Denne prøvingen ødelegger meg!

[Gjest ikke innlogget nå]

Må bare få ut litt frustrasjon

Har nå vært prøvere i over halvannet år, uten noe resultat. Var hos legen når det begynte å nærme seg ett år som prøvere og fikk da påvist pcos

Det er ingen av våre venner eller familie som vet om problemene våre, har rett og slett valgt å holde det for oss selv...

Men nå i det siste kjenner jeg det tærer mer og mer på meg å være prøver... de fleste av vennene våre har barn eller er gravide og vi får spørsmål hele tiden når vi skal sette igang o.l.

Kjenner jeg velger heller å sitte hjemme alene enn å besøke venner. Orker rett og slett ikke. Spesielt de som har barn....

Blir så skuffa over negative tester og mensen, gråter mye og føler meg veldig ofte veldig alene om dette. Blir også lei meg av å se sambo prøve så hardt og så er det meg som er skyld i at dette ikke går

Flere som føler som meg?

[^^Sunny^^]

Åååååhhh.. har følt det slik lenge !!! tips.. fortsett å ikke si noe til venner å bekjente, for plutselig blir spørsmålet; hvordan går det da?? Prøve å slappe av, så går det vettu !!

Har lyst å :slåss:

Vi er fryktelig utålmodige nå etter snart 3 år, og noen ganger har jeg lyst å gi en blanke F... i hele greia.. "vi får det ikke til likevel" :gråte:

MEN... Vi må ha positiv innstilling !!! Snart er det vår tur !!!! Kan grave meg ned dersom jeg ikke prøver å tenke positivt !!!

Masse lykke til Snart er det deres tur !!!

[Lucky?]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver Prøvingen kan til tider gå på helsa løs hos meg....mange triste stunder hver gang mensen dukker opp

Men en dag må det vel være min tur også vel....får bare prøve å holde ut, selvom det ikke er lett i det hele tatt...

Har vært prøvere siden april/mai i fjor....og fikk påvist pco nå i sommer, så har hatt en runde med dobbl pergo uten resultat. Er nå på pergofri mnd, så håper pergoen hjelper meg gjennom denne syklusen også

Masse lykke til i allefall!

[Strix]

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, vi har vært prøvere siden februar 07 og her skjer det fint lite bortsett fra at jeg fikk verdens mest plagsomme bivirkninger av Pergoen. Først var det sopp mente de og nå sier de at det er en irritasjon og vi har knapt kunnet ha vanlig sex de siste 9mnd pga. smerter.

Legene vet ikke hva de skal medisinere meg med og nå for tiden er barneønsket bittelitt i skyggen av det å få et normalt sexliv igjen!

Prøvingen har ikke på noen måte blitt som vi hadde forestilt oss. Og det dukker opp spm. fra venner og kjente hele tiden. Jeg later som om jeg ikke er helt der ennå og det føles rart å lyge om noe som egentlig tar opp veldig mye av tankevirksomheten.

Testing slutta jeg med etter noen få pp. jeg syns det var mye tristere med en negativ test enn at mensen kom som forventet. Vi gjør så godt vi kan og prøver å leve livet som kjæreste fullt ut.

[Littlebird]

Rart at venner og andre maser om dette.. ganske ufølsomt egentlig, selv om de ikke vet hvordan det ligger an hos dere.

Jeg tror nesten jeg ville sagt fra at jeg ikke syns det er ok å bli spurt til de som er nærmest iallfall.. at dette er litt privat, og en sak mellom dere to, og at dersom det hadde vært aktuelt hadde de fått vite om det.. når dere er klare for det! Dette burde folk skjønne.. det er mange grunner til at dette er et sensitivt spørsmål Skjønner at folk lurer på sånt av og til... men så får de bare lure da. Det er ikke noe hyggelig å "snakke bort" sånne ting..

Faktisk veldig få som spør oss om dette.. men det kan ha litt å gjøre med at vi faktisk har sagt fra om ting som har vært vanskelige for oss, at vi ikke ønsker å snakke om dem.. Dette har innimellom vært vanskelig.. men har fungert bra!

Men merker noen ganger nyskjerrige blikk når samtalene angår slike temaer.. eller hvis jeg har på meg topper som er vide så de ikke kan vurdere mage-størrelsen min.. særlig slektninger som ikke har sett meg på en stund.. hehe.