Gjest lengter Skrevet 7. september 2008 #1 Skrevet 7. september 2008 Og slik er det for meg. Jeg er sammen med verdens herligste mann på alle mulige måter. Elsker han høyt og inderlig. Men av div grunner kan vi ikke få hverandre. Vi er så heldige å ha vært sammen i over ett år nå, men det kan ta slutt når som helst, og da vil vi aldri få hverandre. Skal ikke legge ut om grunnen til dette, er langt og komplisert Jeg er evig takknemlig for hver nye dag jeg får med min kjæreste kjære, og nyter tilværelsen med han tilstede, som min og bare min Noen fler som har det slik? At den dere elsker, er uoppnåelig?
Storm83 Skrevet 7. september 2008 #2 Skrevet 7. september 2008 Du er ikke den eneste der nei...sukk..
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2008 #3 Skrevet 7. september 2008 Altså, er det bare meg..eller, skjønner dere andre hva ts mener her? Jeg skjønte ikke det jeg. Hva mener du ts??
Lissi Skrevet 7. september 2008 #4 Skrevet 7. september 2008 Altså, er det bare meg..eller, skjønner dere andre hva ts mener her? Jeg skjønte ikke det jeg. Hva mener du ts?? ' At hun er sammen med en gift mann som hun ikke kan få.
Kakee Skrevet 7. september 2008 #5 Skrevet 7. september 2008 Om det er slik at han er gift så er det jo egentlig bare tull at dere ikke kan få hverandre. Det er faktisk lov å skille seg i Norge!
Gjest TS Skrevet 7. september 2008 #6 Skrevet 7. september 2008 Skrev jeg noe om gift????? NEI han er ikke gift. Jeg skrev at det var langt og komplisert. Det at han er gift er da ikke langt, og ikke særlig komplisert. Da er han gift, og da kunne han også ha skilt seg. Her er det ingen utvei.
Gjest *Mim* Skrevet 7. september 2008 #7 Skrevet 7. september 2008 Ja, da skjønner jeg ikke helt. Dere får sette pris på den tiden dere er sammen, da.
Gjest TS Skrevet 7. september 2008 #8 Skrevet 7. september 2008 Spørsmålet var om det var flere som hadde det som meg her inne, som deler mine tanker og utfordringer. Er nemlig innmari alene om dette, kun han og jeg, og det er deilig å få luftet følelsene iblant. Det tærer på meg psykisk, jeg er mye deppa. Har periodr da jeg er så redd for å miste han at jeg blir helt fra meg. For jeg vet jo at det skjer en dag, og det er ille å bare vente på denne dagen.
Gjest *Mim* Skrevet 7. september 2008 #9 Skrevet 7. september 2008 For å svare på spørsmålet ditt har jeg det ikke som deg. Tror jeg da - det er litt vanskelig å skjønner hvordan du egentlig har det.
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2008 #10 Skrevet 7. september 2008 Han skal dø med andre ord? Synes du kan la være å skrive et innlegg når du sier A og ikke B og spør om noen har det likt som deg. Ingen kan jo kjenne seg igjen i det du skriver når du ikke skriver ordentlig hva problemet er.
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2008 #11 Skrevet 7. september 2008 Dette blir for ullent, umulig å snakke om overhodet når du ikke sier noe mer, det blir bare uforståelig for oss andre når to uavhengige, single personer elsker hverandre men ikke kan få hverandre av tusen kompliserte grunner. Enten er dere søsken eller den ene av dere er alvorlig syk, eller så begriper jeg ikke hva du snakker om. Eller er han odelsgutt og du vil ikke bo på gård??
Gjest TS Skrevet 7. september 2008 #12 Skrevet 7. september 2008 Nå var det ikke akkurat hva saken går ut på jeg er ute etter å få litt respons på, men om det er noen som har det slik at de ikke kan få den de elsker? Om noen er forelsket, men ikke kan være med den personen?
Gjest Fjøsnisse42 Skrevet 7. september 2008 #13 Skrevet 7. september 2008 (endret) http://www.cartoonstock.com/lowres/shr0241l.jpg Endret 8. september 2008 av Nigo-san
Kattugla Skrevet 8. september 2008 #14 Skrevet 8. september 2008 Nå var det ikke akkurat hva saken går ut på jeg er ute etter å få litt respons på, men om det er noen som har det slik at de ikke kan få den de elsker? Om noen er forelsket, men ikke kan være med den personen? Dreier dette seg om religion og kultur? Jeg var engang veldig forelsket i en gutt av pakistansk opprinnelse, det ble aldri noe imellom oss da, så jeg har ikke vært i din situasjon sånn sett. Jeg tror kanskje han hadde noen følelser for meg også, men det er vanskelig å vite, han nektet for det og sa han ventet med slikt til hans foreldre hadde funnet en passende jente til ham og de ville aldri akseptert meg siden jeg var ikke pakistansk (eller noe i den duren), men oppførte seg samtidig som om han gjengjaldt følelsene. Det var rimelig frustrerende! Arrangert ekteskap var det som ventet på ham og han hadde på en måte akseptert det, utad i hvertfall. Det var utrolig frustrerende og jeg syntes det hele var veldig vanskelig selvom vi var ikke engang sammen, så hvis det dreier seg om noe slikt, kan jeg forstå at du har det tøft. Uansett, i dag er jeg veldig glad for at det ikke ble meg og han, for jeg fant til slutt verdens herligste mann og livet er bare lykke Håper du finner også lykken til slutt, uansett om det er med denne mannen, eller en annen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå