:-) anna Skrevet 9. september 2008 #1 Skrevet 9. september 2008 (endret) Mødrene våre er vi jo fryktelig glad i. De er jo verdens elskeligste vesener. De ga oss livet, og de stiller opp for oss og er fantastiske damer. Det finnes jo allerede en tråd her inne om rare ting kjærester har sagt til oss. Men mødre har jo også en tendens til å synes de kan være bånn ærlige med døtrene sine. Siden de er mødre så må jo de nærmeste "tåle" å høre sannheten. Og de er jo ofte hellig overbevist om at de i kraft av å være mødre vet best i en hver situasjon. Enten det gjelder barneoppdragelse, husvask eller kosthold En venninne av meg opplevde f.eks at hennes 80 år gamle bestemor irettesetta min venninnes femti år gamle mor på cafe. "Sitt skikkelig, ikke vær så lut i holdningen. Bruk kniven også når du spiser!!!!" Hva slags gullkorn har deres mødre kommet med overfor dere? Min mor har gjennom årenes løp sagt følgende: - Så fin hud du har nå!! Huden din pleier å være så grov, men nå er den ikke det. - Sist du var hjemme synes jeg du var så hoven i ansiktet. Nå er du ikke det lengre. - Du må ta med deg kjolen din hjem før du skal i det bryllupet, for du har lagt på deg slik at den helt sikkert må legges ut. (Kjolen passet perfekt, og måtte ikke legges ut. Jeg hadde ikke lagt på meg, men jeg var student og moren min syntes jeg spiste for usunt) - Jeg hadde i allefall IKKE orket å ha det så rotete hjemme hos meg. (Sagt i en periode der jeg hadde to små barn og en tenåring i hus, jobbet skift og hadde en mann som var på sykehus. Det var mye leker overalt, og bestadig klær som skulle henges opp eller legges sammen) Det er sikkert flere gullkorn også. Er det bare min mamma som sier slike ting?! Jeg må bare få poengtere til slutt at hun ER verdens beste mamma som jeg er fryktelig glad i. Og det er egentlig veldig "out of caracter"-av henne å si slike ting. Så derfor ler jeg igrunn av det, og noterer ivrig i hjernebarken at jeg må prøve å unngå å si slikt når jeg engang får voksne barn. (Men jeg vet jo at jeg sikkert blir helt lik) Endret 9. september 2008 av :-) anna
Angelheart Skrevet 9. september 2008 #2 Skrevet 9. september 2008 Gullkorn og gullkorn... vet ikke helt om det kan kalles gullkorn akkurat, men.. Da jeg skulle ha mitt andre barn, 11 år etter forrige, hadde jeg ikke sagt det til noen enda da jeg skulle i et bryllup til en venninne. Min venninne spurte meg diskret under festen og jeg bekreftet at, joda, jeg var gravid i 3. måned. Da min mor hørte dette ble hun først litt fornærmet fordi noen andre hadde sett dette før henne, men kommentaren var da: "Jo, jeg hadde jo sett at du hadde blitt breiere over ræva, men tenkte bare det var fordi du var blitt så gammel...." Hadde forøvrig nettopp fyllt 30..... :gjeiper:
AnetteR Skrevet 9. september 2008 #3 Skrevet 9. september 2008 Min farmor kommenterte en gang at det var så forferdelig at jeg som jente gikk i disse dongeribuksene. Jeg spurte da hva hennes bestemor hadde sagt til at hun (farmor) stort sett gikk i bukser. Da ble det stille....
