Dårlig appetitt på barn..

[thumbalina]

Har en 6 åring (fyller 7 om to mnd) hjemme som vegrer seg for å spise.... er det noen som har noen tips?? Han er 112 cm høy og ca 18-19 kg... veldig spebygd med andre ord..

- vi serverer mat han liker (de få tingene det er..)

- vi gjør det lystbetont (altså ikke maser og fokuserer på mat, men samtidig får han ikke gå fra bordet før han er ferdig med å spise)

- han får fornuftige porsjoner.. ikke mer enn det han må ha.. feks to karbonader til middag... fem kjøttkaker... 2 skiver til kvelds..

Problemet er at han ikke kjenner selv om han er sulten.. han har vel kanskje 3 ganger gjennom hele sitt liv spurt etter mat, og gitt uttrykk for sult.. og de få gangene han sier han er sulten.. så spiser han to bit og er "mett"..

Er ikke noe spesiell mat han syns er godt heller... han betegner mat som Vond (ikke liker smaken) eller ikke noe.. ikke spiser han noe særlig av kjeks, godteri, chips eller noenting, så det er ikke det at han er spesielt kresen... han liker rett og slett bare ikke å spise.. vi er nøye på måltider, og han får ikke dill og dall mellom måltidene (ikke det at han vil ha uansett..)

Det går lettere med myk mat enn hard.. altså havregryn med yoghurt etc... men han kan da ikke leve på kun havregryn... er kjempehappy for at vi får inn han havregryn og youghurt da.. for det er det i alle fall mye næring i... men blir jo litt fortvilet over at det skal være så vanskelig å få i han næring.

Han bruker gjerne over 1 time på å spise opp en liten porsjon middag...

og er redd at han skal få et enda mer problematisk forhold til mat ettersom det alltid blir fokus på det.. vi prøver å la være å mase om det og legge fokuset på noe bra.. men uansett så er måltidene noe som tar mye oppmerksomhet...

Han har rett og slett ikke interesse av å spise... noen som har noen erfaringer å komme med?

(og det hjelper ikke å la han gå sulten... for da spiser han ikke i det hele tatt...)

[Essie_]

Det minner meg om noe en kollega av meg fortalte meg. Sønnen hennes spiste veldig dårlig. Etter gjentatte halsbetennelser tok de mandlene hans. Etter operasjonen sa kirurgen til kollegaen min at det var rart at sønnen hennes hadde fått i seg mat i det hele tatt, for mandlene hans var så store og hovne. Men det siste halve året eller så hadde han jo nesten ikke villet spise, og "myk" mat gikk lettere enn "hard" mat. Sønnen hennes er 5, og hadde ikke klart å få frem at det gjorde vondt å spise.

Det er mest sannsynlig ikke dette, iom at sønnen din aldri har spist noe særlig. Men det kan være en grunn til at han ikke vil/orker å spise?

Det første jeg tenkte når jeg leste tittelen var trikset med å ikke gi barnet store porsjoner, men det virker det ikke som om dere gjør..

Endret 7. september 2008 av Anemsi

[SnillMito]

Du kan rett og slett gi ham enda mer "usunn" mat - det vil si kaloritett mat. Drikke med kalorier kan også være lurt, siden det ikke er mettende på samme måte som mat, men likefullt vil gjør at han går opp i vekt. Sjokolademelk har for eksempel er veldig høyt kaloriinnhold, og vil ikke være usunt for et normalvektig barn.

Endret 7. september 2008 av SnillMito

[thumbalina]

Du kan rett og slett gi ham enda mer "usunn" mat - det vil si kaloritett mat. Drikke med kalorier kan også være lurt, siden det ikke er mettende på samme måte som mat, men likefullt vil gjør at han går opp i vekt. Sjokolademelk har for eksempel er veldig høyt kaloriinnhold, og vil ikke være usunt for et normalvektig barn.

Ja for å si det sånn så er det ikke ofte vi sier nei om han spør etter en is (fløteis) nå som det har vært sommer.. har benyttet sjangsen til å få i han ei skive før isen... og da spiser han.. når han vet det kommer noe godt etterpå.. men dette er heller ikke konsekvent... dersom vi ofte har dessert, så mister han interessen etter to ganger da også... for han er liksom ikke så interessert i desserten heller... han har rett og slett ikke interesse for mat.. veldig rart.

lørdager er det pommes frites og kylling nuggets.. mye fett..

men vil ikke putte han full av "drittmat" heller.. kan vel ikke akkuat gi et godt grunnlag videre med tanken på kosterol etc.. har kjøpt næringspulver som jeg strør i havregrynene hans uten han ser det... øker i alle fall næringsinnholdet litt..

lager også vafler til han hver søndag.. Toro ferdigpose med hvetekli og fiber... han merker ikke at de er "grovere" enn vanlig, og da hender det av og til at det går ned et par hjerter... har også fullkornspasta...

