"Jeg elsker deg"

[CeeCee]

Ble inspirert av tråden om når vet man om man elsker noen...

Ser det er mange som skriver at de sa til kjæresten at de elsket dem ganske tidlig i forholdet. Jeg synes folk ofte misbruker ordene "Jeg elsker deg"... Er det mulig å elske en person etter en måned? 6 måneder? Hvor godt kjenner man egentlig en person etter så kort tid?

Det er min mening.... Hva mener du?

[Gjest Gjest]

Jeg mener ordene mister verdi hvis man sier dem for ofte (feks hver gang man er på vei ut døra).

[Gjest Miley]

Vis man elsker noen (definer elsker) så kan man vel ikke bruke opp ordet eller følelsen ved å faktisk si det?

Jeg sier mat ganske mange ganger i løpet av dagen. Ordet mister ikke sin betydning likevel.

Vis man mister følelsen "elsker" av å si ordet gjentatte ganger så elsker man vel ikke.

[Gjest virvelvind]

Da jeg var yngere (15 +) fikk jeg høre "jeg elsker deg" i de flese forhold, no som jeg fant helt idiotisk siden vi var unge og bare var sammen i et par mdn. Så jeg har alltid opplevd ordenen som missbrukt.

Men, når det er sagt, så har jeg vært sammen med en gutt som jeg har elsket, og vi var bare sammen i et halvt år. Jeg tror ikke det kommer an på hvor lenge du har kjent personen, eller hvor lenge du er sammen. Jeg er nok litt romantisk av meg når det kommer til dette. Av og til vet du det bare, selv om det ikke virker logisk.

Jeg har aldri sagt "jeg elsker deg" til noen da, i begynnelsen fordi jeg ikke ville si noe jeg ikke mente og sist gang fordi jeg ikke trodde på at han elsket meg. Jeg vil spare ordenen til noen jeg elsker som jeg vet elsker meg.

[CeeCee]

Da jeg var yngere (15 +) fikk jeg høre "jeg elsker deg" i de flese forhold, no som jeg fant helt idiotisk siden vi var unge og bare var sammen i et par mdn. Så jeg har alltid opplevd ordenen som missbrukt.

Men, når det er sagt, så har jeg vært sammen med en gutt som jeg har elsket, og vi var bare sammen i et halvt år. Jeg tror ikke det kommer an på hvor lenge du har kjent personen, eller hvor lenge du er sammen. Jeg er nok litt romantisk av meg når det kommer til dette. Av og til vet du det bare, selv om det ikke virker logisk.

Jeg har aldri sagt "jeg elsker deg" til noen da, i begynnelsen fordi jeg ikke ville si noe jeg ikke mente og sist gang fordi jeg ikke trodde på at han elsket meg. Jeg vil spare ordenen til noen jeg elsker som jeg vet elsker meg.

Det samme mener jeg... Kanskje det kommer litt med alderen og livserfaring? kanskje dem som bruker de tidlig er unge og/ eller uerfarne? Kanskje de aldri virkelig har elsket, men vært ganske nær?

[Gjest Gjest_Anette_*]

Men hvorfor i alle dager skal man kjenne en person i 12 mnd eller 4 år før man kan si at man endelig kjenner dem godt nok til å si at man elsker dem?

Å elske er ikke betinget av å kjenne en person ut og inn. Å elske betyr at man er ekstremt glad i, på tross av alle feil og mangler, å elske betyr at man stoler på, selv om faren for at man blir skuffet er tilstede, å elske betyr å ønske å være nær, selv når man ikke er fysisk tilstede.

Å elske er ikke en fysisk ting støpt i sement. Det er følelser, og som de fleste vet er følelser noe man ikke alltid kan kontrollere.

Og hvem i alle dager skal sette seg til doms over andres følelser?

Når man elsker en person så har man lyst til å fortelle han/henne det. Om man sier det 10 ganger om dagen blir det ikke mindre sant av den grunn. Det blir ikke mindre viktig.

Jeg forteller mannen min at jeg elsker han hver eneste dag, og mange ganger for dagen.

Det kan være når jeg ser han stå bøyd over kjøkkenbenken mens han vasker jord av potetene, og hjertet mitt plutselig svulmer av lykke fordi han er så fin derhan står. Da må jeg legge armene mine rundt han og fortelle hva jeg føler. Og det jeg føler er at jeg elsker han.

