Når man treffer noen..

[Gjest Ikke innlogget]

Jeg er gift med verdens snilleste mann! Jeg er veldig glad i ham og han er min beste venn. Vi har gode samtaler, men sjelden sex, da jeg har null sex lyst.

Forrige helg var jeg på konferanse på vestlandet i forbindelse med jobben, og jeg traff en som satte i sving følelser jeg ikke engang visste at jeg hadde. Vi hadde umiddelbar kjemi når det gjaldt å snakke sammen, men det var også en tiltrekning der fysisk som var helt magnetisk.

For første gang siden jeg giftet meg ønsket jeg at jeg var singel, og for første gang i mitt liv forstod jeg både one night stand og de som har sex med noen første gang de treffes.

Jeg gikk pent og la meg i min egen seng når kvelden var over (jeg bare kan ikke være utro!), men jeg klarer ikke å glemme denne mannen jeg traff. Jeg har et bilde av ham, og det flyr sommerfugler og strømmer varmt gjennom hele kroppen bare jeg ser på det.

Er det noen som har vært borti samme situasjon? Hva gjorde dere i såfall?

Jeg har aldri opplevd noe sånt før..

(Jeg er 31 år - mannen min like så - vi har vært gift i 5,5 år - vi har ett barn på 6 år)

[Supramundane]

Kan du ikke bruke tenningen du fikk sammen med mannen din da? Det er jo lov å SE på andre, og tenke forskjellig.

[Gjest Gorgonzola]

Sorry - du er gift på feil premisser.

Du bor sammen med en venn slik jeg leser deg.

Dersom du totalt mangler tenning med din mann men et seminartreff trigger deg såpass som du beskriver er det åpenbart noe som lugger!

Påstanden om at gresset er grønnere på den andre siden er avhengig av hvor ofte man vanner det gresset som er på den siden du befinner deg................

[Lissi]

Kan du se for deg et liv UTEN samboeren din?

Det er ofte lurt å tenke konsekvenser FØR man har gjort noe som ødelegger forholdet:)

Men du var flink!

[Brunette88]

TS har jo ikke gjort noe galt! Man kan jo ikke styre følelsene sine da.

Personer som er i langvarige forhold opplever av og til det å bli betatt..kanskje t.o.m småforelsket i noen de treffer. Det er jo ikke akuratt noe man kan styre.

Til TS, jeg er ikke gift eller noe sånn, men er i et langvarig forhold, har vel vært sammen i 3 år og noen måneder. Jeg opplevde nylig ca det samme som deg. Traff en fyr, og kjemien var der med en gang, skikkelig god stemning, og visst ble det litt (mye) flørting- utrolig sjarmerende fyr. Og ja, for første gang tenkte jeg også litt sånn..skulle ønske at jeg var singel! - Men jeg gjorde ikke mer enn å flørte!

Det er ikke så lenge siden dette her hehe.. Men, jeg har liksom ikke gjort noe med det, har jo kjæreste.

Men, denne "opplevelsen" her, ikke bare gutten i seg selv, men altså opplevelsen, den fikk meg til å tenke over på hvordan det hadde vært å være singel igjen, fri og frank... trodde ikke at jeg savnet det singellivet. Men, kanskje jeg gjør det litt alikevel?

[Circa]

Det er da helt normalt at man treffer og blir tiltrukket av andre selv om man er gift! Forhold går opp og ned, det er hard jobbing til tider, og det er hva man gjør med de følelsene som dukker opp som er avgjørende.

Man kan i hvert fall ikke dømme et forhold nord og ned selv om man blir tiltrukket av en annen!

[Nabodama]

Jeg er gift med verdens snilleste mann! Jeg er veldig glad i ham og han er min beste venn. Vi har gode samtaler, men sjelden sex, da jeg har null sex lyst.