men han er såpass aktiv at han forbrenner alt han spiser i løpet av en dag.. så han rekker aldri å legge på seg noe... vi hadde han oppe i en god trend, men så ble han syk, og da forsvinner matlysten fullstendig, også var han nede igjen på sin "normal"vekt.. som jeg føler er altfor lav.. han er lavere og tynnere enn alle klassekameratene sine, inkludert jentene... helsesøster mener det ikke er noe å bekymre seg for ettersom han har energi nok til å være aktiv hele dagen.. men jeg er litt bekymret for utviklingen av hjernen også.. nå som han vokser en del så tar kroppen mye energi, at jeg er redd det ikke er så mye igjen for hjernene å utvikle seg med..

vi har belønningssystem dersomhan klarerå spise opp maten på 40 min.. da får han et klistermerke, og når han har fylt ut en rad på en plansje så får han en belønning.. en tur i svømmehallen, bowling, kino etc..

det går bra en dag eller to.. men så er det nesten som han saboterer seg selv. gjors på å spise seint.. drar det ut... er som en form for prestasjonsangts han pålegger seg selv... og de dagene han klarer å overvinne sin egen prestasjonsangst så er han kjempestolt..... er et veldig rart opplegg... skjønner ikke hvor dette kommer fra..

han får en vitaminbjørn om dagen, for å sikre at han ikke går i minus på noen nivåer i alle fall.. men det beste hadde jo vært om han ville spise ordenlig selv..

har tenkt litt på det med mandlene.. men han har aldri halsbetennelse eller noe sånn... blir bare influensa syk når han er syk.. og da er det bare feber og slapp, og ikke noe mer..

han har litt noia for klumper i maten.. og må overtales til å spise videre hvis han tygger en fruktklump i youghurten feks.... eller i kyllingkarbondader så er det av og til bittesmå seneklumper.. da er han helt fra seg..

men her tror jeg nesten det er noe genetisk.. farmoren hans er like ille på det.. hun setter ofte i halsen dersom hun spiser kjøtt... så tror de er litt "trange" i halsen rett og slett..... men han har aldri satt skikkelig i halsen selv... så burde ikke være noe "skummelt" med det heller...

Endret 8. september 2008 av thumbalina

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hei!

Det høres fryktelig rart ut at han har problemer med å spise. Det første som slår meg er at det er noe som gutten din sliter med psykisk! Det er noe med hans forhold til mat som har en negativ assosiasjon. Har du snakket med fastlegen deres ang dette? ... for dette kan vel kanskje være en slags "spiseforstyrrelse" som han har? Jeg er litt skeptisk til når helsesøster sier at det er normalt og ingenting å bekymre seg for, fordi det kan virkelig være noe annet enn akkurat maten som plager ham.

Hvordan er dere i den settingen som dere spiser måltider? Har dere mye tid til han ellers? Hvordan er han som gutt? Har dere travle liv? Har det skjedd noe rundt måltider som har vært litt spesielt de siste seks årene?

...det kan hende at dette er et uttrykk for noe helt annet enn at han ikke vil spise.

Har dere spurt han om hvorfor han ikke vil ha mat? og hvor lenge har problemet vart? spiste han lite allerede som baby?

[thumbalina]

Hei!

Det høres fryktelig rart ut at han har problemer med å spise. Det første som slår meg er at det er noe som gutten din sliter med psykisk! Det er noe med hans forhold til mat som har en negativ assosiasjon. Har du snakket med fastlegen deres ang dette? ... for dette kan vel kanskje være en slags "spiseforstyrrelse" som han har? Jeg er litt skeptisk til når helsesøster sier at det er normalt og ingenting å bekymre seg for, fordi det kan virkelig være noe annet enn akkurat maten som plager ham.

Hvordan er dere i den settingen som dere spiser måltider? Har dere mye tid til han ellers? Hvordan er han som gutt? Har dere travle liv? Har det skjedd noe rundt måltider som har vært litt spesielt de siste seks årene?

...det kan hende at dette er et uttrykk for noe helt annet enn at han ikke vil spise.

Har dere spurt han om hvorfor han ikke vil ha mat? og hvor lenge har problemet vart? spiste han lite allerede som baby?

ja jeg heller også litt mot psykisk.. men kan bare ikke skjønne hva det kan være som trigger det.... vi har aldri tvunget han fysisk til å spise eller putte noe i munnen.. får ikke tabletter som må svelges feks.. bare flytende paracet etc..

vi spiser middag med alle rundt bordet, hvor vi snakker om løst og fast.. spør han ofte om hvorfor han ikke vil ha, men da svarer han ikke.. men sånn er han med mye... han forteller om ting når han vil han.. der er han rett og slett bare en liten stabukk... =)

men tror faktisk han ikke vet hvorfor han ikke vil ha.... ellers er han er aktiv, trivlig gutt som er trygg i sine omgivelser... hadde problemer når han begynte p åskolen i fjor.. men det bedret seg når han kom inn i hvordan ting fungerte der.. og nå har han begynt på en mindre skole og ser ut til å trives godt der..

