He's NOT that into you?

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen og har vært ut en vinterdag før. Nå har jeg datet en fyr i noen uker og føler at jeg endelig har møtt en som jeg virkelig har mye til felles med, og som jeg kunne falle hodestups for. Men selv om jeg føler at vi fikk en flott start; så har han blitt skeptisk. Jeg har prøvd å gi han litt space og la han ta kontakt, men det er jo frustrerende når du virkelig liker noen og ikke helt får respons. Så når jeg spør han om det nå for å få litt visshet, så får jeg liksom ingen konkrete svar. Han vet ikke hvorfor han er blitt litt mindre interessert, men han føler at "noe" mangler. Jeg vil jo egentlig bare vite om jeg kaster bort tida mi; jeg kan gi han tid liksom..men han sier at det må jeg bestemme. På direkte spm om han fortsatt ønsker å treffes så sier han "jeg vet ikke"? Hvordan kan man ikke vite det? Forventet liksom et ja eller nei jeg da.

Jeg er så redd for å bli såret, og jeg vet jeg burde bare løpe i motsatt retning... men han her likte jeg virkelig SÅ godt, og en liten del av meg ønsker så gjerne at jeg kan få han til å forandre mening....

Hva ville du gjort?

[gjest*ts*]

Gått.

[girlypai]

jeg ville gitt han all den spacen han trenger, ved å lukke døra for godt!!!

for å si det slikt, aldri i verden hadde jeg synket så dypt at jeg hadde krøssa han til å være med meg. ser han ikke verdien av å ha meg i sitt liv, så er det " prekæææs aældriii!"

kan hende jeg virker veldig selvsikker og tar lett på det, men akkuratt når det kommer til dette, har jeg opplevd usikkre gutter og sikkre gutter. så jeg vet hva annet godt som venter meg, samt at usikkre gutter har jeg fått nok av. lært den leksa, gidder ikke det mer.. hvor mye tid skal man kaste bort på dette, når det er så mye annen flott fisk ute å svømmer

en som er usikker vil som regelt alltid mer eller mindre være det også, for det som er med folk som er usikkre er at de aldri får den bekreftelsen på at dette er det rette.. men det mangler noe- på den følelsesmessige fronten til at dette skal være rett!

og en som er så vinglete og sier - vet ikke, på alt! er feig som faen, og eier ikke baller nok til å fortelle at DU ikke er den rette, og at dere bør avslutte det. hadde han vært real og tøff nok hadde han gjort dette.

se din egen verdi jente, selvrespekt! du fortjener ikke å bli holdt på gress.. er utrolig mange flotte gutter der ute som venter på å gjøre deg lykkelig!

[Gjest Gjest_caskr_*]

Går før du faller dypere for ham. Venninna mi gikk aldri fra en sånn vinglepetter, det var frem og tilbake i 2 år, nå er de samboere og skal ha barn, og stadig vekk får jeg sms om eks-dama han ikke kommer over, eks-dama som ringer, eks-dama han låner penger, eks-dama på msn etc etc

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil du treffe en som rett og slett ikke vet om han ønsker å treffe deg?

Fortjener du ikke bedre enn å sitte og vente på en som egentlig ikke har så lyst på deg? Hadde han ville hatt deg hadde han kommet springende på døra skjønner du...

[Humleblomst]

Den dagen du finner den rette, så vet han at du er verdt tiden hans!

Selvfølgelig finnes det noen veldig sære unntak der man sliter med forskjellig som gjør at man ikke tør å binde seg, f.eks. en form for hjernevasking hjemmefra om at man ikke skal finne seg partner før man er ferdig med studiene, eller at man må finne seg et menneske med mye penger, eller slikt. Da kan man ta helomvendig og bestemme seg for å ikke ta hensyn til det som er årsaken til at man ikke kan "gi hele seg". Men om en person er vinglete og ikke istand til å ta en avgjørelse er det noe helt annet, og det fører ytterst sjelden til at h*n tar helomvendig. Og ihvertfall når han sier at det mangler noe!

Hvis jeg var deg ville jeg valgt ham vekk. Eventuelt hatt ham i reserve, til du finner noe bedre. Men det er bare om du ikke har skikkelige følelser for ham du kan det. Hvis du har det, går det ofte galt på den måten.

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en som var usikker i flere år. Jeg har ikke tall på alle pausene vi hadde. Etter noen dager eller uker ble vi alltid sammen igjen. Vi hadde en veldig sterk kjemi og en sterk gjensidig tiltrekning.

Vi er ikke sammen mer nå. For første gang er det helt slutt. Det er trist, men samtidig gir det meg ro. Jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Jeg slipper usikkerheten. Men jeg vet at jeg aldri ville byttet bort tiden vi fikk sammen med noe annet. Og jeg vet at det var rett å prøve gang på gang. Hvis jeg ikke visste at vi hadde prøvd så hardt å få det til, så tror jeg jeg alltid ville fundert på: "Tenk hvis"... Det slipper jeg nå. Det tror jeg er en fordel hvis jeg en gang blir sammen med en annen mann. Jeg tror ikke det er bra å dra med seg "tenk hvis" tanker om eksen inn i et nytt forhold.

Jeg vet ikke om du ble noe klokere av mitt innlegg. Mener bare at det noen ganger er verdt å gi det litt tid for å få en avklaring, uten å avslutte et forhod med for mange ubesvarte spørsmål. Og hvis dere har det bra sammen, er tiden dere får sammen uansett ikke bortkastet, selv om dere velger å gå videre alene eller sammen med en annen senere.

Hvis du klarer å nyte øyeblikket synes jeg du skal gjøre det og gi det litt tid. Hvis øyeblikkets gleder overskygges av tristhet og frykt for å miste, synes jeg du skal avslutte forholdet.

Lykke til uansett hva du velger!

[CeeCee]

Hadde også gått.... Hvofor vil du være med noen som ikke vil være med deg?

[Gjest Annerledes helomvending]

Den dagen du finner den rette, så vet han at du er verdt tiden hans!

Selvfølgelig finnes det noen veldig sære unntak der man sliter med forskjellig som gjør at man ikke tør å binde seg, f.eks. en form for hjernevasking hjemmefra om at man ikke skal finne seg partner før man er ferdig med studiene, eller at man må finne seg et menneske med mye penger, eller slikt. Da kan man ta helomvendig og bestemme seg for å ikke ta hensyn til det som er årsaken til at man ikke kan "gi hele seg". Men om en person er vinglete og ikke istand til å ta en avgjørelse er det noe helt annet, og det fører ytterst sjelden til at h*n tar helomvendig. Og ihvertfall når han sier at det mangler noe!

Hvis jeg var deg ville jeg valgt ham vekk. Eventuelt hatt ham i reserve, til du finner noe bedre. Men det er bare om du ikke har skikkelige følelser for ham du kan det. Hvis du har det, går det ofte galt på den måten.

Interessant svar. Jeg ble sammen med en fyr som tok helomvending den andre veien. Han var hodestups forelsket i meg, og snakket masse om hva vi skulle gjøre sammen fremover etc etc. Så fikk han vite noe om meg som ikke hadde spilt noen rolle for de aller aller fleste, nemlig at jeg kun er 50% norsk, (men helt europeisk). Da forsvant han fortere enn jeg noen gang har opplevd å bli forlatt... uhyggelig opplevelse:-( Han bokstavelig rygget en meter bakover da han fikk vite det, ble med ett veldig travel, og måtte bryte alle avtaler vi hadde....Nåfortiden passer jeg på å fortelle dette med en gang

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen og har vært ut en vinterdag før. Nå har jeg datet en fyr i noen uker og føler at jeg endelig har møtt en som jeg virkelig har mye til felles med, og som jeg kunne falle hodestups for. Men selv om jeg føler at vi fikk en flott start; så har han blitt skeptisk. Jeg har prøvd å gi han litt space og la han ta kontakt, men det er jo frustrerende når du virkelig liker noen og ikke helt får respons. Så når jeg spør han om det nå for å få litt visshet, så får jeg liksom ingen konkrete svar. Han vet ikke hvorfor han er blitt litt mindre interessert, men han føler at "noe" mangler. Jeg vil jo egentlig bare vite om jeg kaster bort tida mi; jeg kan gi han tid liksom..men han sier at det må jeg bestemme. På direkte spm om han fortsatt ønsker å treffes så sier han "jeg vet ikke"? Hvordan kan man ikke vite det? Forventet liksom et ja eller nei jeg da.

Jeg er så redd for å bli såret, og jeg vet jeg burde bare løpe i motsatt retning... men han her likte jeg virkelig SÅ godt, og en liten del av meg ønsker så gjerne at jeg kan få han til å forandre mening....

Hva ville du gjort?

Jeg undrer meg. Du sier at du mener dere fikk en bra start. Tror du dette gjelder for ham også? Antagelig. Hm. Jeg har opplevd dette selv også.

At menn rømmer før forholdet egentlig har begynt. At de virker veldig forelsket først, for så å plutselig tvile. Tror dette er vanlig for mange menn. Du velger selv. Men at han ikke vet om han vil treffe deg igjen er veldig ubehagelig.

Prøv å si at dere kan ha en slags tenkepause, helst uten å ha noen kontakt, siden du tross alt liker ham godt og at dere hadde mye fint å bygge på. Da binder du deg ikke til noe, men gir ham samtidig en god sjanse. Høre du ikke noe innen 2-4 uker, hadde jeg koblet ham bort og glemt ham.

