Foreldrene bryr seg ikke

[Gjest Gjest]

Det er nå sånn at jeg er vitne til at tre små barn vokser oppe i et hjem som er full av pengekrangel, sjalusi og ondskap. Far har for lengst gitt opp med hele livet, og mor slår barn av rent latskap. Hun jobber ikke, fødte baby for 9 måneder siden og nå er hun plutselig gravid igjen. Ble gravid med vilje for å holde mannen under kontroll.

Jag og min mann har daglig kontakt med barn. Eldste har begynt i første klasse og i det siste har vi opplevd henne som veldig nervøst og frekk barn. Det er tydelig at mora hennes liker henne ikke, ettersom hun er mer glad i guttungen som er på tre år. Dem spiser ikke regelmessig og barn har blitt tynnere. Babyen på ni måneder har alltid forstoppelse dette på grunn av at hun bare får mat veldig få ganger om dagen og den maten er ikke spesielt sunn.

Nå var det sånn at mora hadde plutselig reist i utlandet i ei uke, og har etterlatt barna til mannen hennes. Det ble til slutt sånn at mannen min måtte passe barna hele uken.

I løpet av det uke, har vi egentlig sett hvor lite far bryr seg om de barna. Dem ble ikke vasket, gikk skiten i ansikt til barnehage og skole, og dem hadde ikke noe rent klær. Mat var det ikke noe av, før mannen min tok saken i sine hender og tok barna hos oss i noen dager. Moren brydde seg ikke om hvrodan barna hennes hadde det, og ringte ektemannen bare for å sjekke hvor er han. Guttungen hadde plutselig fått lungebettenelse og måtte dra til sykehus. Jeg og mannen min kunne ikke passe på barn 24 timer daglig. Deres far måtte jobbe nattevakter, så mannen min måtte overnatte noen netter hos dem.

I det siste har det også skjedd at dem sender eldste jente hos oss hele dagen rundt og ofte klokken 10 om kvelden, for at vi skulle hjelpe henne med å gjøre leksa, fordi dem bryr seg ikke. Dette er min mannens familie og ville ikke blande seg i det, men nå er jeg dritt lei av å se hvordan dem behandler barn.

Noen mennesker skulle ikke fått barn i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Og jeg trodde at jeg hadde det vondt.

Håper det finnes et menneske i barnas nærhet som tar affære.

[Gjest Gjest]

Og jeg trodde at jeg hadde det vondt.

Håper det finnes et menneske i barnas nærhet som tar affære.

Ja, jeg vet at noe må gjøres, men jeg tror ikke at jeg har mot nok å ta saken i mine egne hender, ettersom vi er såpass nær familie. Ønsker ikke gjøre verre for noen. Men dem har det vanskelig.

[Gjest Pysepus]

Går det ikke an å legge inn en bekymringsmelding til barnevernet og dermed legge saken i deres hender? Da trenger vel ikke TS bruke så mye mer energi på det?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg vet at noe må gjøres, men jeg tror ikke at jeg har mot nok å ta saken i mine egne hender, ettersom vi er såpass nær familie. Ønsker ikke gjøre verre for noen. Men dem har det vanskelig.

Feigt! Utrolig feigt! Det er ikke akkurat beundringsverdig at dere står og ser på fordi dere ikke vil gjøre det vanskeligere for dem (foreldrene?). Dere er jo virkelig ikke det spor bedre selv! Barna kan jo neppe få det verre selv om de må en runde gjennom barnevernet.

[sola]

Kan ikke fatte og forstå hvorfor dere ikke tar erfare, dere er jo rett og slett dumsnille.

Dere er vitne til og er klar over dette, dere kan jo ikke bare stå å se på.

Tenk på de stakkars barna, nei ærlig talt, her har dere ansvar.

[Leifr]

Bekymringsmelding.

NÅ.

[Tiit]

Du har litt for klare oppfatninger om foreldrenes motiver, og årsakene til at de gjør som de gjør, eller ikke gjør. Likevel, de helt klare fakta som du beskriver gjør at man kan si at det er alvorlige bekymringer rundt omsorgssituasjonen til barna. Ta ansvar for dem, og meld bekymringen til barneverntjenesten. Da har dere lagt ansvaret for situasjonen i de rette hender. Gjør dere ikke det, er dere medansvarlige for disse barnas videre utvikling, liv og helse.

[Gjest *Mim*]

Vær så snill - kontakt barnevernet, det kan du gjøre anonymt.