Negativ test, men får ikke mensen

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå har jeg testet negativ for tredje gang denne uka... Syklusen min har variert fra 34 - 40 dager siden jeg sluttet med p-pillene på januar i år. Nå er det 47 dager siden jeg hadde mensen sist. Hva kan være galt med meg? Bør jeg oppsøke lege?

[Millie_82]

Hei...

Det kan kanskje være at du er gravid men at du ikke har produsert nok hcg enda til at en test slår positivt ut. Ellers kan jo mensen bli forsinket pga stress eller andre ytre faktorer. Hvis du tenker mye på at det kan være noe galt så kan det være nok til at mensen holder seg borte. Bekymringer kan "ødelegge" syklusen...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for svar! Skal til legen neste uke, fortsatt ingen mens... Håper på at du har rett, og at vi endelig har lykkes i prøvinga. Men har ingen graviditetssymptomer... Men er kanskje litt tidlig for det?

[Gjest Trulte29]

Jeg er i tilsvarende situasjon. Er nå 8 uker (eller 48 dager) siden jeg hadde forrige menstruasjon, men har likevel ikke testet positivt på noen test.. Har også rare murrende og merkelige smerter/ubehag nederst i magen fra tid til annen, som jeg aldri har hatt tidligere.. Har jo lest noen steder at det går an å være gravid selv om en hjemmetest ikke slår positivt ut, men vet ikke hvor mye jeg skal tenke på at det kan være sannsynlig.. Har ikke lyst til å fly til legen i tide og utide heller - synes det er litt for overivrig..

[Gjest Gjest_gjest_*]

55 dager, og fortsatt ingen mens... Var til legen i dag, og hun mente det ikke var noe å bekymre seg over. Er vist helt normalt med uregelmessig mens etter p- pillebruk (selv om det er godt over et halvt år siden jeg sluttet). Jeg fikk beskjed om å komme tilbake når det hadde gått et år etter p-pilleslutt. Men jeg synes 55 dager er veldig lang tid...

Jeg dro rett på apoteket å kjøpte graviditetstest, men den var som fryktet negativ... Er så lei av å ikke lykkes med prøvinga, føler det styrer livet mitt helt. Ikke kan jeg kjøpe meg katt, for hva hvis vi lykkes? (har hørt at man ikke bør være i nærheten av katter når man er gravid). Jeg lar være å drikke alkohol, for sikkerhetsskyld om jeg blir gravid (ikke at det er så veldig stort savn, men virker som omgivelsene går å venter på å få høre at jeg er gravid, ettersom jeg har sluttet å drikke). Jeg unngår å besøke svigers pga den stadige hintinga om barnebarn... Jeg gråter for ingenting, bare jeg begnner å tenke på baby... Unnskyld for denne klaginga, men håper vel at ei utblåsning skal hjelpe...

Tenker på dere som har gått årsvis uten å lykkes, hvordan holder dere motet oppe?

[^^Sunny^^]

Tenker på dere som har gått årsvis uten å lykkes, hvordan holder dere motet oppe?

Ja det kan du si.. Det er ikke noe kjekt !! Har hatt så utrolig mange nedturer etterhvert at jeg har lyt å gi opp

men... til tross for at en er så nedfor.. så er jo savnet etter en der, og det eneste en kan gjøre er å prøve på nytt, så på et eller annet vis klarer man vel å løfte seg selv opp igjen,,, og si til seg selv; "nei, det nytter hvertfall ikke å sitte her å deppe", da blir det jo ikke noen baby ut av det

Igår... var det faktisk ei jente jeg pratet med ang prøving og prøverør, og hun klarte å få sagt til meg ;

"Du vet... det skjer faktisk noen ganger at to personer er som MOT-POLER for hverandre.. Jeg mener , slik som en magnet -bare motsatt ... at to personer rett og slett IKKE KAN få barn sammen fordi kroppene deres på en måte ikke passer sammen !!"

- I tillegg måtte hun jo legge til faren for kreft i eggstokkene ved prøverør.. :dåne:

- kan du tenke deg å si dette til en som har prøvd i snart 3 år !!! "hva hjelper DET meg da " Kjente jeg ble helt satt ut, og bare sa, jaja, vi får jo håpe det ikke gjelder oss da ...

-men nei, det er ikke lett...

[Harlekin]

Igår... var det faktisk ei jente jeg pratet med ang prøving og prøverør, og hun klarte å få sagt til meg ;

"Du vet... det skjer faktisk noen ganger at to personer er som MOT-POLER for hverandre.. Jeg mener , slik som en magnet -bare motsatt ... at to personer rett og slett IKKE KAN få barn sammen fordi kroppene deres på en måte ikke passer sammen !!"

- I tillegg måtte hun jo legge til faren for kreft i eggstokkene ved prøverør.. :dåne:

- kan du tenke deg å si dette til en som har prøvd i snart 3 år !!! "hva hjelper DET meg da " Kjente jeg ble helt satt ut, og bare sa, jaja, vi får jo håpe det ikke gjelder oss da ...

-men nei, det er ikke lett...

Det var ubetenksomt av henne! Visste hun om prøverøringen deres? Hvis ikke må hun vel være unnskyldt, selv om det var teit sagt uansett. Men jeg vet jo at det er lett for at ordene er ute av munnen før man får tenkt seg om. Og da er det for sent! Hvis hun visste om prøvingen, kan jeg gjerne gi en liten :slår: Sånt sier man ikke! Håper det går bra med deg

[^^Sunny^^]

Det var ubetenksomt av henne! Visste hun om prøverøringen deres? Hvis ikke må hun vel være unnskyldt, selv om det var teit sagt uansett. Men jeg vet jo at det er lett for at ordene er ute av munnen før man får tenkt seg om. Og da er det for sent! Hvis hun visste om prøvingen, kan jeg gjerne gi en liten :slår: Sånt sier man ikke! Håper det går bra med deg

Ja hun visste om at vi holdt på med ivf runde nr 2 . Hun hadde sagt det samme til mannen min også, men han bare fnøs av henne; Det DER tror jeg ikke no på, sa han ! Så det så !

Ja vi gir henne en liten :slår:

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Hei jeg sliter med å få mensen...

Etter at jeg startet på p-piller for 4 år sden, har jeg lagt på meg 20 kilo(selv om jeg spiser regelmessig, og sunt), og mensen begynte å avta. Det siste året som har gått har jeg omtrent ikke hatt mensen i det hele tatt, det er så vidt det har vært blødninger i det hele tatt. I oktober og november hadde jeg ikke mensen i det hele tatt, så jeg tok noen graviditetstester, men alle var negative. Så jeg tenkte at kroppen min kanskje trengte en pust i bakken fra p-pillene, så jeg slutta på dem i begynnelsen av desember, men jeg har fortsatt ikke fått mensen. Den siste mnd har jeg tatt 7 gravitietstester, men alle har vært negative, så kan jo ikke være gravid...? Samtidig har brystvortene mine begynt å bli ekstremt ømme, jeg blir veldig fort forbanna og lei meg, jeg blir veldig fort sliten og trøtt.. Kan det kanskje ha noe med at jeg veier 8 kilo mer enn bmi sier at jeg skal veie (165cm høy, 89kg)? Eller er det rett og slett noe galt med meg? Hva kan jeg gjøre?