Burde standard samværsrett ha vært én uke hver?

[sEnsAtion]

Hva mener dere om at standard samværsrett til ens biologiske barn etter separasjon blir én uke hver fremfor at mor automatisk får hovedomsorgen mens far må holdes i lenke og mates med smuler?

Jeg mener at begge parter har like mye rett til deres barn og at det derfor burde ha blitt delt likt.

[Gjest StoreSky]

Jeg synes vel i utgangspunktet at 50/50 burde vært standar.

Men hensyn til alder, personlighet hos barnet, hvor foreldrene bor, kan spille inn.

Ikke minst bør foreldrene bo i relativ nærhet til hverandre hvis dette skal være en standar. Barn bø ha samme skole/barnehage hver uke.

[hufsa!]

Heia helt enig med deg hvis barnet syntes dette er en grei ordning.Ja,hvis den er stor nok til å ha en mening før det hadde jeg delt likt og da hadde jo barnet vært vant til den ordningen.Men hvis barnet trives best og vil helst bo hos en av partene så syntes jeg barnet kan velge selv så får den andre parten ta annenhvar helg og en dag i uka.Må også legge til at da mener jeg i forhold at begge parter er egna til å ha omsorg vel og merke.At ikke bare barnet vil bo der for der "får de lov til å gjøre som de vil".

[Suzy]

Hva mener dere om at standard samværsrett til ens biologiske barn etter separasjon blir én uke hver fremfor at mor automatisk får hovedomsorgen mens far må holdes i lenke og mates med smuler?

Jeg syns det er en veldig interessant problemstilling du trekker opp her, men jeg kjenner jeg mistre lysten til å debattere når du trekker opp linjene for denne debatten med slike forutintatte utsagn (som jeg har uthevet).

Du har rett til din mening, som jeg har til min, men jeg føler jeg vet hvordan argumentasjonen kommer til å gå videre og den kommer til å mangle nyanser alldeles. Veldig synd...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg mener at istedenfor å tvinge alle til en bestemt løsning bør man tvinges til samarbeid. Dvs. at sabotering av samvær, enten det er far eller mor som gjør det bør føre til omsorgsoverdragelse.

JA jeg mener at begge har like stor rett. Men i dagens praksis blir ikke samarbeid premiert av systemet og mangel på samarbeid straffet. Og det er den viktigste mangelen etter min menig.

Det kan godt være at 50/50 ordning burde vært det som var standarden, men det er ikke alle barn eller alle foreldre dette passer for. Skal de da tvinges?

Jeg synes også at dagens ordning der man blir ilagt gebyr for å klage på bidragsutregning hos NAV er helt hårreisende.

Videre trenger vi en mye klarere definisjon av hva det vil si at barn skal bli hørt. Dette for å unngå at den ene forelderen bruker manipulasjon av et barn for at det skal bo mer hos dem enn hos den andre med påfølgende øket bidragsplikt.

[Natea]

Neeeei, det burde ikke vært standard.

Jeg er selv skilsmissebarn og syns det var jævlig å måtte flytte frem og tilbake. Følte meg som en norgespakke som måtte deles mellom mamma og pappa.

Jeg satte ned foten selv og sa at jeg ikke kunne leve slik lenger. Gikk så langt at jeg fikk selvmordstanker....

Jeg bodde så enten hos mamma eller pappa, etter hva som var mest praktisk.

Det jeg syns er riktig er å se på det praktiske og hva barnet selv ønsker. Barn skal ikke straffes for foreldrene sine valg.

[Kara W]

Jeg synes ikke det burde vært standard, nei. Det er alt for mange familier det ikke passer for. Men så synes jeg ikke at det burde finnes en "standard løsning" i slike tilfeller. Alle familier er forskjellige, og hvert tilfelle burde vurderes ut ifra hva som passer best for akkurat dem.

Jeg synes det er hårreisende når jeg hører om barn som går annenhver uke på forskjellige skoler. Synes også forferdelig synd på de som må gå glipp av fotballkamp eller juleavslutninger fordi det havner på "feil" helg.

[Gjest *nurket*]

Nei det burde absolutt ikke være standard. For at delt bosted skal fungere MÅ foreldrene kommunisere godt, bo i samme skolekrets (helst ikke mange meterne fra hverandre) og barnet bør være over 3 år.

