Hva gjør jeg nå?

[Gjest Gjest_Maiken_*]

Jeg må bare få luftet litt tanker. Føler som jeg holder på å bli gal.Jeg gjorde det slutt med kjæresten min gjennom mange år for ikke så lenge siden. Han ble veldig bitter og skjønner ingenting som han sier. Jeg er ufattelig glad i han og nok vært alt for snill opp igjennom. Han har hatt rent hus, rene klær og middag på bordet hver dag. Kan ikke gjøre godt nok for han. Problemet var at han ikke ga noe igjen. Aldri tatt i en vaskeklut, støvsuger eller vaskemiddel. Jeg er ei som gir mye og veldig avhengig av å få mye igjen, noe som til slutt endte i brudd da han tok alt for gitt. Det gjør veldig vondt og jeg savner så trygghet og varme i mitt eget hjem. Bor nå i en leilighet sammen med ei venninne frem til vi finner ut av hva vi gjør med huset. Hater å bo i bag hos andre. Kan ikke slappe av. Jeg var hjemom på Onsdag og da så det ikke ut, måtte vaske hele huset. Ikke ett takk engang når han kom hjem. Skulle jo ikke gjort det, men har så vondt av at jeg har såret han så og takler ikke å se på det rotet. Han er virkelig bitter og snakker ikke til meg. Får bare beskjed om at det nytter ikke om han sier eller gjør noe for det er jo slutt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? vil jo så gjerne at vi kan prate sammen, men skjønner jo også at dette ikke er noe greit for han, men vi må jo prate om hva vi gjør fremover. Han har vært min beste venn gjennom mange år så ønsker ikke miste han helt heller. Noe jeg kan forstå om han må ha avstand. Men frem til vi har ordnet med huset så må vi kunne snakke sammen. Dette er en stolt mann som ingen lager riper i lakken på.

Noen råd? Trenger det sårt? Føler meg så ond, samtidig som jeg har det vondt selv også. Ikke noe jeg ønsket å gjøre dette, men på tide å tenke litt på meg selv og mine behov også.

[Supramundane]

Du må ikke tro du er ond som velger å gå ut av et forhold som ikke fungerer for deg. Du er ond mot deg selv hvis du velger å bli kun ut av sympati for han.

Har du prøvd å ta opp dette med vasking osv med han? Eller kom det som "lyn fra klar himmel"? Er det for din del definitivt over, eller ønsker du å fortsette hvis han skjerper seg?

[Lissi]

Lurer litt på hva du vil her???

Vil du ha hjelp til husarbeid eller vil du ut av forholdet? Du skriver at du ikke vil miste han heller.

Hva oppga du som grunn til han når du flyttet ut?

Om du har gjort dette, kjenner meg litt igjen, så er det vi selv som reder som vi ligger. Sakte men sikkert begynte jeg å si at det ikke var greit at jeg skulle gjøre alt, og at jeg følte meg tatt for gitt.

Han fikk faste oppgaver og vi deler på husarbeid, etter rettferdig brøk nå som jeg går hjemme og han jobber lange dager.

Har du prøvd å fortelle han dette, samt gjøre noe med det? Eller rant bare begeret over for deg?

Jeg skjønner godt at det er ingen god følelse å bli tatt for gitt men noen ganger er vi selv skyld i dullinga vi driver med:)

[Gjest Gjest]

Du må ikke tro du er ond som velger å gå ut av et forhold som ikke fungerer for deg. Du er ond mot deg selv hvis du velger å bli kun ut av sympati for han.

Har du prøvd å ta opp dette med vasking osv med han? Eller kom det som "lyn fra klar himmel"? Er det for din del definitivt over, eller ønsker du å fortsette hvis han skjerper seg?

Kom kanskje litt feil ut her. Er selvfølgelig ikke bare vasking, men også andre ting som at man ønsker litt oppmerksomhet i hverdagen og blant venner. Tatt det opp flere ganger, hjalp i noen måneder så var det tilbake til det gamle. Jeg kan og vil ikke forandre han til noe han ikke er. Han er bare snill og mener ikke noe vondt med det, men det er ikke nok for meg. Selv om jeg av og til har lyst å løpe tilbake så vet jeg innerst inne at jeg har gjort det rette. Savner tryggheten og de gode samtalene, men det må mer til for meg for at ett forhold skal fungere. Han har tattt meg for gitt og ikke tatt meg alvorlig når jeg har tatt opp ting så kom nok som ett lite sjokk for han når jeg først gjorde det helt slutt.

[Humleblomst]

Nå kommer spørsmålene på rekke og rad (noen av dem er nevnt tidligere):

- Er du villig til å jobbe for forholdet om han skjerper seg?

