vil ikke ha barn

[leimeg]

Jeg er 30 år. Usikker som en 14-åring, redd for absolutt alt. Personalangst, depresjoner osv. Er sammen med verdens fineste gutt, vi har vært sammen i snart et år. Han ymter stadig frampå at han ønsker seg barn. Sier f.eks at når vi får barn må vi lage julekort med barna vi også, det rommet der kan etterhvert bli et fint barnerom osv. jeg vil absolutt ikke ha barn. Er mange grunner. Liker ikke barn, er usikker på meg selv, redd for å bli feit og ikke gå ned etter graviditeten og er livredd for å "miste" kjæresten min. Redd kjærligheten skal dø for at barnet hele tiden må komme først. Jeg er veldig mye sliten og orker ikke tanken på lange våkenetter med skriking og hyling. Jeg vet jeg ikke vil takle det. Og jeg driver aktivt med hest. Har 3 stk og jeg vil IKKE selge dem. Får jeg barn får jeg nesten aldri ridd og må passe på ungen hele tiden. Ikke får jeg og kjæresten noe tid sammen bare vi to heller. Og når ungen endelig er i seng og sover er ofte folk for slitne for sex og kos. jeg vil ikke dette. Kall meg gjerne egoist men jeg vil bare ikke. Vil ha meg selv, kjæresten min og hestene mine. Og jobben såklart. Jeg tør ikke si til kjæresten at jeg ikke vil ha barn. Redd han skal gjøre det slutt med meg. Jeg orker ikke miste han. Orker bare ikke. Opplever også å bli uglesett for at jeg ikke har barn. Og enda mer uglesett fordi jeg ikke planlegger barn. Når folk jeg ikke kjenner så godt spør hvorfor jeg ikke har barn pleier jeg å bare le det vekk og si at jeg ikke har tid til sånt. Og når kjæresten min ymter frampå begynner jeg å snakke om noe annet. Uff, er så innmari deppa for dette her. Dette ble rotete skrevet men. Håper jeg får noen svar.

[Zzyzx]

Han fortjener å få vite hvor landet ligger.

[Supramundane]

Skjønner at dette ikke er så veldig greit, men du er jo ikke alene om dette. Det er ikke en plikt man har, det å få barn. Det er jo noe man må velge selv, hvis man faktisk har lyst på barn.

Samtidig syns jeg du burde manne deg opp og ta dette opp med kjæresten din. Han, som faktisk ønsker seg barn, fortjener å få vite at dette ikke er noe du vil. Så må du forklare om du ikke vil akkurat nå, eller om du ser for deg at du aldri vil.

[ashera]

Det er en ærlig sak å ikke ville ha barn. Det er imidlertid ikke en ærlig sak å la kjæresten tro at barn er et av målet med forholdet dere har. Derfor bør du si i fra så fort som mulig. Kanskje det får følger du ikke er glad for, men da får du/dere ta det som det kommer.

Endret 5. september 2008 av eilan

[leimeg]

jammen er så redd han går fra meg. orker ikke miste han. da dør jeg. vi er så like og har det så bra sammen. er så like på alle områder. skulle ønske jeg var steril. jeg sitter og gråter nå. hvorfor faen er jeg så jævig unormal?

[Fluffie]

Du er da ikke unormal. Men foer eller siden maa han faa vite at han ikke kommer til aa faa barn med deg. I en alder av 30 er du ikke saa ung lenger, og skulle du hatt barn er det noe som nesten maatte skje ganske snart, saa da er det snart paa tide du forteller alt det du har skrevet her.

[leimeg]

lar han ikke tro jeg vil ha barn og at det er målet med forholdet. han har jo ikke blitt sammen med meg for å få barn om dere skjønner. vi er sammen fordi vi elsker hverandre. har aldri lat han tro at jeg vil ha barn. aldri nevnt barn for han heller. han snakker ikke ofte om barn. bare nevnt det et par ganger som det med rommet og sånn men aldri sagt at vi skal ha så så mange barn osv. såklart jeg skal si noe men tenkom han slutter å elske meg. og barn er ikke noe han planlegger nå men sier han vil ha barn om noen år. men jeg vil ikke. om noen år er jeg for gammel også. sitter på jobben nå og gråter.

[ashera]

jammen er så redd han går fra meg. orker ikke miste han. da dør jeg. vi er så like og har det så bra sammen. er så like på alle områder. skulle ønske jeg var steril. jeg sitter og gråter nå. hvorfor faen er jeg så jævig unormal?

Du er ikke unormal. Endel mennesker ønsker seg rett og slett ikke barn. Sånn er det. I deres forhold er det en assymmetri på dette punktet. Sånn er det også for mange andre. Men ærlighet er viktig i et forhold. Du har altså to alternativer: 1) Lyve for han/ikke si ifra. Hva skjer da? Før eller senere vil dette komme opp, og dere å sammen ta stilling til hva dere skal gjøre med den saken. Jo lenger du venter, jo større er sjansen for at han vil føle seg lurt og sveket. Vil du at han skal bli hos deg på grunnlag av en løgn, da? 2) Det andre alternativet er å fortelle det. Da må du se hvordan han reagerer. Kanskje han velger å gå ut, kanskje han velger å bli, poenget er at dere sammen må drøfte dette. Du synes å ha tatt en avgjørelse for dere begge to på forhånd, en avgjørelse som har konsekvenser for deres samliv. Det er ikke realt av deg å skjule dette for ham.

[Suzy]

Du er nødt til å være ærlig med ham - kanskje er det ikke så viktig for ham å få barn som du tror, kanskje vil du endre mening om dere får snakket ut om det - men å sitte som du gjør nå er ikke fair overfor hverken deg sjøl eller ham.

[ashera]

lar han ikke tro jeg vil ha barn og at det er målet med forholdet. han har jo ikke blitt sammen med meg for å få barn om dere skjønner. vi er sammen fordi vi elsker hverandre. har aldri lat han tro at jeg vil ha barn. aldri nevnt barn for han heller. han snakker ikke ofte om barn. bare nevnt det et par ganger som det med rommet og sånn men aldri sagt at vi skal ha så så mange barn osv. såklart jeg skal si noe men tenkom han slutter å elske meg. og barn er ikke noe han planlegger nå men sier han vil ha barn om noen år. men jeg vil ikke. om noen år er jeg for gammel også. sitter på jobben nå og gråter.

Nei, men han regner nok med at det er en naturlig del av å ha et forhold, og det han sier tyder på at han tar deg for gitt. Da er det ikke skvært av deg å ikke oppklare den misforståelsen.

[leimeg]

feil å si skjule. vi har jo ikke snakket om det å få barn. kan ikke akkurat plumpe ut med det ved middagsbordet heller og si "du børre, jeg vil ikke ha barn jeg". Vi har aldri planlagt barn og snakket om det. så litt dumt å bare plutselig komme ut med det. bedre å ta det om vi kommer inn på det en dag. vet jeg er feig. Jeg er så jævlig deppa.

[Gjest Anan i.i.]

Skjønner at du er redd for å miste den du er glad i, men han fortjener virkelig å få vite dette. Snu det, og tenk visst du var den som veldig ønsket barn, og han ikke sa ifra. Hvordan hadde du følt det da?

Men, du trenger jo ikke "miste deg selv" når du får barn. Blir liksom litt hva du legger opp til selv. Mannen og jeg låner gjerne bort frøkna, så vi får kjæreste tid. God planlegging løser mye i hverdagen.

Synes dere skal sette dere ned og prate sammen, det fortjener både han og du.

Håper ting løser seg for dere

[ashera]

Du må vurdere på forhånd om det er rom for at du kan endre mening og at spørsmålet om barn kan få modne i deg, eller om du kategorisk vil si nei uansett hva som skjer og hva han tenker. Synes forrige innlegg gir bra råd.

[leimeg]

jammen vi har det jo så fint sammen og tenk om alt blir ødelagt for at jeg ikke vil ha barn. jeg skal såklart si fra men når og hvordan? sitter og strigråter nå. heldigvis har de andre gått for dagen.

[Fluffie]

Foerst boer du roe deg ned litt i alle fall. Faa det litt paa avstand foerst. Kanskje det kunne vaere en ide aa skrive et brev som du tar deg god tid til aa skrive saann at det ikke virker hysterisk? Saa kan du enten la han lese selv eller lese det opp for han saa du ikke trenger aa finne de riktige ordene der og da.

[Gjest Gjest]

Såframt han bare har nevnt bar kort slik som du nevner synes ikke jeg du lurer ham ved ikke å si fra. det er faktisk ikke slik at meningen med ethvert forhold er å få barn. Man blir kjæreste med noen fordi man liker den personen og ønsker å være sammen med personen gjennom tykt og tynt. Jeg synes iallefall man går inn i et forhold på feil premisser hvis eneste formål er å forplante seg.

Dessuten har dere ikke vært sammen så lenge. Selv om du begynner å bli eldre er det fortsatt mange år igjen av din fruktbarhet og nok av tid til å diskutere dette alvorlig.