Forrige helg var jeg på konferanse på vestlandet i forbindelse med jobben, og jeg traff en som satte i sving følelser jeg ikke engang visste at jeg hadde. Vi hadde umiddelbar kjemi når det gjaldt å snakke sammen, men det var også en tiltrekning der fysisk som var helt magnetisk.

For første gang siden jeg giftet meg ønsket jeg at jeg var singel, og for første gang i mitt liv forstod jeg både one night stand og de som har sex med noen første gang de treffes.

Jeg gikk pent og la meg i min egen seng når kvelden var over (jeg bare kan ikke være utro!), men jeg klarer ikke å glemme denne mannen jeg traff. Jeg har et bilde av ham, og det flyr sommerfugler og strømmer varmt gjennom hele kroppen bare jeg ser på det.

Er det noen som har vært borti samme situasjon? Hva gjorde dere i såfall?

Jeg har aldri opplevd noe sånt før..

(Jeg er 31 år - mannen min like så - vi har vært gift i 5,5 år - vi har ett barn på 6 år)

Du får bruke sommerfuglene og de varme strømmene til å få opp sexlysten på din egen mann, ettersom du ikke har null sexlyst likevel.

[Chianty]

Du får bruke sommerfuglene og de varme strømmene til å få opp sexlysten på din egen mann, ettersom du ikke har null sexlyst likevel.

Utrulig bra skrevet- tenkte på det samme der.

Ville ha jobbet mere med forholdet som du alerede er i

[loffen]

Man kan jo bli forelsket i andre selv om man er gift.

Det man må finne ut av er om ekteskapet er så dårlig at det ikke verdt å jobbe for.

Eller om det ligger kjærlighet under overflaten som trenger å pleies?

Lykke til i alle fall!

[Gjest Gjest]

Jeg påstår at det er helt urealistisk å tro at man kan være forelsket i/holde seg til en og samme person hele livet. Enten det er 5, 10, 20års forhold/ekteskap/samboerskap/whatever. For INGEN person kan være ALT for deg og dekke ALLE dine behov!

Vi forandrer oss hele tiden, og det begrunner jeg med at du er ikke samme person som du var f.eks 5 år siden. Eller liker de samme ting nå, som da.

Derfor mener jeg at der er fullt mulig å elske/forelske seg i flere personer samtidig. For de dekker forskjellige behov hos deg. Enten det er seksuelle behov, intelektuelle behov, behov for trygghet osv osv.

Det finnes ingen fasit svar på "forhold". Du må følge ditt hjerte. Man har kun ett liv. Aldri la noen andre få bestemme hvordan du skal leve den!

[Nabodama]

Jeg påstår at det er helt urealistisk å tro at man kan være forelsket i/holde seg til en og samme person hele livet. Enten det er 5, 10, 20års forhold/ekteskap/samboerskap/whatever. For INGEN person kan være ALT for deg og dekke ALLE dine behov!

Vi forandrer oss hele tiden, og det begrunner jeg med at du er ikke samme person som du var f.eks 5 år siden. Eller liker de samme ting nå, som da.

Derfor mener jeg at der er fullt mulig å elske/forelske seg i flere personer samtidig. For de dekker forskjellige behov hos deg. Enten det er seksuelle behov, intelektuelle behov, behov for trygghet osv osv.

Det finnes ingen fasit svar på "forhold". Du må følge ditt hjerte. Man har kun ett liv. Aldri la noen andre få bestemme hvordan du skal leve den!

Å følge sitt hjerte ja. Det kan være deilig der og da, men kanskje ikke på sikt. Ofte blir det mest rot hvis en skal følge hjertet i ett og alt.

Å råde folk til å følge sitt hjerte er noe av det dummeste jeg hører. For hvorfor skal man følge kun disse følelsene? Og hvor kommer fornuft og vilje inn? For man må faktisk også følge fornuften i mange tilfeller, og det kan kreves vilje for å få til det.

Klart folk forandrer seg, men ikke nødvendigvis i ulike retninger. Sånt må man jobbe for selv.