Hvis barnet er gammelt nok, over 12 år. Bør barnets ønsker tas i betraktning. Alle barn passer heller ikke til delt bosteds løsningen. Noen trenger mer stabilitet enn andre.

Hva foreldrene ønsker er fullstendig likegyldig. Det er hva som passer best for barnet som er viktig.

[Far til 2]

Det burde NATURLIGVIS være standard (utgangspunktet) ved etthvert samlivsbrudd.

Så lenge felles omsorg er UTGANGSPUNKTET vil barn og foreldre fortsatt ha mulighet til å velge anderledes (dvs eneomsorg slik som idag). Men ingen barn bør bli fratatt retten til like mye omsorg fra begge foreldrene pga at èn av foreldrene ønsker omsorgen alene.

Jeg vokste opp med felles omsorg (sammen med min søster) og kan ikke få fullrost det nok. Min søster praktiserer felles omsorg til barnas stor glede idag. Jeg skulle gjerne praktisert det samme om barna ønsket det. Men barnas ønsker og behov må ha prioritet, og felles omsorg som utgangspunkt vil fortsatt ivareta barnas behov som det viktigste.

Det er bare tragsik at enkelte politikere fortsatt tviholder på et system som har gått ut på dato for mange år siden og som oppfordrer til konflikt. Idag må faktisk kvinner og menn gå mot politikerenes anbefalling for å ivareta barns ønsker om felles omsorg.

[Gjest Gjest]

Så lenge det finnes inkompetente ansatte i norske kommuner, småe bygder (!), vil jeg aldri støtte en slik ordning. Dette er det samme som innføring av boplikt. Helt hårreisende! Men det vil heller aldri bli vedtatt.

[Gjest Miley]

Jeg mener at begge parter har like mye rett til deres barn og at det derfor burde ha blitt delt likt.

Når man starter en barnesamvær-debatt med å tenke på foreldrene har man allerede lagt feil grunnlag for debatten.

Når man legger opp til samvær bør det være barnets beste man tenker på og ikke foreldrenes egoistiske ønsker.

[CeeCee]

Såg dere dokumentaren fra Sverige på NRK2 i kveld?

Der har man gått bort fra å dømme 50/50. Loven som gav rom for å dømme 50/50 kom i 1995. I 2006 kom det ny lov som gjorde om dette.

Man trenger ikkje gjøre samme feil i Norge da....

[Far til 2]

Når man starter en barnesamvær-debatt med å tenke på foreldrene har man allerede lagt feil grunnlag for debatten.

Når man legger opp til samvær bør det være barnets beste man tenker på og ikke foreldrenes egoistiske ønsker.

Det du sier er at det i utgangspunktet ikke er barnets beste å ha mulighet til like mye samvær med begge foreldrene om en forelder ønsker omsorgen alene.

Jeg mener DET ER FEIL Å FRADØMME BARN RETTEN TIL LIKE MYE SAMVÆR MED BEGGE FORELDRENE selv om en forelder vil ha denne funksjonen alene.

At du mener noe annet er noe vi som debatanter må akseptere, men kan du si litt mer om hvorfor du mener det er riktig å fradømme barn en slik rettighet ?

[Gjest Gjest]

Finnes det lover som tvinger foreldre til å være sammen med sine barn(selv om barn lider)? Livet er for kjipt enkelte ganger......

Men likevel velger de fleste foreldre å ta hånd om sine barn. Skal det innføres strengere regler for skilte?? Jeg begriper ikke den tankegangen.

[Gjest Gjest_lykken_*]

At det i det hele tatt kommer forslag om dette syns jeg er rystende,

BARN BØR FÅ SLIPPE Å BLI DELT I TO HELE SIN BARNDOM.

Noe annet burde være ulovlig, og jeg tenker da KUN på barnas beste.

[Honey Bee]

Det burde NATURLIGVIS være standard (utgangspunktet) ved etthvert samlivsbrudd.

Jeg skulle gjerne praktisert det samme om barna ønsket det. Men barnas ønsker og behov må ha prioritet,

Nemlig...det er mange barn som er misfornøyd med delt ordning,og de må bli hørt.Det vil de ikke bli hvis det skal være lovbestemt.Det vil det heldigvis aldri bli.

Endret 7. september 2008 av Honey Bee

[Gjest Miley]

Det du sier er at det i utgangspunktet ikke er barnets beste å ha mulighet til like mye samvær med begge foreldrene om en forelder ønsker omsorgen alene.

