Ang å bli slått/slå selv

[Gjest Gjest]

Når er d tolerert at samboeren din slår deg??

Jeg var i et voldelig forhold tidligere som jeg ble fullstendig ødelagt av - både fysisk og psykisk. Mitt livs største helvete! Gikk ganske fort inn i et nytt forhold med en som tilsynelatende var stikk motsatt av min forrige. Men jeg hadde åpenbart mye å bearbeide, for jeg føler selv at jeg har blitt kynisk, følelsesløs og kald etter alt jeg har opplevd - noe som igjen går utover min nåværende samboer når vi krangler.

I tillegg har jeg nulltoleranse for mye jeg før ikke brydde meg om engang (her inngår endel sjalusi bl.a) - også en konsekvens av d helvetet jeg gjennomgikk i to år med min forrige samboer. Er d normalt å nærmest bli som sin psykopatiske ex etter å ha opplevd grusomme ting? Vil d ikke heller være mer naturlig å være følsom, godhjertet, snill og rasjonell?? Presiserer her at denne nye siden av meg bare kommer frem når vi krangler. Da blir ofte min nåværende samboer så sint på meg at han slår, tar kvelertak på meg og kommer med div trusler. Bl.a at han skal drepe meg. Og jeg skjønner ham, for jeg kan være vanvittig provoserende!! Da er d jo ikke rart at han til slutt slår!? Han sier også ofte at han skjønner godt at min forrige samboer dengte løs på meg, og jeg skjønner at han sier d, men blir såret likevel, for d som skjedde i DET forholdet var under HELT andre omstendigheter! Han var en farlig psykopat, uten NOEN som helst form for sympati/empati, og som banket meg blå og gul til stadighet. Nå føler jeg at d er JEG som mangler empati/sympati, og d skremmer meg, for jeg har alltid vært ekstremt følsom av meg og har alltid hatt STOR sympati for alle mennesker.

I tillegg skremmer d meg at jeg selv også blir så sint at jeg enkelte ganger har slått min nåværende samboer.. Men heldigvis, uten at d forsvarer noe som helst, så er jeg ikke akkurat fysisk sterk, så han har nok knapt kjent d.. Men de gangene jeg har gjort d har jeg virkelig fått igjen så d holdt!!

Vet veldig godt at man ikke under noen omstendigheter skal slå et annet menneske, men når man selv er så provoserende som jeg til tider kan være, er d vel ikke rart at man blir slått??

[Caramela]

Når er d tolerert at samboeren din slår deg??

Aldri.

[Lissi]

Jeg ville aldri slått min samboer eller godtatt at han la en finger på meg.

Hva oppnår man med å ta en diskusjon på det viset?

[Nabodama]

En kan faktisk forlate situasjonen hvis en blir sint i stedet for å slå. En kan rett og slett bare gå ut.

Mange takler provokasjoner på denne måten i stedet for å bruke vold.

Som Caramela sier, det er aldri tolererbart at samboeren slår deg.

[Lissi]

Jeg tåler å bli slått en plass, og det er på ræva

[Jade]

Uansett hvor mye du provoserer, eller hvor ekkel du er, så har han ikke lov til å slå. Hvis han slår deg, så er det ene og alene hans skyld. Det er ikke din skyld at han gikk til det steget med vold og trusler. Han burde taklet din oppførsel på en helt annen måte.

IKKE godta dette! Du har kanskje et problem, men det har han også!! Og det er IKKE din feil!

[Chianty]

Jeg ville aldri slått min samboer eller godtatt at han la en finger på meg.

enig.. fysj...

[Gjest Utlogget nå]

Uansett hvor irriterende man oppfører seg, fortjener man aldri å bli slått! Hvis han blir så eitrende sinna, kan han alltids gå ut, forlate situasjonen, brøle at du er en dust osv- men å ta kvelertak og slå (og si sånne tåpelige ting som "Jeg skjønner godt hvorfor eksen slo deg!", det er bare ikke akseptabelt.

Jeg har en mann som ble slått, lugget, sparket, bitt osv av sin ekskone når hun ble sinna. Hun hadde rett og slett ikke styring på seg selv hun veivet med kniver og kastet vaser i veggen/på ham, og det har ført til at jeg betrakter mennesker som kommer med fysisk vold som hakket mer utviklet enn en amøbe. Jeg tenker at det er stakkarslige mennesker, som ikke evner å komme med annet en vill utagering. I tillegg kan det være farlig.