Og dette med at en ikke får alt i èn person er jo selvsagt, men man må faktisk nøye seg med det en får, så lenge en selv velger å være i forholdet.

Endret 9. september 2008 av Nabodama

[Gjest Fjøsnisse42]

Å følge sitt hjerte ja. Det kan være deilig der og da, men kanskje ikke på sikt. Ofte blir det mest rot hvis en skal følge hjertet i ett og alt.

Å råde folk til å følge sitt hjerte er noe av det dummeste jeg hører. For hvorfor skal man følge kun disse følelsene? Og hvor kommer fornuft og vilje inn? For man må faktisk også følge fornuften i mange tilfeller, og det kan kreves vilje for å få til det.

Klart folk forandrer seg, men ikke nødvendigvis i ulike retninger. Sånt må man jobbe for selv.

Og dette med at en ikke får alt i èn person er jo selvsagt, men man må faktisk nøye seg med det en får, så lenge en selv velger å være i forholdet.

Helt enig. Hvis folk begynte å følge vettet/fornuften/hjernen litt mer, så slapp man unna mye problemer.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bruke tenningen du fikk sammen med mannen din da? Det er jo lov å SE på andre, og tenke forskjellig.

Eh, det er ikke bare å "overføre" følelser fra en til en annen. Føler man ikke noe for Mr. ektemann er det ikke bare å skru på en bryter for å føle igjen.

Hvorfor ikke skille seg bare? Det er håpløst når man ikke har noe som helt lyst.

[thapara]

.

Endret 5. mars 2009 av thapara

[Gjest TS]

Takk for alle svar!

Grunnen til at dette er så vanskelig for meg er at dette er ikke en forbigående mangel på lyst overfor mannen min..Jeg tenner ikke på ham, og har egentlig ikke gjort det siden helt helt helt i begynnelsen tror jeg. Derfor er det vanskelig å overføre noe. Da må jeg jo i såfall lukke øynene og se for meg andre..Hadde vel ikke så mange sommerfugler i magen heller selv i begynnelsen, så vi har kanskje vært mest venner fra min side hele tiden, men alt bunner jo i det faktum at jeg er veldig veldig glad i ham, og han betyr så mye for meg.

Jeg kommer ikke til å forlate mannen min pga at jeg traff noen forrige uke, men det kan være jeg i det lange løp ikke ser at det beste for meg er å leve sammen med bestevennen min. Samtidig er jeg vel priviligert som får lov til å leve sammen med min beste venn, og jeg vet jo at det øyeblikket jeg eventuelt velger å gå har jeg mistet det vennskapet for alltid. I tillegg ville det slått ned som en bombe hos alle rundt oss, og jeg vet ikke om det er verdt å skape så mange ringvirkninger som det ville skape, å gjøre noe så drastisk når jeg egentlig har det helt greit der jeg er..

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Avslutt forholdet til mannen din før du innlater deg med andre. Det er en real sak å forelske seg i en annen som man får mer følelser for, men det er viktig å avslutte forholdet på en real måte før man tar skrittet fullt ut, av hensyn til både den du forlater og deg selv.

Du kan ikke leve som en venn til evig tid, han vil savne å ha en kone som tenner på han, for det merker han nok at du ikke gjør. Kanskje han treffer noen og avslutter før du er klar for det? Hvordan føler du når du tenker på det?

Uansett flott at du ikke tok skrittet fullt ut da sjansen var der.

[Gjest TS]

Ja, det er klart han merker at jeg ikke tenner på ham, og jeg vet at dette er leit for ham.

For å svare på ditt spørsmål. Innerst inne håper jeg kanskje akkurat nå at han finner en som han heller vil ha, for så å forlate meg....men han er en veldig trofast og snill mann, så jeg ser ikke helt hvordan det skal skje..

[Gjest Gorgonzola]

Jeg synes ikke man kan si at en er gift på feil premisser om man mangler tenning i perioder (da tror jeg de fleste av oss hadde måtte bytte mann ganske ofte).

