel trygt si at du har en snever bekjentskapskrets. Kommer du fra Bærum?

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke bare industriarbeidere som tilhører arbeiderklassen, i den grad man kan si at det finnes noen arbeiderklasse i dag? Håndverkere, butikkansatte, frisører osv tilhører vel også det noen vil definere som arbeiderklassen. Man kan vel kanskje si at alle som ikke har høyskole eller universitetsutdannelse er arbeidere? Det er faktisk ganske stor del av Norges befolkning. I 2007 hadde 30% bare grunnskole, mens 43% har bare videregående. 26% har høyere utdannelse. I følge denne linken.

Så man kan vel trygt si at du har en snever bekjentskapskrets. Kommer du fra Bærum?

ts her.

Er jo fra oslo. Nordstrand.

[Gjest *Mim*]

Her jeg bor er langt de fleste fra arbeiderklassen, så ja - jeg kjenner en del.

[Gjest antigartner]

Her er det omtrent som hos *Mim*.

Flere i min omgangskrets og familie har yrker som må sies å være "arbeiderklasse"-relatert.

Samboeren og jeg er begge universitetsutdannede.

[Gjest Gjest]

Jeg bor i en by som er kjent for sin industri, hvor blandt andre Borregaar har nærmere 2000 ansatte bare her i byen så vidt jeg husker, og jeg kjenner mange som jobber der, samt i annen industri innen farmasøyt og diverse.

vår naboby Halden huser også masse industriarbeidere, så tror nesten det skal noe til om man ikke kjenner noen rundt her som har vært innom industri

Har selv prøvd meg innen dette, men skift jobb var ikke noe for meg

Hele Østfold er industriklasse og arbeiderklasse. Det ligger i historien, det. Se på Raymond, Ari Behn og Lene Alexandra.

[Årets gjøk]

ts her.

Er jo fra oslo. Nordstrand.

Ok, da er det kanskje ikke så rart at du ikke kjenner så mange arbeidere. Oslo skiller seg fra resten av landet med en mye høyere andel personer med akademisk bakgrunn. Men det er store forskjeller mellom de ulike bydelene. På Vindern hadde f.eks. 60% av befolkningen over 16 år fullført en høyere utdannelse i 1998. Mens på Romsås var det tilsvarende tallet 14%.

(http://www.ssb.no/ssp/utg/200006/3.shtml)

Her er et kart fra den samme undersøkelsen som viser hvordan det fordelte seg i Oslo for 10 år siden. Nordstrand lå som eneste bydel øst for elva i det øvre sjiktet, mellom 41 og 60%

http://www.ssb.no/ssp/utg/200006/Fig3-1.shtml

[Brunhilde]

Det holder ikke at man arbeider innen industrien hvis man skal tilhøre arbeiderklassen, man må også arbeide i produksjonen. De som arbeider på kontor- og administrasjonssiden er funksjonærer, og tidligere hadde disse flere gode enn arbeiderne. Jeg kjenner mange arbeidere, men jeg kjenner ingen som tilhører arbeiderklassen.

Jeg syns forøvrig ikke man kan si at det er noen arbeiderklasse som sådan i Norge lenger, de fleste innen industrien tjener like godt, om ikke bedre, enn mennesker med høyskole og universitet. Tradisjonelt var arbeiderklassen en egen sosial klasse, kjennetegnet ved lav inntekt og lavere levestandard enn middel- og overklassen.

[Gjest Gjest]

ALle kjenner jo noen i arbeiderklassen: dagens IT-arbeider er gamledagers fabrikkarbeidere. Lønn bestemmer ikke klasse, holdninger og verdier gjør. De østfoldingene jeg kjenner til er alle arbeidsklasse.

[Brunhilde]

ALle kjenner jo noen i arbeiderklassen: dagens IT-arbeider er gamledagers fabrikkarbeidere. Lønn bestemmer ikke klasse, holdninger og verdier gjør. De østfoldingene jeg kjenner til er alle arbeidsklasse.

I våre dager, kanskje. Tradisjonelt var arbeiderklassen den lavest lønte, og slik var det, enten du vil eller ikke.

[Gjest Raptuza]

Trur ikkje folk sin identitet lenger ligg i å vera arbeidarklasse/arbeidar. Syns det er et litt forelda uttrykk og syn på menneske.

[Gjest Gjest]

Er selv akademiker men kjenner mange av "gutta på gølvet" feks innenfor bygg- og anlegg, båtproduksjon, stålproduksjon og betongelement. Bor i Nordland.

[Gjest Gjest]

Jeg er arbeider og kommer ikke overraskende fra Østfold.. Men lønnsmessig tilhører jeg ikke noen arbeiderklasse om vi har en slik inndeling fortsatt. Heller lavere middelklasse.

[Cecilia]

Jeg er også fra Østfold, men kjenner få som tilhører den såkalte "arbeidsklassen". De jeg kjenner er i begynnelsen av 20-årene og jobber i butikk da de ikke har bestemt seg for hva de vil studere enda. Ellers kjenner jeg flere som jobber på Borregaard, men da som funksjonærer. Selv tar jeg mastergrad og ønsker å jobbe innen det private næringsliv når jeg er ferdig.