Og en ting til: det kan eskalere. Eksen til mannen min ble verre og verre. Han hadde et prinsipp om å aldri ta igjen, siden han er mye større og sterkere, og antagelig kunne knust kjeven hennes med et skikkelig velrettet slag. Jeg fatter ikke at det er mulig å ha slik selvkontroll. Men til slutt ble det så hyppig, og så farlig, at han faktisk knakk et ribbein på henne. Siden da har det vært slutt (dette var etter skilsmissen, da, så de trengte ikke ha så mye med hverandre å gjøre- var nok også mye derfor de sluttet å sloss).

Uansett, det kan eskalere, og den sjansen synes jeg ikke du bør ta. Du kommer ikke til å høre på oss hvis du ikke ønsker det selv, det er du som tar valgene her, men jeg sier det likevel: Gå. Ikke finn deg i dette, for det kommer IKKE til å bli bedre. At du i tillegg til volden blir påført kommentarer og utsagn som får din selvfølelse ned på lortenivå, gjør ikke saken bedre. Alle varsellampene lyser hos meg nå, og hos mannen min også (viste ham innlegget, og han ristet på hodet...).

Ta vare på deg selv!

[Gjest Gjest]

Du må jobbe med deg selv, dette er ikke normalt i det hele tatt.

Å slå noen er ikk riktig og er aldri lov.

Hadde ikke gått videre i ett destruktrivt lite utviklende forhold som jeg leste om her, blir skremt over at noen kan tro det er normalt.

[Ethereal]

- Det er aldri ok at kjæresten slår deg, eller noen andre for den saks skyld.

- Det er ganske vanlig at man adopterer samme adferd som den voldutøvende parten. Bare se på barn som blir slått i oppveksten; de endre ofte opp med å slå partnerne sine når de vokser opp.

- Selv om du kanskje provoserer din nåværende kjæresten, gir det han INGEN rett til å ta kvelertak, slå og fortelle at han skal drepe deg. Du fortjener ikke å bli behandlet på den måten, selv om du er provoserende og vanskelig.

[Bellatrix]

Når er d tolerert at samboeren din slår deg??

Aldri. Han skal ikke slå deg og du skal ikke slå han. Kom deg ut av dette forholdet.

Endret 6. september 2008 av Bellatrix

[Gjest Gjest]

Det er aldri greit å slå eller bruke andre former for vold. Dytting, lugging, sparking og kveling er også fysisk vold vold. Drapstrussler er psykisk vold.

Dere trenger hjelp til sinnemestring. Hvis dere bor i nærheten av et ATV (alternativ til vold) kontor kan dere ta kontakt med dem. De har også kompetanse på voldsofre og traumer etter vold.

Jeg var selv i et forhold hvor jeg ble grovt mishandlet. Etter det har jeg vært i et annet forhold. Han jeg ble sammen med etterpå har aldri mishandlet meg. Jeg er aldri voldelig selv (men tok igjen et par ganger i selvforsvar med eksen på slutten av forholdet, det ble brukt mot meg). Men jeg er konfliktsky. Og jeg er usikker og sårbar. Men jeg viser det ikke. Jeg trekker meg heller tilbake. Jeg har generelt problemer med å stole på folk, og det tar lang tid før jeg får tillit til noen.

Jeg tror ikke det er lett for nye partnere å leve sammen med oss som har blitt så psykisk ødelagt av en voldelig ekspartner. Dessverre er det også vanskelig å få hjelp til å behandle traumene. Men prøv ATV eller andre som har kompetanse på traumer/vold.

Vil også gi deg et par råd hvis du opplever grov vold. Aldri ta igjen, ikke engang i selvforsvar. Prøv heller å løpe til en nabo, eller legg deg på gulvet i fosterstilling og beskytt hodet. Kontakt politiet raskest mulig etterpå. Og pass på at de tar bilder av skadene og at både politi og lege dokumenterer skadene detaljert. De skal beskrive både farge og nøyaktig størrelse på merker, kutt, hevelser.. Pass på at legen rekvirerer riktige bilder hvis du får ribbensbrudd og må ta røntgen. Slik at selve bruddet vises, ikke bare en evt. lungeskade. Hvis du trenger voldsalarm eller besøksforbud er alle disse bevisene nyttige. Jeg vil anbefale deg å anmelde det. Slike saker blir oftest henlagt hvis det mangler tilståelse, men anmeldelse pleier å virke preventivt for å forebygge nye voldsepisoder. Politiet anbefalte meg å anmelde. Jeg håper du slipper å oppleve dette, men det kan være greit å tenke gjennom det på forhånd. Når man er midt i det er det ikke lett å tenke klart.