Olive Skrevet 9. september 2008 #4 Skrevet 9. september 2008 (endret) Mammaen min slår til med den ene "hyggelige" kommentaren etter den andre.. Vi er veldig nære så dette går begge veier -"Herregud, når du står sånn ser hodet ditt enormt ut! Er ikke rart jeg revna så mye når jeg fikk deg!" -"Nå får du ikke mer mat, du er tjukk nok." Glad for den nå som jeg ikke er tjukk mer Og masse annet som jeg ikke kommer på i farta Endret 9. september 2008 av Snorkefrøken
Gjest AnneShirley Skrevet 9. september 2008 #5 Skrevet 9. september 2008 Da jeg hadde vært på besøk og lagt min flid i å lage mat et par dager på rad: "jeg får lage mat i morgen, så det blir litt orntlig mat" (middag uten potet er som kjent ikke "orntlig" )
Daiquiry Skrevet 9. september 2008 #6 Skrevet 9. september 2008 Min mor er ikke en vanlig mor....hun lirer av seg de mest sinnsyke ting, og nekter for det i ettertid: Jeg gleder meg til dere alle er fløyet ut av redet, slik at jeg får livet mitt tilbake. Å reise på ferie med barn, er ikke ferie for meg. Blandt annet..og en masse andre greier jeg ikke kommer på. Så plutselig er hun verdens beste mamma....merkelige greier, håper for guds skyld at jeg ikke blir sånn!!
Gjest I wish in another world Skrevet 9. september 2008 #7 Skrevet 9. september 2008 Mødre er forskjellige og noen fortjener heder, mens andre fortjener det ikke. Min mor har godt humør og en god sangstemme, men alt for lojal mot min far og ingen støtte for sine barn, dessverre.
MarianneE Skrevet 9. september 2008 #8 Skrevet 9. september 2008 Synes igrunn dette var en litt kjip tråd. Disse "gullkorna" hadde ihvertfall såret meg...
Gjest Raptuza Skrevet 9. september 2008 #9 Skrevet 9. september 2008 Min mor er ikkje verdens beste, så eg prøver å gløyma det ho har sagt...
Gjest Gullkorn? Skrevet 10. september 2008 #10 Skrevet 10. september 2008 Når hun kommer på besøk, maser hun om at hun egentlig ikke har tid til å være der og må fort av gårde, for her kan hun jo ikke kaste bort tiden sin. Når vi er på besøk, er hun aldri fornøyd med besøket uansett, fordi vi i følge henne alltid drar avgårde mye tidligere enn vi hadde avtalt. Så dermed, ikke noe "takk for hyggelig besøket" tale i avskjeden. Når vi er på besøk har hun alltid minst 3 prosjekter vi må hjelpe henne med, hvis ikke blir hun sur. Jeg føler meg ofte som en arbeidshest når jeg er der. Når hun ringer, så ligger det minst 2-3 bebreidelser på lur i samtalen; feks om dårlige matvaner, dårlig barne oppdragelse, dårlig opplæring av barna i alltmulig, ja, hva du nå kan komme på så har hun sikkert sagt det! (Og bemerk, dette gjelder hva JEG bør gjøre, det slår henne aldri at hun kanskje kunne stilt opp og hjulpet til i stedet). Hun er veldig flink til å fortelle om alt alle andre gjør mot henne, altså å bruke oss barn som klagemur. Hun vil helst at jeg skal stille opp og mentalt banke opp alle de som har vært slemme mot henne. Altså være en slags supermor for henne. Hun er veldig flink også til å huske og påpeke når jeg eller andre sier ubehagelige ting til henne. Men hun tenker aldri på at det alltid skyldes en ubehagelig kommentar fra henne først. Ja jeg vil kalle henne totalt sosialt handikappet. En meget vanskelig personlighet å ha med å gjøre!!! Nei, disse kommentarene vil jeg ikke kalle gullkorn nei, de er av typen ikke akseptable, fordi de rammer alle i hennes nærhet, inkludert barna. Dessverre har hun aldri hatt en mor, og har deretter levd alene det meste av livet. Derfor føler jeg allikevel et visst ansvar. Men det er grenser for hva man vil utsette seg selv og sine barn for. Trenger jeg å legge til at vi litt etter litt har lagt til oss vanen å treffe henne så sjeldent som mulig?
