Altfor streng bestemor

[Gjest Fortvilet Mamma]

Min mamma er altfor streng med mitt barn.

Hun går over streken og kan til tider kalle barnet idiot eller dum

fordi barnet driver med /leker med ting hun synes er "upassende".

Jeg har forsøkt og forsøkt, men det nytter visst ikke å lære denne

gamle hunde å sitte. Hun står på sitt. Jeg er bare sånn, sier hun.

Det er min måte å vise dere at jeg er glad i dere.

Hun skal alltid belære alle, absolutt alle mennesker rundt seg, men

mest oss barn og barnebarn. Det er grusomt å alltid bli behandlet som

dårligere og mindre flink enn henne. Det siste halvåret har jeg nektet

henne å være alene med mitt barn, men vi treffes i blandt alle sammen.

Hun skjønner ikke at hun med denne oppførselen skyver familien fra seg,

både dette og de andre barnebarna. Ingen av barnebarna liker henne,

fordi de alltid er redde for hva hun kan finne på å si.

Råd? Håp? Noen med samme erfaring? Jeg vet snart ikke mine arme råd...

[Gjest *Mim*]

Så leit!

Jeg vet virkelig ikke om det er håp, når hun er mislikt av alle barnebarna og kaller dem stygge ting. Kanskje like greit å kutte ut kontakt, når det bare blir vondt?

[Gjest Fortvilet mamma]

Så leit!

Jeg vet virkelig ikke om det er håp, når hun er mislikt av alle barnebarna og kaller dem stygge ting. Kanskje like greit å kutte ut kontakt, når det bare blir vondt?

Ja, det er slikt jeg har valgt å håndtere det. Men bare å kutte alene kontakten dem i mellom (altså all form for barnevakt), men beholde enkelte korte besøk med alle samlet for å beholde en viss kontakt, hun er ellers helt alene.

Jeg har ikke hjerte til å la mitt barn bli behandlet slik. Selvsagt skal man oppdra barna sine og lære dem ditt og datt. Men å kalle dem late og dumme og idiot fordi de sitter og pusler med noe de liker en stund må være akseptert!!! Man kan ikke gå rundt og være flink og smart hele tiden, hverken barn eller voksne. Alt dette minner meg selvsagt mye om det jeg selv måtte igjennom i min egen barndom, med henne som min MOR!!!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om sånne mennesker er så veldig mottakelige for å bli fortalt at de sårer folk med oppførselen sin. Jeg har en i familien som sier veldig mye stygt til tider, og det har aldri nyttet med en konfrontasjon, det blir, som i ditt tilfelle, rettferdiggjort med at "slik er jeg, og du må akseptere meg som jeg er". Jeg ville tatt en ordentlig prat med henne og sagt det akkurat som det er, og gjort det klart at dette er siste gangen du sier fra, så får det være opp til henne om hun vil fortsette å ha kontakt. Man kaller ikke barn for idioter!!!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om sånne mennesker er så veldig mottakelige for å bli fortalt at de sårer folk med oppførselen sin. Jeg har en i familien som sier veldig mye stygt til tider, og det har aldri nyttet med en konfrontasjon, det blir, som i ditt tilfelle, rettferdiggjort med at "slik er jeg, og du må akseptere meg som jeg er". Jeg ville tatt en ordentlig prat med henne og sagt det akkurat som det er, og gjort det klart at dette er siste gangen du sier fra, så får det være opp til henne om hun vil fortsette å ha kontakt. Man kaller ikke barn for idioter!!!

Har gjort det. Flere ganger. Går bra en stund. Så ringer hun igjen og lurer på hvorfor ikke * kan komme slik at jeg får litt alenetid. Du må ikke skjemme * bort. Du må ikke høre på *. Ikke tro på alt * sier om meg etc etc.

Men denne gangen er det stopp. Jeg går ikke på den en gang til. Jeg overlever heller noen missede fester eller dater. Bare mitt barn har det bra. Han fortjener det. Men tenk det da, en sånn bestemor, den må da være svært uvanlig?

[Gjest Gjest]

Jeg vokste opp på den måten.

Jeg var dum, jeg var ikke flink, språket mitt var for dårlig, jeg var ikke pen. Jeg var ikke nyttig. Jeg var lat og dårlig til å arbeide. Og det som gjorde mest vondt av alt; jeg kom aldri til å bli noe.

Hun forgudet riktignok min storesøster, men det er fordi hun ligner mer på den siden av familien. Jeg er en blåkopi av min mor. "Den fæle kvinnen". Hun prøvde sitt beste for å drive det ut av meg og gjøre meg likere enn henne. Heldigvis gikk det svært dårlig.

Mor har alltid vært veldig opptatt av familie, og hun gjorde sitt for at far og hans mor skulle ha ett godt forhold (det var vanskelig nok i seg selv, min fars mor var ingen god mor, og etter at bestefar døde så ble det verre...), og siden hun "var så glad i oss barna", noe hun ofte ga utrykk for hvis det var andre enn bare oss tilstedet, så var det jo både viktig og riktig at vi hadde tid sammen.

Jeg skulle ønske vi hadde brutt kontakten.

Jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å oppleve henne.

Jeg ser noen av de samme tendensene i en del mennesker i min manns familie, og vi har allerede snakket om det. Her skal det ikke være familie for en hver pris.

Og etter det jeg hører fra venninner og bekjente så er det ganske mange som har opplevd at bestemor er langt i fra den beste. Desverre.

[Gjest Gjest]

Brenn broen først som sist. Moren din kommer aldri til å forstå hva hun gjør med andre. Har en sånn mor selv, som ikke tar fem flate øre for å få folk, selv barn til å føle seg mindreverdige, hun skjønner bare ikke at hun sårer folk, eller at barn tar det veldig bokstavelig om de blir fortalt av en voksen at de er dumme. Ikke tale om at hun får være i nærheten av mine barn (om jeg får noen). Jeg har brutt kontakten for min egen del, jeg takler ikke oppgulpet hennes.Så kan hun bare gå rundt og spre edder og galle så mye hun vil.

