Et spørsmål om arv

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvem som har arverett i en slik situasjon:

En barnløs enke dør. Hennes foreldre er døde og hun var enebarn. Mannen hadde søsken som nå er døde, men deres barn igjen, lever. Dette blir altså mennesker hun er "filletante" til, altså ikke "biologisk tante". Kvinnens nærmeste biologiske slektninger er hennes søskenbarn (alle hennes tanter og onkler er døde).

Er det da "filletantebarna" eller søskenbarna som har arverett først?

Dette gjelder en eldre kvinne som jeg er en slags besøksvenn for. Hun ønsker veldig sterkt at hennes nevøer og nieser ikke skal arve henne, men hjelper det om hun setter opp et testamente der hun fordeler sine verdier mellom sine søskenbarn og veldedige formål, eller skal tantebarna arve uansett?

[Gjest Gjest]

Så lenge hun ikke har egne barn, kan hun bestemme over arven akkurat som hun vil. Dette bør hun gjøre ved å kontakte en advokat og spesifisere hvem som skal ha hva og få advokaten til å bevitne underskriften hennes og at hun er ved sine fulle fem.

Hun kan også sette opp testamente selv og få to vitner til å bevitne, men da kan det bli bråk fra de som ikke arver med spørsmål om vitnenes agenda.

Testamntet bør hun deponere i skifteretten, sånn at ingen kan ødelegge det etter hennes død.

[AnetteR]

Såfremt det hverken eksisterer barn, ektefelle, foreldre eller søsken har ingen krav på pliktdelsarv. Hun står med det fritt til å disponere sin egen formue ved død. Eksisterer det ikke testamente vil søskenbarna arve med lik part hver etter arveloven.

Jeg slenger meg på anbefaling over her - selv om man juridisk sett kan sette opp et testamente selv, ville jeg brukt en advokat. Det har vært alt for mange slike saker der det oppsatte testamentet har blitt filleristet juridisk i ettertid.

[Glitnir]

Såfremt det hverken eksisterer barn, ektefelle, foreldre eller søsken har ingen krav på pliktdelsarv. Hun står med det fritt til å disponere sin egen formue ved død.

Det er da ingen pliktdelsarv når det er snakk om foreldre og søsken, og for ektefelle (som hun ikke har), kan den begrenses til 4 G.

Men konklusjonen blir jo som du sier: Hun kan testamentere sin formue som hun vil, og finnes det intet testamente, vil søskenbarna arve henne.

[Gjest Gjest]

Har hun sittet i uskiftet bo? Har det blitt skiftet med ektemannens arvelatte ved hans død? Hvis det ble skiftet ved hans død så har hun kun sin arvedel igjen som hun kan råde fritt over og testamentere til hvem hun vil. Hvis ektemannen testamenterte alt sitt til henne så råder hun også over det på samme hvis. Hvis det ikke ble skiftet så må det skiftes med hennes manns arvinger. Hun kan kun testamentere sin rådighetsdel.

Arveloven

§ 6. 1 Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger 2 etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda 3 ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda 3 ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død. 4

[Gjest gjestinne]

Min manns gamle tante måtte skifte med sin avdøde manns familie. Resten ble delt til hennes slektninger pga. manglende testamente. Det ble hurlumhei uten like.

[Gjest Gjest]

Må innrømme at dette med skifte/uskifte skjønner jeg veldig lite av... Vet at det ikke ble gjort noe som helst da mannen hennes døde. Jeg trodde at ektefeller uten barn arvet alt etter hverandre uansett, og at gjenlevende ektefelle hadde total råderett over formuen.

Mener at de også undersøkte dette nettopp med tanke på at hun skulle få arve alt etter ham (han var syk en periode og visste at han kom til å dø lenge før henne), og fikk til svar at det ikke var nødvendig for ektefeller å sette opp testamente til hverandre.

[Gjest Gjest]

Kikk på denne linken. Jeg synes den gir svar på spørsmålet ditt på en rimelig forståelig måte.

Slik jeg leser det, kan hun ikke gå forbi sin avdøde manns slektninger. Da med forbehold om at det ikke er skiftet. Er det skiftet, vil jo hans slektninger ha fått sitt, og hun kan gjøre hva hun vil med arven. Er det ikke skiftet, vil det ved hennes død, bli utdelt arv til begge sider av familien.

http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/Docume...e.html?id=88191

[Gjest Gjest]

Må innrømme at dette med skifte/uskifte skjønner jeg veldig lite av... Vet at det ikke ble gjort noe som helst da mannen hennes døde. Jeg trodde at ektefeller uten barn arvet alt etter hverandre uansett, og at gjenlevende ektefelle hadde total råderett over formuen.

Mener at de også undersøkte dette nettopp med tanke på at hun skulle få arve alt etter ham (han var syk en periode og visste at han kom til å dø lenge før henne), og fikk til svar at det ikke var nødvendig for ektefeller å sette opp testamente til hverandre.

Da fikk de dårlige råd.

[Gjest gjest m inngiftet gammel tante]

Men hvis et ektepar uten barn skriver gjensidig testament, altså at alt skal gå til den som sitter igjen, trenger man skifte med slektningene til den avdødes familie da?

[Gjest regine ii]

snakk med advokat! Da får du/den gamle damen vite hva som gjelder.

Jeg er nemlig i tvil om hennes manns nevøer/nieser overhode har arverett i denne situasjonen, siden dette er ganske fjerne slektninger.

Hun kan uansett råde over sine verdier som hun selv vil, så lenge hun lever. Dvs. at hun kan gi gaver både til veldedige org og andre. Dette gjelder og om hun sitter i uskiftet bo.

men igjen - ta kontakt med en advokat som kan dette med arverett!

[Gjest Gjest]

Men hvis et ektepar uten barn skriver gjensidig testament, altså at alt skal gå til den som sitter igjen, trenger man skifte med slektningene til den avdødes familie da?

Nei, da trenger man ikke å skifte. Barnløse folk kan skrive testamente til hvem de vil, det er ingen pliktdeler for slektninger, kun for barn.

[Gjest Gjest]

snakk med advokat! Da får du/den gamle damen vite hva som gjelder.

Jeg er nemlig i tvil om hennes manns nevøer/nieser overhode har arverett i denne situasjonen, siden dette er ganske fjerne slektninger.

Hun kan uansett råde over sine verdier som hun selv vil, så lenge hun lever. Dvs. at hun kan gi gaver både til veldedige org og andre. Dette gjelder og om hun sitter i uskiftet bo.

men igjen - ta kontakt med en advokat som kan dette med arverett!

Hans søsken er arveberetttiget når hans foreldre ikke lever lenger, er det noen av søsknene som er døde så trer deres barn inn som arvinger. Derfor fikk min mann arv etter sin barnløse tante som ikke hadde skrevet testamente.