men en ting er at han spiser greit når vi er ute.. altså dersom vi er ute å går en tur, og han får ei skive i hånda.. da er det ok... når det ikke er oppmerksomhet rundt det, så spiser han tålig greit... aldri mye. men med den lille magesekken så er jo ikke det rart... men vi prøver jo å ikke gi han mye masete oppmerksomhet rundt mat og måltider ellers, for å ikke la det bli negativt fokus... men han må jo lære å sitte med bordet og spise som alle andre.. kan ikke gå på tur hver dag for å få i han mat...

han har blitt bedre da.. det skal nevnes.. men jeg syns bare det går så seint... og nei.. han har aldri spist mye.. har rett og slett ikke interessen der..

og det hjelper noe hvis han kan være med å lage maten.. feks ta gryn i bollen og røre inn youghurten... men er jo begrensa hvor mye han kan være med på middagen...

får bare ta tiden til hjelp her virker det som....

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg virkelig å ta en tur til fastlegen og få tatt en undersøkelse til, for å utelukke fysiske årsaker.

Ellers så kan kanskje smoothies være en idé?

De kan du jo lage av masse forskjellige frukter som inneholder vitaminer og andre nyttige ting

Vil du ha opp kaloriinnholdet er det jo bare å ha i sukker.. eller eventuelt lage den med sorbe-is.

[Gjest HJ]

Jeg vil råde deg til å fokusere minst mulig på at han ikke spiser.

Gi ham små posjoner. Mye mat på tellerknen kan virke uoverkommelig å spise. Hvis han spiser opp maten som ligger på tallerknen så la det være med den posjonen. Øk heller mengden etter hvert. Det er bedre at han får i seg litt mat enn ingenting.

Når han har spist opp all maten gi ham masse ros.

[thumbalina]

Jeg vil råde deg til å fokusere minst mulig på at han ikke spiser.

Gi ham små posjoner. Mye mat på tellerknen kan virke uoverkommelig å spise. Hvis han spiser opp maten som ligger på tallerknen så la det være med den posjonen. Øk heller mengden etter hvert. Det er bedre at han får i seg litt mat enn ingenting.

Når han har spist opp all maten gi ham masse ros.

Jepp, er akkuart det vi prøver på... han har like stor tallerken som oss, men mye mindre porsjon... så han ser også at han ikke har så mye mat på tallerkenen - slik at han ikke skal miste motet... og han får aldri mer enn en porsjon.. prøver stadig vekk å spørre i et lett tonefall om han har lyst på mer (de gangene han spiser opp uten å styre for mye med det)

og vi har belønningssystem med klistremerker for de gangene han spiser opp innen ei viss tid (goood tid) og får mye ros når han spiser opp uten at vi må blande oss for mye... det som er rart er at når jeg tar han til sides og forteller han på en ordentlig måte at nå har han vært veldig flink så er han så stolt av seg selv at han nesten sprekker.. men dagen etter er han like vanskelig igjen.. selv om vi da minner han på hvor flink han var sist, og hvordan han følte seg da...

men virker som noen mennesker rett og slett bare ikke har glede av mat.. så på Superskinny vs supersize i går på tv... (og greit nok det er et tv program) men så hvordan hun tynne bare pirket i maten, og nesten så kvalm ut med tanken på å spise... (og hun hadde ikke spiseforstyrrelse) og hun var voksen og visste at mat må man spise.. men hun så på det som en plikt, og en nødvendighet.. og ikke som noe man nyter og koser seg med... virker som noen mennesker bare ikke har det i seg det å kunne nyte mat...

[Gjest Tigress]

Det er jo ikkje alle som har ein så stor interesse av å ete, då, treng ikkje vere verre enn det. Eg et heile tida, men det er ikkje noko eg gler meg til eller set pris på, det berre må til...

[Gjest *Mim*]

Det høres fryktelig rart ut at han har problemer med å spise. Det første som slår meg er at det er noe som gutten din sliter med psykisk!

Det er slett ikke uvanlig at barn spiser lite, i kortere eller lengre perioder.

Anbefaler deg virkelig å ta en tur til fastlegen og få tatt en undersøkelse til, for å utelukke fysiske årsaker.

Signerer denne.

Er han med og handler? Er det noe han har lyst på da? Kan han bestemme en middag i uka, kanskje?

[thumbalina]

Det er slett ikke uvanlig at barn spiser lite, i kortere eller lengre perioder.

Signerer denne.

Er han med og handler? Er det noe han har lyst på da? Kan han bestemme en middag i uka, kanskje?

Han er med handler ja... spør han alltid om det er noe han har lyst på..men får "alltid" nei til svar.... hender han vil ha pommes frites til middag... så da får han det... men spiser alltid like lite, og like seint... Men tror nok bare han er av typen som ikke setter pris på mat rett og slett... for kan ikke finne noe fysisk galt heller... fastlegen anbefalte å gi han multivitamin for å se om det økte matlysten noe...... han får vitaminbjørn hver dag..