- Har du fortsatt "kjæreste-følelser" for ham, eller er det bare vennskap du ønsker når du sier at du ikke vil miste ham helt?

- Er du villig til å prøve å søke hjelp sammen med ham, for å finne ut av arbeidsfordelingen i hjemmet?

- Er han villig til dette?

- Har du tatt opp disse problemene med ham før, og hvordan har han reagert?

- Er det andre problemer i forholdet også, eller handler dette ene og alene om fordeling av arbeidet hjemme?

- Har du prøvd å snakke med ham om denne stoltheten hans?

Det er ikke alle som engang er klar over at det er stolthet som driver dem, det er veldig varierende hvor mye selvinnsikt et menneske har. Uansett er du ikke ond om du setter grenser, det er egentlig det eneste riktige du kan gjøre. Det vil ikke kunne vare uansett, om du går på kant med deg selv! Og er han så stolt at han ikke kan akseptere at han ikke er perfekt på alle punkter uansett hva, så er det heller ikke noe forbedringspotensiale. Og da er det enkelt og greit "take it or leave it" for deg. Og da er nok dette den enste gjennomførbare løsningen ser det ut som.

[Gjest Gjest]

Lurer litt på hva du vil her???

Vil du ha hjelp til husarbeid eller vil du ut av forholdet? Du skriver at du ikke vil miste han heller.

Hva oppga du som grunn til han når du flyttet ut?

Om du har gjort dette, kjenner meg litt igjen, så er det vi selv som reder som vi ligger. Sakte men sikkert begynte jeg å si at det ikke var greit at jeg skulle gjøre alt, og at jeg følte meg tatt for gitt.

Han fikk faste oppgaver og vi deler på husarbeid, etter rettferdig brøk nå som jeg går hjemme og han jobber lange dager.

Har du prøvd å fortelle han dette, samt gjøre noe med det? Eller rant bare begeret over for deg?

Jeg skjønner godt at det er ingen god følelse å bli tatt for gitt men noen ganger er vi selv skyld i dullinga vi driver med:)

Jeg vet alt om dullingen og jeg lot det nok gå litt for langt før jeg begynte å ta det opp. Han mener at så lenge han gjør ting på utsiden så bør jeg gjøre ting inne. Han får det ikke til, går på vilje og jeg har latt det gå. Er selvfølgelig ikke vaskehjelp jeg er ute etter. Jeg ønsker en mann som viser at han er glad i meg til tider. Ikke hele tiden, men en liten oppmerksomhet som viser at han setter pris på det jeg gjør. Ikke bare sofa, data og reise seg når det er mat. Jeg er nok den typen som heller svelger kameler enn å krangle så tar mye av skylden her. Du kan ikke forandre noen over natta, men det er sånn han er og det holder ikke for meg. Jeg vil ut av forholdet, selv om man til tider får helt panikk og bare lyst å løpe tilbake igjen. Blir jo ikke akkurat yngre. Og det er vanskelig å gå når alt er så trygt og godt. Så det jeg vil, er å få noen råd til hvordan jeg kan få han i tale når han er så bitter?

[Humleblomst]

Så det jeg vil, er å få noen råd til hvordan jeg kan få han i tale når han er så bitter?

Da skjønner jeg hvor du vil. Og jeg er ikke ekspert på tema. Jeg har vært samboer med "en sånn en" selv, og vet veldig mye som kan prøves for å få det til å funke. Men det funket ikke på han jeg var med, så jeg endte opp som deg. Han sa til og med at han ville fortsette å være venner med meg uansett, men det skjedde ikke. Han valgte den enkle veien med venner og familie og spredte et falskt rykte om at jeg hadde vært utro og at han dermed måtte gjøre det slutt. Da mistet jeg det lille jeg hadde igjen av respekt for fyren, og det var helt over.

Så det kommer veldig an på hvordan han reagerer på disse tingene. Forstår han at du ønsker noe annet, men at dette ikke er ment som et personlig angrep på ham? Sansynligheten er stor for at han ikke engang vil forstå. Og da er det lite du egentlig kan gjøre, annet enn å ta tiden til hjelp. Men uansett må du få ordnet med fordelingen av huset, for ingenting blir bedre av at dere/han utsetter det. Det vil bare gjøre at det er vanskeligere å komme seg videre for dere begge.

[Gjest Gjest]

Da skjønner jeg hvor du vil. Og jeg er ikke ekspert på tema. Jeg har vært samboer med "en sånn en" selv, og vet veldig mye som kan prøves for å få det til å funke. Men det funket ikke på han jeg var med, så jeg endte opp som deg. Han sa til og med at han ville fortsette å være venner med meg uansett, men det skjedde ikke. Han valgte den enkle veien med venner og familie og spredte et falskt rykte om at jeg hadde vært utro og at han dermed måtte gjøre det slutt. Da mistet jeg det lille jeg hadde igjen av respekt for fyren, og det var helt over.