[:-) anna]

Jeg tenker faktisk at det er foreldrene som avgjør i hvilken grad besteforeldre har innvirkning på barnebarna. Om foreldrene tydeliggjør overfor barna at bestemor ikke er som en "god, romslig, gammaldags bestemor". Men at hun derimot er et menneske som sier en del dumme ting. Og det bør man ikke bry seg så mye om. Ja da tror jeg ikke det er så skadelig for barnebarna. En bestemor/bestefar er ikke en mor/far. Det er vanskelig å oppleve omsorgssvikt fra besteforeldre. Det finnes haugevis av distansere besteforeldre. Men jeg tror mange foreldre opplever manglende interesse for/dårlig oppførsel mot barnebarna som en videreføring av den "omsorgssvikten" de selv opplevde som barn. Altså at det er et fortsatt svik mot de nå voksne barna

Jeg tror faktisk at mange foreldre som ikke vil at barnabarna skal være sammen med besteforeldrene egentlig er redde for at barnebarna skal oppleve samme oppførsel av besteforeldrene, som foreldrene opplevde fra dem i sin barndom. (Kronglete setning, I know) Men besteforeldrene vil aldri ha samme makten over barnabarna som de hadde over egne barn. Og det er kanskje viktig at foreldrene jobber med sin rolle overfor slike besteforeldre. Om man greier å distansere seg nok fra dem til at man kan se dem med både feil og mangler, så kan man i større grad beskytte barnebarna fra de negative sidene deres.

Poenget mitt er kanskje at dårlig oppførsel fra besteforeldre kanskje er mest sårende for foreldrene, ikke barnebarna.

[Gjest TS]

Jeg tenker faktisk at det er foreldrene som avgjør i hvilken grad besteforeldre har innvirkning på barnebarna. Om foreldrene tydeliggjør overfor barna at bestemor ikke er som en "god, romslig, gammaldags bestemor". Men at hun derimot er et menneske som sier en del dumme ting. Og det bør man ikke bry seg så mye om. Ja da tror jeg ikke det er så skadelig for barnebarna. En bestemor/bestefar er ikke en mor/far. Det er vanskelig å oppleve omsorgssvikt fra besteforeldre. Det finnes haugevis av distansere besteforeldre. Men jeg tror mange foreldre opplever manglende interesse for/dårlig oppførsel mot barnebarna som en videreføring av den "omsorgssvikten" de selv opplevde som barn. Altså at det er et fortsatt svik mot de nå voksne barna

Jeg tror faktisk at mange foreldre som ikke vil at barnabarna skal være sammen med besteforeldrene egentlig er redde for at barnebarna skal oppleve samme oppførsel av besteforeldrene, som foreldrene opplevde fra dem i sin barndom. (Kronglete setning, I know) Men besteforeldrene vil aldri ha samme makten over barnabarna som de hadde over egne barn. Og det er kanskje viktig at foreldrene jobber med sin rolle overfor slike besteforeldre. Om man greier å distansere seg nok fra dem til at man kan se dem med både feil og mangler, så kan man i større grad beskytte barnebarna fra de negative sidene deres.

Poenget mitt er kanskje at dårlig oppførsel fra besteforeldre kanskje er mest sårende for foreldrene, ikke barnebarna.

Skjønner poenget ditt. Men jeg tror ikke det er så enkelt. Nå er jeg alenemor, med kun min mor i nærheten som nærmeste familie. Da blir selvsagt ting mer tilspisset. Da vi bodde lengre fra hverandre, og da jeg fortsatt var gift, hadde vi en greiere relasjon. Men mitt spørsmål til deg er hvordan ville du ha reagert dersom ditt barn gråter og ber om at bestemor ikke skal komme hit, og at barnet ikke vil reise til bestemor? I tillegg når man får høre / bevist masse negative ting som oppstår når de er alene sammen. (Bare mas, skjenn og bebreidelser av typen du er ikke bra nok flink nok ....som tilslutt en dag resulterte i at hun kalte barnet idiot og gikk sin vei mens jeg var 2 timer hjemmefra!!!). Farmoren har barnet derimot ingen problemer med! Hun har kommet på besøk og/eller vært barnevakt, og den spontane responsen hos barnet var: kan hun ikke komme igjen!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med :-)Anna, samtidig som det nok stemmer at man får en tettere og mer "påvirkende" relasjon når man bor nærmere og har mye kontakt med besteforeldrene. Selv har jeg vokst opp med henholdsvis nære og gode besteforeldre på den ene siden, og distanserte og tildels meget vanskelige på den andre. Men det som var vanskeligst med de distanserte besteforeldrene var forholdet mellom dem og deres barn (min forelder), og de dårlige sidene h*n hadde tatt med seg videre i sin atferd og oppdragelse av oss - vi barnebarna hadde egentlig et forholdsvis greit forhold til besteforeldrene, og jeg kan ikke si at DE har skadet meg, selv om det var endel merkelig oppførsel og uforutsigbare krav i det huset. Men fordelen med besteforeldre er jo at barnets foreldre kan si fra at den og den atferden er rar og feil og trist - i foreldre/barnrelasjonen er det ikke alltid like lett å se og forklare sine egne blinde flekker. Derfor tror jeg også at besteforeldre oftest gjør mindre skade på barnebarna enn de gjorde og gjør på sine egne barn. Samtidig er det ikke akseptabel oppførsel å kalle barnet idiot, dum etc, og det er sikkert ikke dumt å begrense kontakten.