[Gjest Gjest]

Jeg undrer meg. Du sier at du mener dere fikk en bra start. Tror du dette gjelder for ham også? Antagelig. Hm. Jeg har opplevd dette selv også.

At menn rømmer før forholdet egentlig har begynt. At de virker veldig forelsket først, for så å plutselig tvile. Tror dette er vanlig for mange menn. Du velger selv. Men at han ikke vet om han vil treffe deg igjen er veldig ubehagelig.

Prøv å si at dere kan ha en slags tenkepause, helst uten å ha noen kontakt, siden du tross alt liker ham godt og at dere hadde mye fint å bygge på. Da binder du deg ikke til noe, men gir ham samtidig en god sjanse. Høre du ikke noe innen 2-4 uker, hadde jeg koblet ham bort og glemt ham.

Ja han sier han og føler vi fikk en bra start. Så bare forsvant det liksom litt da vi ikke så hverandre på en uke. Ble ikke helt det samme... jeg hadde jo håpet at han bare var redd, skummelt å binde seg.. men når han bare svarer "jeg vet ikke"? Syns det er for lettvint jeg. Når man føler det er 200% klaff er det vanskelig å gi slipp. Om han bare hadde svart ja på det spm mitt om han ville treffe meg igjen... sukk. Tviler på at jeg kommer til å høre så mye mer fra han. Fatter ikke at jeg kan ha så sterke følelser så tidlig.

[Gjest Gjest]

Ja han sier han og føler vi fikk en bra start. Så bare forsvant det liksom litt da vi ikke så hverandre på en uke. Ble ikke helt det samme... jeg hadde jo håpet at han bare var redd, skummelt å binde seg.. men når han bare svarer "jeg vet ikke"? Syns det er for lettvint jeg. Når man føler det er 200% klaff er det vanskelig å gi slipp. Om han bare hadde svart ja på det spm mitt om han ville treffe meg igjen... sukk. Tviler på at jeg kommer til å høre så mye mer fra han. Fatter ikke at jeg kan ha så sterke følelser så tidlig.

Jeg pleier å få ganske sterke følelser tidlig, sånn på 3 date omtrent,

dersom det er full klaff. Skjønner deg veldig godt. Jeg føler det sånn.

Og etter 3 date omtrent, så er det enten

1) Fortsette ganske sikker fremover,

eller 2) Takk og farvel.

Derfor er det også ganske merkelig for meg at menn kan begynne å gjøre akkurat det motsatte i omtrent akkurat samme øyeblikk.

[Gjest Gjest]

Ja han sier han og føler vi fikk en bra start. Så bare forsvant det liksom litt da vi ikke så hverandre på en uke. Ble ikke helt det samme... jeg hadde jo håpet at han bare var redd, skummelt å binde seg.. men når han bare svarer "jeg vet ikke"? Syns det er for lettvint jeg. Når man føler det er 200% klaff er det vanskelig å gi slipp. Om han bare hadde svart ja på det spm mitt om han ville treffe meg igjen... sukk. Tviler på at jeg kommer til å høre så mye mer fra han. Fatter ikke at jeg kan ha så sterke følelser så tidlig.

Uansett, gi ham litt tid. Slitsomt, men kanskje verd en sjanse?

Mulig noe skjedde den uken som du ikke er klar over.

Ikke bland deg for mye i det. Men gi ham en liten men rimelig sjanse til å

tenke seg om. Kanskje det er noe ham må rede ut først. Ikke still noe ultimatum enda. Menn er rare. Mye kan skje dersom de får litt space.

Jeg har god erfaring med det å gid em tid. Mas og krav og ultimatum på et så tidlig stadium = The End

Klem

[hysteria]

Uansett, gi ham litt tid. Slitsomt, men kanskje verd en sjanse?

Mulig noe skjedde den uken som du ikke er klar over.

Ikke bland deg for mye i det. Men gi ham en liten men rimelig sjanse til å

tenke seg om. Kanskje det er noe ham må rede ut først. Ikke still noe ultimatum enda. Menn er rare. Mye kan skje dersom de får litt space.

Jeg har god erfaring med det å gid em tid. Mas og krav og ultimatum på et så tidlig stadium = The End

Klem

men hva skal man gjøre, da? når man føler at det eneste som ville hjulpet er mas, krav og ultimatum..ehe... og så kan man ikke gjøre det...i frykt for at han vil få panikk og stikke... jeg er så lei av å trå varsomt! men det virker som det er den eneste løsningen med menn...

[hjertesukka]

I den boka du refererer til i overskriften, så snakkes det om "Søren Somlepave" og "Råtne Ringer-aldri". - Bare et lite hint.

Sålenge han ikke vet hva han vil, og kommer med slike ulne og grumsete svar, så foreslår jeg at du ikke piner deg selv mer.

La ham gå og let heller etter han som er så vill etter deg at han skjelver på hendene når han ringer til deg.