Jeg mener DET ER FEIL Å FRADØMME BARN RETTEN TIL LIKE MYE SAMVÆR MED BEGGE FORELDRENE selv om en forelder vil ha denne funksjonen alene.

At du mener noe annet er noe vi som debatanter må akseptere, men kan du si litt mer om hvorfor du mener det er riktig å fradømme barn en slik rettighet ?

Kan du fortelle meg hvor jeg skriver at jeg ikke vil at foreldre skal ha barnet like mye? Jeg setter pris på om du kan utheve dette i teksten jeg skrev.

Jeg mener at man skal sette barnas ønsker og barnas beste foran hva foreldre ønsker og mener. Om det beste for barna er femti femti, må man gjerne gå for denne løsningen.

Å starte en debatt på hva som er best for foreldre er galt da man må legge vekk egoismen i det man får barn, og tenke på hva som er best for barna.

Endret 7. september 2008 av Miley

[Far til 2]

Nemlig...det er mange barn som er misfornøyd med delt ordning,og de må bli hørt.Det vil de ikke bli hvis det skal være lovbestemt.Det vil det heldigvis aldri bli.

Blir ikke barn hørt ?

I så tilfelle er ikke dette barn og foreldrenes skyld, men myndighetene som ikke ønsker å ta hensyn til barna. Dagens lovverk tar helt klart avstand fra å akseptere at barn ønsker en slik ordning. Idag blir barn FRADØMT retten til felles omsorg.

Felles omsorg som UTGANGSPUNKT vil ikke tvinge barn til en slik løsning, men det åpnet for det om de ønsker det.

[Far til 2]

Kan du fortelle meg hvor jeg skriver at jeg ikke vil at foreldre skal ha barnet like mye? Jeg setter pris på om du kan utheve dette i teksten jeg skrev.

Jeg mener at man skal sette barnas ønsker og barnas beste foran hva foreldre ønsker og mener. Om det beste for barna er femti femti, må man gjerne gå for denne løsningen.

Å starte en debatt på hva som er best for foreldre er galt da man må legge vekk egoismen i det man får barn, og tenke på hva som er best for barna.

Å starte en debatt på hva som er best for foreldre er galt da man må legge vekk egoismen i det man får barn, og tenke på hva som er best for barna.

Barn FÅR IKKE LOV til å ha like mye samvær med begge foreldrene idag om en av foreldrene ønsker omsorgen alene.

DET må være å ta hensyn til foreldrene. Det er mao dagens løsning som tar hensyn til den ene forelderen fremfor flertallet av de innvolverte. Jeg forstår ikke at dette kan skje i et demokratisk land.

Å antyde at felles omsorg som UTGANGSPUNKT tar mer hensyn til foreldrene enn barnet er altså å snu det hele på hodet. Vi vet med 122% sikkerhet at dagens lovverk fratar barn muligheten til like mye samvær om en av foreldrene ikke ønsker en slik løsning. Det er DETTE som er å se bort fra barnas ønsker og behov.

[Honey Bee]

Blir ikke barn hørt ?

I så tilfelle er ikke dette barn og foreldrenes skyld, men myndighetene som ikke ønsker å ta hensyn til barna. Dagens lovverk tar helt klart avstand fra å akseptere at barn ønsker en slik ordning. Idag blir barn FRADØMT retten til felles omsorg.

Felles omsorg som UTGANGSPUNKT vil ikke tvinge barn til en slik løsning, men det åpnet for det om de ønsker det.

Syns det er hensynsfullt av myndighetene å ikke tvinge barn til å dele seg i to.Flere og flere ser at delt omsorg ikke alltid er den beste løsningen.spesielt for de yngre.Ikke alle er imot delt omsorg for å "ta" eksen sin eller andre egoistiske grunner.Veldig mange ser at barna mistrives med ordningen og finner andre løsninger.Hvis det blir lovbestemt vil det garantert øke konfliktnivået mellom foreldre ikke bedre det som du i din verden helst vil tro.For de aller minste er det ikke så lett å utrykke seg verbalt...hvis alle "fagfolk" ikke har nøtta peiling på hva de snakker om,hvem skal høres da?????Skal vi bare gi f.. i barna da,og kjøre på med en ordning som helt tydelig ikke er bra????(for noen,vel og merke,ikke alle)