Jeg er i liknende situasjon som deg. Vi har allerede hatt samtalen om barn. Det var jeg som tok det opp. Jeg ønsker ikke barn, og jeg har liknende grunner som deg. For meg blir det helt feil å skulle sette et nytt liv til verden hvis jeg ikke føler jeg har overskudd og ønske om et barn. Han derimot ønsker barn i framtida.

Det jeg vet om meg selv er at jeg absolutt ikke ønsker barn i den situasjonen jeg er i nå (er også tidvis mye deprimert). Hvis jeg hadde vært 39 nå hadde jeg altså forblitt barnløs. Jeg har hatt samme mening om barn hele livet (er også snart 30). Jeg har endret mening før, men ikke på så viktige punkter. dette har jeg fortalt ham.

-Det kan jo hende han tenker at jeg skal endre mening/han skal kunne endre meg.

-eventuelt at det skjer et uhell som fører til barn (selv om jeg er klar på at jeg ønsker å ta abort hvis noe sånt skjer).

-eller han vet at menn er fruktbare lenger og at han kan få barn med en annen senere i livet når det har blitt slutt med meg

-eller at han ønsker å være sammen med meg uansett. At han liker meg så godt at han ikke kan leve uten meg, selv om han ikke vil oppleve å bli far.

Jeg vet ikke hva han tenker om dette. Men jeg har vært ærlig på hva jeg mener. Jeg prøver heller å fokusere på at vi har det bra sammen her og nå. At vi er flinke til å finne på ting sammen, slik at han lærer seg å verdsette at vi har tid sammen. Et eventuelt barn ville jo gjort at man ikke lenger kunne hatt så mye "kvalitetstid" sammen.

Men som sagt synes jeg ikke du lurer ham. Men synes heller ikke du skal være redd for å fortelle ham det. Jeg er helt sikker på at han ikke forlater deg selv om du forteller det. Men om dere kommer til å være sammen resten av livet er jo usikekrt uansett (med tanke på hvor høye skillsmissestatistikkene er og hvor mange forhold som ender i brudd osv...).

[Gjest mizzylizzy]

om han ønsker seg så sterkt barn og du vil ikke ha barn så er dere ikke ment for hverandre.... det er ikke en fremtid her , det må vel du kunne se ???

han har rett til å vite, ikke kast vekk mer tid fra din side eller hans, gi beskjed snarest!

[Gjest Gjest]

Ikke vær redd for å fortelle ham hva du tenker:

Er han bare ute etter en rugemaskin er han ikke noe å samle på uansett.

og hvem er det som sannsynligvis må ta ut mest permisjon, sitte mest oppe om nettene, bake kaker til skoleavslutninger, jobbe deltid for å rekke over alt osv? Jo, som regel kvinnen. Menn som inderlig ønsker seg barn får bevise at de er skikket til det også. Ikke bare forvente en rugemaskin som også tar seg av alt stellet.

[Gjest Gjest]

om han ønsker seg så sterkt barn og du vil ikke ha barn så er dere ikke ment for hverandre.... det er ikke en fremtid her , det må vel du kunne se ???

han har rett til å vite, ikke kast vekk mer tid fra din side eller hans, gi beskjed snarest!

Hvor er det du leser dette??? Eneste trådstarter skriver er at han har kommentert at de kan lage barnerom av det ene rommet deres osv.

Kan godt hende han sier sånt vel så mye for å prøve å si noe han tror kvinnen ønsker å høre. Mange menn som ønsker å framstå som mykere siden de tror kvinner liker det, samt at det vanlige er at det er kvinnen som presser på for barn. Kan godt hende han bare har prøvd å si til kjæresten at han ikke er fremmed for barn. men at han så sterkt ønsker seg barn har jeg vanskelig for å lese utfra det vi vet her.

Og begge parter kan jo endre holdning. For mange er det viktigste at man har hverandre å være glade i, men at man har holdningen om at man også kunne tenke seg barn hvis det passer seg slik.

Å få barn er noe man må være to om, så jeg synes det er helt greit og heller ikke uvanlig at TS har det synes hun har. Barnet skal være ønsket av begge.

[Jade]

Det er ikke sikkert han ønsker seg barn så sterkt som du fikk inntrykk av. Men jeg synes du skal prøve å styre samtalen inn på det uansett. Når man er sammen i en slik alder, så er det fint å være enige om man ønsker å ha barn eller ikke, tilfelle det er viktig for han. Han finner jo ut av det før eller siden uansett. Da er det bedre at du forteller det nå.

Hvis jeg etter 5 år hadde funnet ut at samboeren min aldri hadde planer om å få barn, og bevisst hadde utelatt denne opplysningen, hadde jeg blitt veldig skuffet. Hvorfor sa han ingenting når jeg snakket om barnerom osv.? Barn er veldig viktig for meg.