[Gjest Gjest]

Og pass på at de tar bilder av skadene og at både politi og lege dokumenterer skadene detaljert. De skal beskrive både farge og nøyaktig størrelse på merker, kutt, hevelser..

Glemte å si at du bør ta mye bilder etter et par dager. Da er blåmerkene tydeligere. Dette er dessverre ofte noe du må ta ansvar for selv.

Ta vare på deg selv!

*Klem*

[girlypai]

Når er d tolerert at samboeren din slår deg??

Jeg var i et voldelig forhold tidligere som jeg ble fullstendig ødelagt av - både fysisk og psykisk. Mitt livs største helvete! Gikk ganske fort inn i et nytt forhold med en som tilsynelatende var stikk motsatt av min forrige. Men jeg hadde åpenbart mye å bearbeide, for jeg føler selv at jeg har blitt kynisk, følelsesløs og kald etter alt jeg har opplevd - noe som igjen går utover min nåværende samboer når vi krangler.

I tillegg har jeg nulltoleranse for mye jeg før ikke brydde meg om engang (her inngår endel sjalusi bl.a) - også en konsekvens av d helvetet jeg gjennomgikk i to år med min forrige samboer. Er d normalt å nærmest bli som sin psykopatiske ex etter å ha opplevd grusomme ting? Vil d ikke heller være mer naturlig å være følsom, godhjertet, snill og rasjonell?? Presiserer her at denne nye siden av meg bare kommer frem når vi krangler. Da blir ofte min nåværende samboer så sint på meg at han slår, tar kvelertak på meg og kommer med div trusler. Bl.a at han skal drepe meg. Og jeg skjønner ham, for jeg kan være vanvittig provoserende!! Da er d jo ikke rart at han til slutt slår!? Han sier også ofte at han skjønner godt at min forrige samboer dengte løs på meg, og jeg skjønner at han sier d, men blir såret likevel, for d som skjedde i DET forholdet var under HELT andre omstendigheter! Han var en farlig psykopat, uten NOEN som helst form for sympati/empati, og som banket meg blå og gul til stadighet. Nå føler jeg at d er JEG som mangler empati/sympati, og d skremmer meg, for jeg har alltid vært ekstremt følsom av meg og har alltid hatt STOR sympati for alle mennesker.

I tillegg skremmer d meg at jeg selv også blir så sint at jeg enkelte ganger har slått min nåværende samboer.. Men heldigvis, uten at d forsvarer noe som helst, så er jeg ikke akkurat fysisk sterk, så han har nok knapt kjent d.. Men de gangene jeg har gjort d har jeg virkelig fått igjen så d holdt!!

Vet veldig godt at man ikke under noen omstendigheter skal slå et annet menneske, men når man selv er så provoserende som jeg til tider kan være, er d vel ikke rart at man blir slått??

din tidligere eks har manipulert deg og banket inn i hodet ditt at det er din grunn for at han slo deg- denne tanken viderefører du inn i ditt nye forhold.

og du unnskylder det med at dette er et bedre og sunnere forhold- og du presser han så inn i et hjørne for du ønsker at denne selvoppfyllende profetien om at du er en som får menn til å slå- så du prøver å presse grensene og hisse han opp slik at han slår deg! jeg tenker at du gjør dette ubevist..

er jeg inne på noe nå? siden du spør så innlatedene om at du er så provoserende og da har han vel rett til å slå!

[Jade]

Om der skulle være noe ubevisst ønske som gjør at hun provoserer han, så har han likevel ikke lov til å slå. Ikke-voldelige menn ville klart å motstå dette.

[bonaqua]

Virker ikke som et sunt forhold, hvis dere gjør hverandre voldelige. Voksne oppegående mennesker må da kunne telle til 10 eller snu ryggen til å gå istedetfor å slå. Uansett hvor sinna man måtte være.

[Gjest Gjest]

Du vet, Skinners rotter gjennomgikk vonde, elektriske støt gjennom elektroder plassert i bunnen av buret dems. Til slutt ble rottene så apatiske, og vant til smerten at de, fremfor å gå over til den delen av buret som var "sjokk-fri", oppholdt seg på den delen av buret hvor de ble straffet, som om det ikke spilte noen rolle.

Du minner meg litt om dem. Ikke rart hvordan vi mennesker er så identiske rotter når det kommer til hjernen, i det hele tatt.

[Mons]

Jeg kunne selvfølgelig skrevet mye av det samme som de andre her i tråden. Min kommentar her er om trådstarter burde vurdere en service. Kanskje noen bolter er for hardt skrudd til mens andre er for slakke.

Sånn generelt lurer jeg på om det er forsket på hvem kvinnene som blir mishandlet er. Sikkert ikke helt politisk å lure på sånt! Til sammenligning er det forsket på hvem som blir utsatt for vold på byen.

[Gjest vd]

Hei! Jeg var sammen med en jente som tidligere var sammen med en psykopat. Etter en stund fikk hun anfall der hun begynte å provosere noe voldsomt. Hun sa ting som, jeg skal ut å pule masse mannfolk osv, var helt manisk. Hun var til vanlig en veldig snill person, men hun satte seg selv i en posisjon i forholdet, der jeg følte at jeg nærmeste ble dratt til å dominere henne. Var skikkelig synd på henne, men jeg likte ikke den jeg holdt på å bli så jeg måtte bare slå opp, for å redde selvrespekten.

[girlypai]

Om der skulle være noe ubevisst ønske som gjør at hun provoserer han, så har han likevel ikke lov til å slå. Ikke-voldelige menn ville klart å motstå dette.

selvfølgelig gir ikke dette han noen rett til å slå! får man med et slikt raseriannfall så bør man bare gå, MEN kanskje hun oppsøker "slike" mannfolk, på et ubevist eller bevist plan- ikke vet jeg. men jeg tror at kanskje hun har funnet en mildere versjon av eksen og provoserer han til nippet, for han er kanskje typen av seg til å slå fra seg. men i mindre grad som eksen, virker det som... for hun prøver å fremstille eksen som en "snillere" gutt enn han andre.

selvom i mine øyne er man aldri snill når man slår en annen..

folk som aldri har vært i en slik situasjon kan aldri i verden forestille seg, men jeg har vært der selv. det tok meg fler år før jeg kom meg tilbake i gjengene. dette innebærte at jeg overførte min undertrykte aggresjon og vante kjefting til neste (jeg slo ikke, men jeg kunne kaste ting i veggen og skrike som en idiot) jeg tror at det var all undertrykt sinne som jeg turte la komme frem på min nye trygge og stabile partner, samtidig som jeg prøvde å provosere han til å slå meg, for å teste han ut. jeg fikk jo aldri lov til å vise redsel eller sinne når jeg ble misshandlet. jeg ble på en måte apatisk og bet det hele i meg.

jeg fikk hele tiden høre at- det var min skyld for at han slo meg! så neste ville jeg teste ut om jeg kunne stole på han? kom han til å slå? og han rørte meg aldri, uannsett hvor idiot jeg oppførte meg. etterhvert roet jeg meg ned, jeg fikk lov å vise redsel og sinne når jeg ble sint, og jeg ble RESPEKTERT uannsett!

jeg var 16 år, og det var mitt første ordentlige forhold, guuud! hvor jeg ble hjernvaska!! selvom vi kun var sammen i et år, tok det fler år før jeg klarte å repparere skadene han hadde gjort på den korte tiden. når jeg ser han i dag, noe som har skjedd ved et par annledninger på byen. fryser jeg helt, og jeg blir kvalm og vil kaste opp! tenk hva en person klarer å gjøre mot en annen.. at jeg kunne være så dum å gidde det tullet hans. jeg er for fader i meg verdt mer enn å bli behandla som en dritt!

og jeg har blitt en utrolig sterk person av dette. fra å være utrolig sjenert og mer innadvent til å få styrken til en okse. tolerer null tull lenger, og jeg setter benet ned så fort noen prøver å herse med meg- fra alle kanter.

jeg kunne skrevet opp og ned i mente om dette, jeg har lest endel om psykopater og sosiopater og jeg fant ut at min eks var akkuratt dette!

det tar lang tid å repparere hva en slik har gjort med en, og du trenger ikke en ny pskyopat etter dette.. du trenger noen som er trygg, snill og godhjerta. en som ikke slår eller misshandler deg! men en som behandler deg slik du fortjener!! altså braaaa!!

for det å slå noen andre, kan ALDRI (aaaaaldriii) rettferdiggjøres uannsett!!