Burde barna få bestemme helt selv hva de har på seg?

[cilja]

Hei

Jeg har en venninne som har latt døttrene sine bestemme selv hva de vil ha på seg siden de var veldig små. Venninnen min justerer etter temperaturen ute hvis det er blitt veldig feil.

Dette har innebært at jentene har hatt julekjoler på midt på sommeren, fantasifrisyrer o.l. Farger og stiler blandes som hummer og kanari, og de har ikke alltid vært "pent kledd" i voksnes øyne.

Men det viktige er kanskje at jentene har vært fornøyd, og nå når de er eldre tror jeg kaskje det har bidratt til selvstendighet og god selvfølelse.

Hvordan gjør dere det hjemme?

[Brunhilde]

Jeg var vel litt som venninnen din, tror jeg.

Det er så mange kriger som er viktigere å kjempe enn hår- og kleskrig. Jeg har brutt gjennom i høytidelige sammenhenger, der bestemte jeg hvis barnets valg kunne støte noen.

Om det fremmer selvstendighet? Nei, jeg tror kanskje ikke at akkurat det å bestemme klær selv er avgjørende for det. Derimot tror jeg at foreldre som velger å la barnet ta avgjørelser tidlig bidrar. Jeg har ihvertfall en veldig selvstendig 18-åring, noe jeg er veldig glad for og noe jeg tror jeg har bidratt til i min måte å oppdra på.

[la Flaca]

Jeg har alltid lagt frem klær til eldstejenta på 4 år uten protester. Koser meg med det, og hun syns det er stas å bli overrasket med rene, matchende klær med passende hårpynt hver morgen. Eneste hun kan innvende er at hun vil ha sokker istedet for strømpebukse for eksempel. Men stedatteren min satte seg helt på bakbeina og skulle bestemme selv fra hun var 2-3 år. Hun er en helt annen type og vet hva hun vil. Er jo også vant med å bestemme mer hjemmefra.

[Leo]

Nå er jeg nærmere førti, men da jeg fylte sju år husker jeg at moren min sa ett eller annet om at man ikke kunne ha blomstermønstret kjole og røde joggesko på seg samtidig. Hun lot meg imidlertid velge selv og da ble det den kombinasjonen... Siden ble det nok flere merkelige kombinasjoner, men på konfirmasjonsbildet til broren min tatt sent på åttitallet ser jeg rimelig normal ut selv sett med våre dagers øyne, så noe må jeg ha lært!

Jeg vet også at moren min forsøkte å legge frem klær til meg, men jeg hadde visstnok mine egne ideer, så det ga hun opp før jeg sluttet med bleier. Nå forsøker jeg å legge frem klær til meg selv kvelden før, men det er langt fra alltid at det er de klærne jeg har lyst til å ha på meg når jeg står opp!

Akkurat det med klær er vel en så liten ting at der kan man la barnet bestemme selv innenfor rimelighetens grenser...

Om det bidro til selvstendighet vet jeg ikke, men jeg flyttet i hvert fall ut som 18-åring og har klart meg selv siden. Hvem vet, kanskje jeg har merkelige klær fremdeles?

[Gjest *Mim*]

Jeg lar barna velge selv, men har "vetorett". De får ikke gå i møkkete, ødelagte eller veldig utfordrende klær.

Jeg har ikke noe imot at barna mine lærer seg en viss kleskode, synes ikke det bør stå i motsetning til selvtillit og selvstendighet.

[Scapa_c]

Vi gjør litt av alt vi...

Jeg spør hva de vil ha på seg, nevner kanskje kort noe om vær/temp; og så skjer ett av 3:

1) de står opp og finner klær selv,

2) de ber meg om å finne alt,

3) de spør om de kan ha på sånn og sånn og vi velger ut sammen.

De har etterhvert nå skjønt at rene klær er finest, og blitt flinke til å sjekke dette selv. Det hender jeg ser meg nødt til å rettlede litt mht type klær (bikinioverdel er _ikke_ ett plagg bl.a...!) og en sjelden gang korrigert farger/mønstre.

Som regel så sier jeg noe sånt som at 'næmen, det var spennende farger sammen!'; da kommer et svar som enten tilsier at de ikke har tenkt over det i det hele tatt og jeg kommer med annet forslag, eller så er det helt motsatt og da sier jeg ikke noe som helst. Smak og behag er forskjellig, og barn og voksne trenger ikke like det samme.

Jentene mine er 5 og 8.

Jeg fikk selv lov å gå i akkurat det som passet meg til enhver tid, og jeg tror det bidro til at jeg ikke var så opptatt av å kle meg likt som andre da jeg ble i den alderen da sånt som regel blir en greie:

fordi jeg tidlig opplevde at mine valg ble tatt på alvor og hadde verdi, så ble ikke andres meninger fullt så viktige.

[Gjest imli]

Så lenge klærne er tilpasset vær, temperatur og tid på dagen (ikke pysjamas på skolen feks), og ikke er møkkete eller ødelagt, synes jeg stort sett at unger kan få bestemme selv hva de vil ha på seg hvis de vil det.

[Gjest *nurket*]

Her bestemmer de selv. Jeg justerer vel og merke utfra vær, de får ikke gå ut i t-skjorte når det regner eller er kaldt. Jenta mi har hatt på seg klær som overhode ikke matcher. Men det er det hun VIL ha på, så da får hun lov. Så lenge det er nok klær, og det er rent.

[Leanne]

jenta mi på 3,5 får lov til å velge selv...

Hun har siden juletider i fjor nektet å gå med noe annet enn kjoler og skjørt.. Så dager hvor det var kaldt måtte hun ha en fleece/ ull bukse under kjolen sin... Og inne i barnehagen kunne hun ta av seg ullbuksa og gå i kjole....

Barn er barn, om om hun har rosa skjørt, oransje strømpebukse, blå genser og grønne sko så gjør ikke det meg noe!

Eneste kravene vi har er at de er rene, ikke ødelagte og at det passer til været

[Gjest Gjest]

Som barn fikk jeg alltid lov til å velge selv hva jeg skulle gå med, så lenge det ikke var skittent eller ikke passet til vær og omstendigheter. Hvis vi skulle i selskaper og slikt så visste jeg alltid hva som ble forventet (man kler seg jo fint når man går i selskaper), men siden jeg bare hadde 3 kjoler å velge mellom så var det ikke så vanskelig å gjøre rett valg. Denne friheten gjorde jo selvsagt at jeg noen ganger kom på skolen i litt rare sammensetninger, noe som førte til at jeg fikk noen kommentarer fra de andre barna, men det brydde jeg meg ikke om.

Min mor tok dette bevisste valget fordi hun mener at barn ikke er voksnes dukker. de er egne selvstendige mennesker. Hun er selv lærer og har sett nok av små pyntede prinsesser som er pyntet opp som søte små ting.

Dette er en hodlning som har smittet over på meg, og jeg merker selv at jeg i voksen alder blir kvalm når jeg ser foreldre som behandler sine barn som accesoarer....små barn med hull i ører, store blonde kjoler og masse pynt i håret, bare sånn at foreldrene kan se på dem og si "ååååå sååå søøøøøøøt" og pynte seg med dem. En annen ting som irriterer meg er foreldre som kler opp tvillingene sine i like klær, bare sånn for å ha sagt det :D

så, lær barna opp til å ta fornuftige valg, men ikke tving på dem "fashion-sense" før de oppdager det selv