Ellers er jeg uenig i at det fortsatt eksisterer en arbeidsklasse i Norge. De fleste tjener relativt jevnt. Det har og er fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft, og de fleste som vil ut i jobb er det. Selvfølgelig er det også de som faller utenfor, men det tror jeg kommer av andre årsaker. Jeg er mer "urolig" for hvordan ting kommer til å bli i fremtiden. Økonomien er på vei ned. På litt lenger sikt kan det føre til at behovet for arbeidskraft reduseres, og bedrifter vil da ha de med høgskole/universitetsutdannelse eller fagbrev framfor de som ikke har noe. Det tror jeg kan føre til at det blir et skille, men det er selvfølgelig vanskelig å spå på forhånd.

[Gjest antigartner]

Lønn bestemmer ikke klasse, holdninger og verdier gjør.

Enig.

Siden TS spurte om arbeiderklasse og trakk likhetstegn med yrkesvalg i opprinnelig tråd, har jeg svart utfra det tidligere. Siden har mange flere kommet trekkende med argumenter om lønn og at det ikke er en arbeiderklasse lenger idag. Om en skal beholde de "gamle" klassebenevningene eller ei er kanskje en annen diskusjon, men at det er klasseforskjeller i Norge i dag er det ingen tvil om. Sosioøkonomiske forskjeller øker (gjør et søk på bl.a. SSB), og segregering mellom klassene foregår uten tvil. (Dette viser seg i valg av venner, valg av omgangskrets, valg av aktiviteter, valg av utdanning osv.)

Det er ikke lønnsnivået som bestemmer klassetilhørighet idag. Det er holdninger, preferanser, utdanningsnivå, sosial "arv" og nettverkstilhørighet som er klassebestemmende.

Endret 10. september 2008 av antigartner

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp med arbeiderklassebesteforeldre, som blant annet jobbet i "sjauejobber" i kommunen. Endel slike jobber definerer jeg som arbeiderjobber fortsatt, som de som vedlikeholder grøntområder, legger asfalt etc. Industriproduksjon også. Men lønnsmessig ligger jo endel av disse (i det private i hvert fall) bedre an enn folk jeg kjenner som har bachelor og relevant jobb. Ellers har jeg både familiemedlemmer og noen venner som ikke har høyere utdanning enn fagbrev, men de fleste jeg kjenner har nok høyere utdanning, fra to år til doktorgrad.

Selv om det er slik at man i noen håndverksyrker og også som ufaglært kan tjene mer enn endel akademikere, er det fortsatt sånn at noen typer utdanning er overrepresentert i "gamle" arbeider- eller akademikermiljøer.

[Gjest Gjest]

I våre dager, kanskje. Tradisjonelt var arbeiderklassen den lavest lønte, og slik var det, enten du vil eller ikke.

Var er noe annet enn er. Nå er vi i 2008 og en kunstner som tjener lite kan være upper class om han har en fin bakgrunn (les: høyskole og universitetsutdanning og rike foreldre) men at han tjener lite. Denne mannen vil definitivt ikke være arbeiderklasse. Det samme med en jurist jeg kjenner som jobber frivillig for en organisasjon, han tjener nesten ingenting...men bare fordi lønnen hans er lav er han jo ikke arbeiderklasse.

Derimot kan en typisk arbeiderklassebakgrunn være butikkjobber, IT-jobber, servicenæringen, industri. og fabrikksektoren (ved maskinene uten utdanning), grøftegravere, veiarbeidere (som er uten utdanning), assistenter i skolen uten utdanning, sekretærer uten utdanning, transport- og varehandel, osv. I tillegg til hvor man jobber, sektoren og utdanningsveien, bestemmes klassetilhørighet også av smak, verdier og holdninger, som igjen gjenspeiler seg i språk, vaner, utseende på tingene/stilen man har, bilmerke, osv. Det er typisk en fra arbeidsklasse å håne og snakke nedsettende om opera, og hylle fotball. Det er også typisk arbeidsklasse å elske øl og ikke kjenne så godt til vin. Feriemål: arbeidsklasse elsker syden og Danmark.

[Pingting]

Trur ikkje folk sin identitet lenger ligg i å vera arbeidarklasse/arbeidar. Syns det er et litt forelda uttrykk og syn på menneske.

I Norge: ja. Endel steder i utlandet: definitivt ikke.

Vi har ikke den tradisjonelle klasseinndelingen i Norge lenger, den har blitt erstattet av mange fler ulike sosiale grupperinger. Jeg ville gjette på at det delvis er fordi folk flest har fått bedre råd, og fordi færre jobber innen tradisjonell industri. Dessuten er ikke "klasse" lenger noe folk identifiserer seg med i Norge, det finnes heller ulike sosiale grupper basert på interesser og ideologi, heller enn inntekt.

Klassesamfunnet lever i høyeste grad i mange andre land, desverre. Jeg bor for tiden i England - her er det tydelig skille.

[Gjest Gjest]

Klassesamfunnet lever i høyeste grad i mange andre land, desverre. Jeg bor for tiden i England - her er det tydelig skille.

Da hadde det jo vært kjekt om du fortalte litt om det/beskriver hva du ser. På hvilken måte ser du det, og er det inntekten som bestemmer alt i England?