:-) anna Skrevet 10. september 2008 Forfatter #11 Skrevet 10. september 2008 Altså. Det er jo veldig trist at mange ikke har et godt forhold til moren sin. Det er virkelig ikke en situasjon jeg misunner dere. Men denne tråden skulle handle om de her "åpenhjertige tingene" som mødre kan komme på å si til døtrene sine, men som de aldri hadde sagt til andre. Slike ting som de ellers bare tenker men ikke sier. De tenker kanskje at nabodama ikke burde bruke så dyp utringing, men til en datter synes mamma at hun både kan tenke det og si det. Den skulle altså ikke handle om omsorgssvikt, eller mødre som er så vanskelige å ha kontakt med at det rett og slett ikke er mulig. Det skjønner jeg at er forferdelig leit. Det skulle handle om disse småtingene som kommer dettende ut fordi filteret ikke helt er der. Ting man egentlig bare kan le av.
Adila Skrevet 10. september 2008 #12 Skrevet 10. september 2008 uff, dette ble teit. Folk tolket det tydeligvis dithen at man bare skulle komme med slemme ting som mamma har sagt. JEG skjønte hva du var ute etter, jeg kommer bare ikke på noe her og nå som kan bidra til en litt med positiv tråd
Gjest Tigress Skrevet 11. september 2008 #13 Skrevet 11. september 2008 Mor mi er ganske brutal, men eg elskar ho for det, ho er så utruleg tøff. Eg synest ho er kul når ho seier til folk som grælar i maten at dei er feite nok. Dei aller fleste er jo faktisk feite nok! Eller når ho seier at den nye buksa ikkje ser ut i måneskin. Mamma er tøffast.
asterix Skrevet 11. september 2008 #14 Skrevet 11. september 2008 Mødrene våre er vi jo fryktelig glad i. De er jo verdens elskeligste vesener. De ga oss livet, og de stiller opp for oss og er fantastiske damer. ... Sånn er det det dessverre ikke for oss alle...
Gjest Gjest_marihøna_* Skrevet 13. september 2008 #16 Skrevet 13. september 2008 Jeg har ingenting å utsette på mamma'n min Men hun fortalte i sommer om en samtale med kjæresten til en kollega. Denne damen hadde nettopp sendt av gårde sin 14 år gamle sønn på sydenferie med en kamerat og hans familie. Hun angret tydeligvis på dette, for hun klarte å lire av seg at hun syntes 3000 kroner var mye å betale for at han skulle få en uke i syden, i alle fall syntes hun det var mye penger når hun ikke fikk noen glede av dem selv...
Gjest Skrevet 13. september 2008 #17 Skrevet 13. september 2008 Jeg har et gullkorn andre veien bare jeg.. Vel et, som ikke var så veldig koselig på øyeblikket, men morsomt i ettertid hehe.. Bestemor døde når jeg var fire, og hun ble kremert så det var aldri noen begravelse, men jeg var med når de skulle grave ned urna. Og mens jeg står der, mannen graver ned urnen så begynner mamma og gråte. Såklart. Jeg kommer da med den genial komentaren: Om du skal gråte når vi er her nede så vil ikke jeg være med lengre.
Gjest Ylva Virvla Skrevet 21. september 2008 #18 Skrevet 21. september 2008 Moren min er ikke av typen som plumper ut med ting hun ikke skulle sagt. Så jeg kan ikke komme på noe. Men hun er den beste, jeg elsker henne.
Kipa Skrevet 21. september 2008 #19 Skrevet 21. september 2008 Når jeg hadde tatt lappen, ringte jeg mamma og sa- "vet du hva jeg har gjort i dag? Nei.. jeg har fått lappen, Oi det trodde jeg aldri du hadde klart på første forsøk" svarte hun ;-) " har du laget denne kaka. den var jo utrolig god..."
Gjest lillelinn Skrevet 21. september 2008 #20 Skrevet 21. september 2008 hmm... jeg har den typen mamma som ikke skulle hatt barn.. ikke fordi hun ikke passet på meg. men fordi hun alltid gjør så jeg føler meg utrolig dum og trist... virker som om jeg ikke er den eneste som har det slik her.. min mor mener visst at jo hardere man hakker, jo bedre er det.. hadde jeg vært tøff nok.. og ikke vært avhengig å bo her pga av barn/ barnefar osv skulle jeg flyttet lagt langt vekk.. uten å legge igjen adr... men men
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå