Hvor kan man få hjelp mot trakassering?

[Gjest Gjest]

Dette blir et vanskelig innlegg, og fordi jeg må utelate vesentlige momenter fordi jeg ønsker å anonymisere meg selv og den det gjelder, kan det også være vanskelig å forstå, men i håp om at noen likevel kan svare meg, så prøver jeg:

Jeg har et offentlig verv. Ikke i forbindelse med jobb, men et verv jeg er juridisk bundet til for en periode. Det er mye makt inne i bildet, og vår leder velger å utøve makten helt på egenhånd. H*n har problemer med sosiale relasjoner, og reagerer litt annerledes enn hva som anses som normalt (selv om vedkommendes reaksjonsmønster ikke er ukjent).

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette, men tror kanskje det er lurt å skrive så kort som mulig, for får jeg svar da, så er jo alt bra.

Jeg tør å påstå meg å ha høy integritet, og har således blitt et stort problem i den betydning at jeg skal "elimineres" så fort som mulig. Jeg har en sterk ryggrad, så jeg vil tåle dette, men det er veldig slitsomt.

Det er snakk om at h*n plasserer ondsinnede løgner om meg til andre i samme koalisjon og andre i nærliggende koalisjoner, og bygger allianser mot meg bak min rygg, tuftet på disse usannhetene. Jobb jeg gjør blir forbigått i stillhet, eller "æren" tildeles andre. F.eks. forbereder jeg et møte, så tildeles møteledelsen et annet menneske uten min viten, og all jobben jeg har gjort legges det ikke vekt på (det er tydeligvis bedre at møtet ledes av en uforberedt enn av meg som har brukt tid på å forberede meg fordi jeg ble spurt om å ta ansvaret). Det spres ondsinnede rykter i mitt nærmiljø (og når det er en maktperson som plasserer dem blir de av noen trodd på).

De som er med h*n tildeler h*n fordeler i kraft av den makten h*n har. Og flere griper muligheten for de interessante oppgavene h*n tildeler dem for deres lojalitet. For disse er dette viktigere enn å skille rett fra galt, og å se at et medmenneske blir behandlet svært stygt. Andre tør ikke si noe i frykt for å få samme behandling som jeg får. Vil legge til at jeg ble skyteskiven fordi h*n måtte rette frustrasjonen sin et sted, og jeg stod da godt plassert. Jeg har vært svært lojal mot vedkommende helt til all uretten rammet meg. Jeg var nok et menneske h*n støttet seg mye på, men når h*n så at alt rundt han holdt på å gå i stå fordi h*n ikke har lederegenskaper til å løse oppgavene, rettet h*n skytsen mot meg. Muligens fordi h*n mente at jeg var så lojal at jeg godtok også det, men det gjorde jeg ikke, og da jeg tok til motmæle opplevde jeg det som at h*n (unnskyld uttrykket) rablet helt.

(Er litt vanskelig å skrive dette, så jeg forklarer ikke mer om hendelsesforløpet i denne omgang. Kommer heller tilbake til det hvis det blir vanskelig å svare på det jeg spør om).

Det foreligger også skriftlig materiale fra h*n til meg som er av en sånn karakter at de fleste ville reagert kraftig på innholdet. De som har lest det, i tillegg til meg selv, opplever avsender som et menneske helt ute av balanse. Det finnes også flere vitner til vedkommendes oppførsel. Den er svært kritikkverdig, men siden makten gjør at h*n får en del lojale mennesker rundt seg, så kan jeg ikke gjøre noe med dette. H*n er også sånn at h*n innrømmer faktiske hendelsesforløp hvis h*n blir presentert for det, så å få frem sannheten med en kyndig tredjeperson tilstede vil ikke være noe problem (problemet er hvor jeg finner denne tredjepersonen). Det virker rett og slett som om h*n går i "svart" hvis noen sier noe h*n er uenig i. Som om ørene slutter å fungere og "radaren" stilles inn på 'angrip med alle våpen'. H*n dikter opp hendelsesforløp og angriper meg i full offentlighet for det også.

Mitt spørsmål er da om noen vet om det finnes et sted, instans e.l., hvor jeg kan få hjelp mot trakassering og råd om hvordan jeg skal løse dette.

Til dere som eventuelt svarer at jeg må snakke med ham: det går ikke an.

Jeg er langt nede nå, så de av dere som ønsker å kritisere meg: vær så snill å ikke gjør det, la heller være å svare.

Jeg spør altså ikke om råd i form av hvordan jeg skal ta opp saken med vedkommende, men om noen vet et sted jeg kan henvende meg for å få hjelp. Jeg har bl.a. lest i media om folk som har tatt opp sånne saker, men husker ikke nå hva det gjaldt.

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få sammenheng i det jeg skriver, men blir det for vanskelig så ikke bruk tid på det. Jeg vet jeg er på et diskusjonsforum, men håper likevel bare å få svar på det jeg spør om. (Jeg hadde ikke bedt om det hvis jeg ikke hadde vært langt nede).

[Gjest Kvinne 38]

Jeg er langt nede nå, så de av dere som ønsker å kritisere meg: vær så snill å ikke gjør det, la heller være å svare.

Etter å ha lest ditt innlegg, er det 2 ting som bekymrer meg:

a) tåler du virkelig ikke at folk kritiserer deg? -tror meg, det vil de gjøre når du tar saken videre, og kan du evt ikke svare for deg selv- kommer du ingen vei. Arbeidslivet er et knallhardt sted, og ingen plass for sarte sjeler.

Og har du sagt A, får du si B og ta konsekvensene av det. Ikke alle vil være enig i din fremstilling av saken. Det må du tåle.

b) er du 110% sikker på at hvordan du opplever denne situasjonen reell? Dvs at den ikke er basert på din følelsesmessige-oppfatning av ting. F.eks hva du syns, føler, tror, tenker, "blikket" han gav deg, "måten" ha sa ting på, tonefallet...osv. Kvinner har en skremmede tendens å tilegne folk negative kvaliteter, fordi de analyserer slikt i hjel. Er din oppfattning av saken basert på reelle, harde fakta?

Du må jo ha en tillitsmann av noe slag, og/eller en -upartisk-venn/inne som du kan betro deg til.

Jeg skriver ikke dette for å være "stygg" mot deg.

Men for å belyse sider av din sak, som du kanskje ikke har regnet med. Når man er langt nede, er man over-sensitiv for kritikk og vanskelig for å se situasjonen fra begge sider. Dette er spørsmål a la en evt advokat vil stille deg, og du må kunne svare for deg selv.

Lykke til.

[Gjest ts]

Etter å ha lest ditt innlegg, er det 2 ting som bekymrer meg:

a) tåler du virkelig ikke at folk kritiserer deg? -tror meg, det vil de gjøre når du tar saken videre, og kan du evt ikke svare for deg selv- kommer du ingen vei. Arbeidslivet er et knallhardt sted, og ingen plass for sarte sjeler.

Og har du sagt A, får du si B og ta konsekvensene av det. Ikke alle vil være enig i din fremstilling av saken. Det må du tåle.

b) er du 110% sikker på at hvordan du opplever denne situasjonen reell? Dvs at den ikke er basert på din følelsesmessige-oppfatning av ting. F.eks hva du syns, føler, tror, tenker, "blikket" han gav deg, "måten" ha sa ting på, tonefallet...osv. Kvinner har en skremmede tendens å tilegne folk negative kvaliteter, fordi de analyserer slikt i hjel. Er din oppfattning av saken basert på reelle, harde fakta?

Du må jo ha en tillitsmann av noe slag, og/eller en -upartisk-venn/inne som du kan betro deg til.

Jeg skriver ikke dette for å være "stygg" mot deg.

Men for å belyse sider av din sak, som du kanskje ikke har regnet med. Når man er langt nede, er man over-sensitiv for kritikk og vanskelig for å se situasjonen fra begge sider. Dette er spørsmål a la en evt advokat vil stille deg, og du må kunne svare for deg selv.

Lykke til.

Jøss, så selv om jeg skriver at dette ikke er jobbrelatert, så velger du likevel å svare som det er det?

Og nei, det er ingen tillitsvalgt som kan ta seg av dette. Da hadde jo selvfølgelig det vært svaret.

Jeg tåler selvfølgelig at folk er uenig med meg, men jeg er så nedkjørt nå at jeg hadde håpet å slippe å diskutere med fremmede folk om min situasjon. Jeg hadde håpet at det gikk an å få svar på det jeg spurte om.

Som jeg også skrev, så er det langt flere forhold enn det jeg har skrevet, og jeg hadde selvfølgelig aldri startet en slik tråd hvis dette var noe jeg innbildte meg.

Og nei, dette er ikke bare min oppfatning, til og med det skriver jeg noe om.

(Hva er egentlig vitsen med å svare på noe som ikke er reelt?).

Men er det greit for deg at du eventuelt starter en egen tråd om det du tror jeg har problemer med, så kan jeg håpe å få svar på det jeg spør om i denne tråden?

Har du aldri vært nedkjørt du?

Og hva i all verden er vitsen med å nærmest belære et menneske som er ærlig nok til å skrive at det er så nedkjørt at det håper å slippe kritikk? Jeg ber jo ikke om råd i situasjonen, for det er ingen istand til å gi meg utfra det lille jeg skriver.

[Gjest Kvinne38]

Har du aldri vært nedkjørt du?

Og hva i all verden er vitsen med å nærmest belære et menneske som er ærlig nok til å skrive at det er så nedkjørt at det håper å slippe kritikk? Jeg ber jo ikke om råd i situasjonen, for det er ingen istand til å gi meg utfra det lille jeg skriver.

Bevares. Er du så hårsår, skriver du i feil forum!! For en ting jeg kan garantere deg, er at du får pepper her på KG!!

[Gjest ts]

Bevares. Er du så hårsår, skriver du i feil forum!! For en ting jeg kan garantere deg, er at du får pepper her på KG!!

Når man er nedkjørt, så er man nedkjørt, sånn er det med den saken. Men det er kanskje vanskelig å forstå?

Hva er vits i å gi pepper til et menneske som i sin fortvilelse ber om spesifikt råd? Hva er vits i å dikte i vei og svare på ting som ikke har noe med saken å gjøre?

Hvorfor skriver du i denne tråden når du ikke vil svare på det jeg spør om? For å gi pepper?

Uff, kan ikke annet enn le heller.

(Og er det ikke egentlig full avsporing det du driver med? :klø: )

Men for all del: Pepre i vei hvis det gir deg glede i hverdagen din. Jeg tåler helt fint å droppe ut.

[Gjest Utlogget nå]

Til trådstarter: Du har min fulle sympati, dette har jeg opplevd selv, men i jobbsituasjon. Selv der var det ikke mulig å få hjelp, ikke engang fra tillitsvalgt og verneombud. Alle rundt meg så hva som skjedde, men de våget ikke å blande seg inn, fordi vedkommende var i en etablert maktposisjon, med et mektig nettverk rundt seg. Jeg fikk samme type reasjon som i innlegg nr 2, "tåler du ikke, er det ikke noe du innbiller deg osv." Det er nedlatende og ufølsomt, og nettopp den type reaksjoner som gjør at en sånn type oppførsel kan fortsette og fortsette. Jeg ble totalt nedkjørt, sykmeldt, og valgte å slutte i jobben for å komme meg unna. Det verste ved hele saken for mitt vedkommende, var å ikke bli trodd! Jeg visste jo selv at jeg hadde rett!

Når det gjelder hvor du kan henvende deg, så vet jeg ærlig talt ikke. Har du skriftlig dokumentasjon på trakassering, kan du kanskje velge å anmelde vedkommende? Men husk bare at du sannsynligvis blir stående alene, det er ingen som vitner for vitnet. Omverdenen lukker øynene eller skygger banen i ren feighet! Jeg håper du er tøff og modig nok til å få satt en stopper for den type oppførsel! Lykke til.

[Gjest ts]

Til trådstarter: Du har min fulle sympati, dette har jeg opplevd selv, men i jobbsituasjon. Selv der var det ikke mulig å få hjelp, ikke engang fra tillitsvalgt og verneombud. Alle rundt meg så hva som skjedde, men de våget ikke å blande seg inn, fordi vedkommende var i en etablert maktposisjon, med et mektig nettverk rundt seg. Jeg fikk samme type reasjon som i innlegg nr 2, "tåler du ikke, er det ikke noe du innbiller deg osv." Det er nedlatende og ufølsomt, og nettopp den type reaksjoner som gjør at en sånn type oppførsel kan fortsette og fortsette. Jeg ble totalt nedkjørt, sykmeldt, og valgte å slutte i jobben for å komme meg unna. Det verste ved hele saken for mitt vedkommende, var å ikke bli trodd! Jeg visste jo selv at jeg hadde rett!

Når det gjelder hvor du kan henvende deg, så vet jeg ærlig talt ikke. Har du skriftlig dokumentasjon på trakassering, kan du kanskje velge å anmelde vedkommende? Men husk bare at du sannsynligvis blir stående alene, det er ingen som vitner for vitnet. Omverdenen lukker øynene eller skygger banen i ren feighet! Jeg håper du er tøff og modig nok til å få satt en stopper for den type oppførsel! Lykke til.

Tusen takk for svar.

Ja, jeg er både tøff og modig (ellers hadde jeg ikke vært i denne situasjonen nå), men for sliten til å ta opp kampen nå, men jeg har ganske god tid på meg før jeg kan tre ut av dette. Saken er oppsiktvekkende, så pressen hadde kastet seg over det, men da må jeg først tenke på om jeg ønsker den form for eksponering i forhold til meg selv.

Jeg er ikke den første som opplever dette heller, og blir det ikke satt en stopper for det, blir jeg heller ikke den siste.

Det "morsomme" et at h*n ikke tør å være alene med meg. Han løper ut døra som en skremt hare for å slippe det.

H*n vet han er den svakeste av oss, men også den eneste av oss som er villig til å spille med skitne kort og har mulighet til å gi posisjoner til mennesker som så omgir h*n med lojalitet. Og jeg er heldig og har støtte fra andre som også tør å si i fra.

Håper jeg kan finne et sted jeg kan kontakte som kan gi meg noen råd, men vi får se.

Burde sikkert skrevet mer, men har ikke fått sove i natt, så jeg får logge ut nå og prøve å få meg litt søvn. Blir nok bedre etter litt søvn.

igjen: Tusen takk for svaret ditt.

[Lissi]

Tusen takk for svar.

Ja, jeg er både tøff og modig (ellers hadde jeg ikke vært i denne situasjonen nå), men for sliten til å ta opp kampen nå, men jeg har ganske god tid på meg før jeg kan tre ut av dette. Saken er oppsiktvekkende, så pressen hadde kastet seg over det, men da må jeg først tenke på om jeg ønsker den form for eksponering i forhold til meg selv.

Jeg er ikke den første som opplever dette heller, og blir det ikke satt en stopper for det, blir jeg heller ikke den siste.

Det "morsomme" et at h*n ikke tør å være alene med meg. Han løper ut døra som en skremt hare for å slippe det.

H*n vet han er den svakeste av oss, men også den eneste av oss som er villig til å spille med skitne kort og har mulighet til å gi posisjoner til mennesker som så omgir h*n med lojalitet. Og jeg er heldig og har støtte fra andre som også tør å si i fra.

Håper jeg kan finne et sted jeg kan kontakte som kan gi meg noen råd, men vi får se.

Burde sikkert skrevet mer, men har ikke fått sove i natt, så jeg får logge ut nå og prøve å få meg litt søvn. Blir nok bedre etter litt søvn.

igjen: Tusen takk for svaret ditt.

Heisann:) Du behøver ikke skrive h*n lenger, du har skrevet han og ham flere ganger allerede:)

Jeg har selv vært i lignende situasjon som deg, og jeg ber deg tørre å gjøre noe med det. Jeg skjønner at du er utkjørt og ofte får slike personer herske for lenge, fordi ingen tørr eller klarer å gjøre noe med det.

Jeg hadde kontaktet vedkommende og advart: Om ikke trakasseringen opphører umiddelbart vil denne saken gå videre til både media og politiet.

Kanskje holder det med denne trusselen.

Ta vare på alt av dokumenter, trusler, sms osv. Ta gjerne opp svinet på diktafon.

Jeg angrer så fælt på de gangene jeg ikke var i stand til å ta opp kampen, og få slutt på trakasseringen som jeg opplevde. Det har ødelagt meg idag, da jeg sliter med autoriteter. Jeg føler med deg! Skjønner godt det er tappende, frustrerende og deprimerende. Men ikke gi opp!

[Gjest ts]

Heisann:) Du behøver ikke skrive h*n lenger, du har skrevet han og ham flere ganger allerede:)

Jeg har selv vært i lignende situasjon som deg, og jeg ber deg tørre å gjøre noe med det. Jeg skjønner at du er utkjørt og ofte får slike personer herske for lenge, fordi ingen tørr eller klarer å gjøre noe med det.

Jeg hadde kontaktet vedkommende og advart: Om ikke trakasseringen opphører umiddelbart vil denne saken gå videre til både media og politiet.

Kanskje holder det med denne trusselen.

Ta vare på alt av dokumenter, trusler, sms osv. Ta gjerne opp svinet på diktafon.

Jeg angrer så fælt på de gangene jeg ikke var i stand til å ta opp kampen, og få slutt på trakasseringen som jeg opplevde. Det har ødelagt meg idag, da jeg sliter med autoriteter. Jeg føler med deg! Skjønner godt det er tappende, frustrerende og deprimerende. Men ikke gi opp!

Hei Lissi 33, og takk for svar.

Jeg leste gjennom før jeg la meg, og så jeg ikke hadde klart å være konsekvent, så ja, det er en mann.

Nå har jeg allefall fått sove to timer.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg må bruke tid på å tenke. Skal jeg gå i "krig", må jeg orke det psykisk, og det gjør jeg ikke akkurat nå. Håper etter hvert at jeg finner et sted jeg kan henvende meg for å få hjelp.

Det beklagelige er at det ikke går an å ha en dialog med vedkommende på en måte vi til vanlig omtaler som normal. Det vanskeliggjør det hele. Jeg vet det er sånn, dvs. jeg ble ikke klar over det før en stund uti konflikten - da jeg så reaksjonsmåtene hans.

Jeg får bare håpe på flere innspill. Trøtt som ei strømpe er jeg også. Kan ikke forstå jeg ikke fikk sove mer enn to timer. Har jo ikke sovet i hele natt.