Eller det kan være når han er på tur ut døren og skal kjøre langt, og jeg er "nevrotisk" nok til å tenke at hva som helst kan skje der ute på veien, og om noe grusomt skulle skje så vil jeg i det minste at det siste jeg sa til han var at jeg elsker han.

Jeg er sånn. Det siste jeg sier før jeg sier hadet til både mann og barn er "jeg elsker deg". Hver dag. Og jeg mener det like mye hver gang.

"Jeg elsker deg" kan være både hverdagslig og til "spesielle anledninger". Hvorfor skal slike ord og følelser reguleres?

[CeeCee]

Jeg setter meg ikke til doms over andres følelser. Jeg setter bare spørsmålstegn ved bruken av ordene.... Og lurer på hva andre mener...

[Gjest Gjest_Anette_*]

Og jeg lurer på hvor godt du syns man må kjenne noen før man kan elske dem?

[Gjest StoreSky]

Til mitt barn sier jeg "jeg er glad i deg" ofte, for jeg tror barn har godt av å høre det ofte. Men jeg iser det ikke fordi jeg skal si det liksom 10 ganger per dag, men sier det når jeg får lyst når følelsen er der.

Til min kjæreste sier jeg sjeldnere "jeg elsker deg". Vet ikke hvorfor men har ikke samme behovet for å si det så ofte. Viser det på mange andre måter heller. Prøver å gi ros og komplimenter ofte da.

Sier jeg elsker deg når jeg har lyst rett og slett.

[CeeCee]

Og jeg lurer på hvor godt du syns man må kjenne noen før man kan elske dem?

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg er i 30 åra og har levd litt. Gjennom min livserfaring har jeg iallefall lært at jeg ikke elsker noen etter så kort tid... Jeg sier ikke at alle skal føle og mene det jeg mener, men jeg er nysgjerrig på hva andre tenker. Derfor spør jeg, og sier min mening. Det er vel lov?

[Gjest StoreSky]

Man kan nok føle at man elsker noen veldig fort, forelskelse er en kraftig rus.

Men å virkelig virkelig vite, føle og faktisk elske noen, da må man kjenne hverandre godt. Fordi "elske" innebærer så mye mer enn det å være "forelsket". (på et dypere plan, gode sider og dårlige sider av personligheten, etc)

Jeg er 32 år, hatt ett langt forhold + nytt forhold nå som snart har var i to år. Og om jeg elsket den først? Tja, er ikke sikker jeg! Kjente han egentlig ikke så godt har jeg funnet ut, selv om vi var sammen i 9 år. Mens den jeg er sammen med nå, han kjenner jeg bedre enn jeg kjente eksen noen sinne. Og jeg elsker han!!

[Gjest Miley]

Jeg er 32 år, hatt ett langt forhold + nytt forhold nå som snart har var i to år. Og om jeg elsket den først? Tja, er ikke sikker jeg! Kjente han egentlig ikke så godt har jeg funnet ut, selv om vi var sammen i 9 år. Mens den jeg er sammen med nå, han kjenner jeg bedre enn jeg kjente eksen noen sinne. Og jeg elsker han!!

Men er det ikke slik at mens man er i et forhold er man sikker på at man elsker, men etter at forholdet er over så klarer man ikke finne følelsen igjen og dermed blir man usikker på at man faktisk elsket?

[Noli]

Tja, litt av poenget er at det er umulig å beskrive følelser, og om noen gjør det, vil alles beskrivelser være forskjellige.

Det som er viktig med følelser er to ting:

1) du kan bare føle dine egne følelser. Ingen andres.

2) alle følelser du har er relative i forhold til følelser du har følt tidligere.

Så å snakke om at ingen kan elske etter bare en dag, eller man er teit om man må vente i fire år før man kan elske noen, er helt tullete.

Da jeg ble sammen med han jeg skal gifte meg med nå, visste jeg med én gang at jeg hadde funnet Ham. Jeg elsket ham, og elsker ham fremdeles, betingelsesløst og aller mest uselvisk.

Og jeg forteller ham det hver eneste dag. Flere ganger om dagen. Hele tiden.