Et lite utdrag i fra ”sex og sexologi” av Elsa almås.

[DaYdReAm]

Boken er en del av pensumlitteraturen i sexologistudiet ved universitetet i Agder, og ved studiet ”sexologi og funksjonshemning” ved høgskolen i Akershus.

Ars sexualis, scientia sexualis

Foucault mener det finnes to måter og forvalte seksualiteten på.

I Kina, Japan, India og under romerriket ble seksualiteten sett på som en kunst. Seksuelle opplevelser ble ikke betraktet som noe skittent eller skambelagt, men som uttrykk for glede og livslyst, ”ars sexualis”. (Foucault 1984) i den vestlige verden har vi, spesielt i slutten av 1700 tallet i følge Foucault, skapt en måte å betrakte seksualiteten på som han kaller ”scientia sexualis”. Drivkraften bak denne er et ønske om å finne ”sannheten”, og metoden som har vært brukt er bekjennelsen; til presten under skriftemålet, til legen ved konsultasjon, til politiet gjennom avhør.

Bakgrunnen for at man så behov for bekjennelse er synet på seksualiteten som noe skittent og syndig, kjødets lyst som noe truende som måtte bekjempes.

Kama sutra

I kama sutra som er skrevet for 2000-3000 år siden, står det: når mennesket har sex, kan det få evigheten til å flytte på seg. Det ligger en enorm kraft i seksualiteten, og det ligger store utfordringer i å lære å forvalte seksualiteten og kultivere den på en aksepterende og positiv måte.

I så måte er vi nyvåknet, ja knapt nok våkne, etter mange hundre års fortrengning av seksualiteten. (Almås 2004)

Den seksuelle revulosjon

I 1960 og 1970 årene foregikk den seksuelle revolusjon; et opprør mot den holdningen at seksualitet er uforenlig med moralsk liv, som også hadde en rekke forbud mot seksualiteten som konsekvens:

- Ikke sex før ekteskapet.

- Jenter skulle ikke vise lyst.

- Jenter skulle ikke ta initiativ.

- Seksualiteten skulle bare dyrkes med befruktning som mål.

Det var også en betydelig dobbeltmoral innebygd i de tradisjonelle holdningene til seksualitet, som innebar ulike regler for kvinner og menn. En av forutsetningene for denne var ideen som utviklet seg fra 1700 tallet om at kjønn representerer diametrale motsetninger (Lloyd 1995).

- Heteroseksualiteten var normen, og seksualitetens mål var forplantningen.

Andre former som ikke hadde forplantning som mål var syk, pervers og unormal. Eks. homofili, transseksuell legning, sadomasochisme (hvor ”seksuelle skuespill” ofte er målet, ikke selve sexen). Og andre fetisjer.

- Mennene var subjekter og jegere.

- Kvinner skulle være objekter og passive.

- Kvinnene skulle være vakre.

- Menn burde være rike, kompetente og harde.

- Jenter skulle være ”bytte” for menn.

1800-tallet

I løpet av 1800 tallet (spesielt innenfor borgerskapet) ble kvinner delt i to kategorier Hore eller madonna.

Kvinnene i hjemmet fikk oppgaven å bære nasjonens moralske ansvar på sine skuldre. Mens det fremdeles var forståelse for at menn hadde seksuelle behov som måtte tilfredsstilles, ble kvinner som var seksuelt aktive betraktet som umoralske og ikke adgangsberettiget til det gode selskap. De gifte kvinnene gjorde seg til motstandere av kjødets lyst og fikk så visst en moralsk høyverdig status, men samtidig mistet de retten til å være seksuelle. Seksuell lyst for kvinner som ville være aktverdige, ble gradvis borte, også innenfor ekteskapet. Det ble en moralsk og ekteskapelig rett for ektemenn å ha sex med sin hustru. Hvorvidt kvinnen hadde lyst eller ikke var et irrelevant spørsmål. Hun hadde plikt til å bidra til å føre slekten videre.

Kvinner som viste seksuell lyst eller som ble betraktet som seksuelt tilgjengelige, ble på den annen side ikke betraktet som aktverdige. Menn så på det som sin rett både å kjøpe, bruke og misbruke disse kvinnene seksuelt. Kvinnen som seksuelt subjekt var blitt usynlig. Voldtekt ble litt etter litt både en rett og en plikt for mannen. Kvinner som nå erklærte å ha blitt voldtatt, fikk større problemer. Først fordi problemstillingen var irrelevant. Etter hvert som kvinners rettigheter generelt ble mer respektert i samfunnet, måtte man i det minste begynne å lytte til kvinnenes anklager. Deres motiver ble imidlertid mistenkeliggjort, man mistenkte kvinner for å si ”nei” for å ta vare på sin aktverdighet, men ”egentlig” ha lyst på sex (Reeves Sanday 1996).

selv om mange mener samfunnet er overseksuallisert i dag, er det jammen godt har utviklet oss mye siden 16,17 og 1800 tallet!!

Jeg håper vi klarer og forme seksualiteten i samfunnet på en måte som gjør den akseptabel og positiv for oss selv og våre etterkommende. og jeg håper slik som sexologene, deriblant elsa almås, at pedagogisk seksualitet kommer inn som et fag i skolen, hvor en lærer "seksuell oppdragelse".

at barn og ungdom blir i stand til å forholde seg til seksuelle følelser i egen kropp. seksuelle følelser oppstår ikke i puberteten, men er tilstede allerede i fosterlivet. videre bør seksualundervisningen gi grunnlag for å forstå samspill mellom mennesker,for forståelsen av retten til å bestemme over egen kropp og nødvendigheten av å kultivere seksuelle følelser og sette grenser for sine egne og andres seksuelle impulser. det er også viktig og formidle informasjon om lyst, opphisselse, stimulering og orgasme, fantasier,erotisk stimulering i form av film, bilder og historier.

de gamle plansjene om biologisk forplantning holder ikke som seksualundervisning i skolen. på tide vi tar dette på alvor. spesielt i en tid hvor vi får seksualitet trødd nedover ørene hvor enn vi snur oss!

~Daydream~