Så det kommer veldig an på hvordan han reagerer på disse tingene. Forstår han at du ønsker noe annet, men at dette ikke er ment som et personlig angrep på ham? Sansynligheten er stor for at han ikke engang vil forstå. Og da er det lite du egentlig kan gjøre, annet enn å ta tiden til hjelp. Men uansett må du få ordnet med fordelingen av huset, for ingenting blir bedre av at dere/han utsetter det. Det vil bare gjøre at det er vanskeligere å komme seg videre for dere begge.

Takk for veldig kloke ord, det hjelper. Han forstår at det er over, men skjønner ingenting av grunnene jeg har oppgitt. Sånn har det jo vært i alle år så er det plutselig ikke godt nok osv. Vi forandrer oss, eller ivertfall jeg. Det som ikke var så viktig når jeg var 20 er mer viktig nå som vi er over 30.Når jeg spør han nå så sier han bare at det ikke nytter hva han sier for jeg har jo gjort det slutt. Så han er nok veldig bitter. Får nok bare reise hjem en dag og høre om han vil beholde huset eller om vi skal selge det. Slik det ser ut nå så vil det bli bitterhet en stund og kjipe tider. Kanskje vi kan prate sammen på sikt når alt er over og vi har fått hvert vårt sted og bo og fått roet ned tingene. Vi har mange felles venner, men det vil tiden vise. Kjip situasjon er det vertfall. Håper jeg slipper å gå gjennom dette flere ganger, for det er mye verre enn folk tror ja....selv om jeg har gjort det slutt så ønsker jeg selvfølgelig ikke å gjøre han så vondt som jeg gjør nå......

[Humleblomst]

Takk for veldig kloke ord, det hjelper. Han forstår at det er over, men skjønner ingenting av grunnene jeg har oppgitt. Sånn har det jo vært i alle år så er det plutselig ikke godt nok osv. Vi forandrer oss, eller ivertfall jeg. Det som ikke var så viktig når jeg var 20 er mer viktig nå som vi er over 30.Når jeg spør han nå så sier han bare at det ikke nytter hva han sier for jeg har jo gjort det slutt. Så han er nok veldig bitter. Får nok bare reise hjem en dag og høre om han vil beholde huset eller om vi skal selge det. Slik det ser ut nå så vil det bli bitterhet en stund og kjipe tider. Kanskje vi kan prate sammen på sikt når alt er over og vi har fått hvert vårt sted og bo og fått roet ned tingene. Vi har mange felles venner, men det vil tiden vise. Kjip situasjon er det vertfall. Håper jeg slipper å gå gjennom dette flere ganger, for det er mye verre enn folk tror ja....selv om jeg har gjort det slutt så ønsker jeg selvfølgelig ikke å gjøre han så vondt som jeg gjør nå......

For mange som ikke selv har brutt opp et samliv er det vanskelig å forstå at det faktisk kan være vel så vondt for den som gjør bruddet til en realitet. For det er jo den som bryter som gjerne har brukt mest krefter på samlivet, mens den som blir forlatt gjerne er den som har lukket øyne og ører og ikke brukt opp kreftene sine på å få det til å fungere. Igjen er det også den som er forlatt som sitter igjen med en følelse av å ikke forstå. Men dette gjelder jo en helt konkret type brudd, som man gjerne kan si er ganske kompliserte. Uansett, jeg skjønner godt at dette er fryktelig vanskelig for deg!

Du bør helt fra begynnelsen være tydelig på at du ønsker å ha ham i livet ditt, og at du håper at dere ihvertfall vil kunne fungere sammen innen vennekretsen. Kanskje du kan prøve å legge fram årsaken til bruddet med at du merker at du har endret deg den siste tiden, og fortelle at forholdet ikke føles riktig lengre, selv om det gjorde det før. Fortelle at du trenger noe annet i livet ditt nå. For det er vel det som har skjedd. Og slik det ser ut for ham, føler han gjerne at du har ført ham bak lyset siden du har vært sammen med ham så lenge og så "plutselig" går fra ham og på den måten sier at han ikke er god nok. Han sitter kanskje med en følelse av å aldri ha vært god nok. Og det kan være greit å oppklare, om mulig.

Men hva du enn gjør, vokt deg for hva du sier til deres felles venner. Et steg feil, og du kan ødelegge mye. For om folk får høre en dag du er frustrert at han er en lat drittsekk som gav f*** i forholdet, er det ikke sikkert at de er i stand til å se hans side av saken ved en senere anledning. Og dermed bare baller det på seg. Og han kommer garantert ikke til å ville se deg igjen om han tror og føler at du har gått inn for å ødelegge forholdet mellom ham og vennene hans.