Tja, jeg tror jeg traff ganske godt i min hentydning til at premissene her er/var vennskap - og kun det. Jeg mener det er vesens forskjell på vennskap og ekteskap, det siste bør i høyeste grad inneholde begge elementene i mitt hode.

Takk for alle svar!

Grunnen til at dette er så vanskelig for meg er at dette er ikke en forbigående mangel på lyst overfor mannen min..Jeg tenner ikke på ham, og har egentlig ikke gjort det siden helt helt helt i begynnelsen tror jeg.

....jeg i det lange løp ikke ser at det beste for meg er å leve sammen med bestevennen min. Samtidig er jeg vel priviligert som får lov til å leve sammen med min beste venn, og jeg vet jo at det øyeblikket jeg eventuelt velger å gå har jeg mistet det vennskapet for alltid.

Som sagt, dette blir - for meg - feil premisser å basere ekteskapet på.

Her handler det vel om å avslutte med stil og sørge for at begge tar ansvar og sikrer at barna fikser dette så bra som overhode mulig (i den grad unger fikser samlivsbrudd). Jeg vet jeg ble dyster og negativ her men kan ikke dy meg i forhold til at samliv som inkluderer barn bør være tuftet på faktorer som sikrer at begge parter er villige til og innstilt på å jobbe for dette. I den forbindelse er tenning, kjemi, seksualitet, intimitet viktige ingredienser, i tillegg til vennskap, empati og felles grunnverdier selvsagt.

[Gjest Gjest]

For å presse deg litt til å tenke gjennom det forholdet du er i. Hvordan tror du at du vil føle det hvis du sitter på gamlehjemmet, 90 år, og tenker tilbake på et liv uten følelser, et liv med bare vennskap, et liv uten tenning og spenning, i det hele tatt? Tror du at du ville angre? Man får jo tross alt bare en sjanse på livet, som vi vet om, i allfall...

[Gjest Gunnlaug Ormstunge]

Tja, jeg tror jeg traff ganske godt i min hentydning til at premissene her er/var vennskap - og kun det. Jeg mener det er vesens forskjell på vennskap og ekteskap, det siste bør i høyeste grad inneholde begge elementene i mitt hode.

Som sagt, dette blir - for meg - feil premisser å basere ekteskapet på.

Her handler det vel om å avslutte med stil og sørge for at begge tar ansvar og sikrer at barna fikser dette så bra som overhode mulig (i den grad unger fikser samlivsbrudd). Jeg vet jeg ble dyster og negativ her men kan ikke dy meg i forhold til at samliv som inkluderer barn bør være tuftet på faktorer som sikrer at begge parter er villige til og innstilt på å jobbe for dette. I den forbindelse er tenning, kjemi, seksualitet, intimitet viktige ingredienser, i tillegg til vennskap, empati og felles grunnverdier selvsagt.

(jeg snakker innenfor rammen av et ekteskap )

Men er ikke ting mer komplekst enn som så? Hva med ærlighet og redelighet? Hvis jeg har lovet å være gift med min partner resten av livet. Samtidig går jeg og spekulerer i andre jeg møter. Er jeg da ærlig eller er jeg da ærlig inntil jeg møter noen andre som kan evt tilby meg mer?

For meg er det snakk om verdier. Jeg må basere livet mitt på ærlighet og redelighet. Det er fundamentet for meg og for den plattformen jeg bygger for min familie. Når jeg har funnet meg en bra partner som jeg gifter meg med har jeg innenfor "normale" rammer ingen alternativ. Samlivslykken blir et resultatet av hvor flinke jeg og min partner er å få samlivet til.

Mitt råd er: sky "inspirasjon" fra andre som pesten. Hent og gi inspirasjon hos/til din partner. Hvis du tror en flørt med andre enn din partner er en positiv ting da har du ikke skjønt det. Skjønt det at et samliv er en skjør ting som må pleies.

Gunnlaug Ormstunge