Barselgruppe- venner?

[MrsC]

Jeg sliter litt med barselgruppa og synes det er merkelig siden jeg sjelden har hatt problemer med å bli kjent med folk ellers. Har jo venner fra alt jeg har hatt av jobber og skolegang ellers. Enkelte ganger sitter jeg med følelsen av å bli eksludert da jeg kan ha sendt sms til alle i gruppa, men fått "nei, har ikke tid" og så ser jeg to eller tre på senteret på cafe litt senere på dagen. Eller vi møtes og så hører jeg at de gjorde det og det den dagen. Blir litt lei da og føler at jeg er tilbake på barneskolen (vi er passert 30 alle sammen).

Siden vi er nyinnflyttet, så så jeg på dette som en fin mulighet til å bli kjent med folk og om mulig finne venner.

Dere som er med/ har vært med i barselgrupper, hvordan har dere opplevd det?

[Tusenfryd]

Uff, det hørtes kjipt ut.

Jeg hadde veldig forventninger til barselgruppa - hørte liksom om blodsbånd over såre pupper og våkenetter. Sånn ble det ikke helt, men jeg har god omgang med en og kjenenr og veldig på hyggelig-prat når vi treffes med et par andre. To valgte å eksludere seg selv.

[CeeCee]

Kanskje de føler de ikke har noe til felles med deg, men synes det er vanskelig å si fra? har du gått bort og snakket med dem når du har sett dem? Du kan jo bare gjøre det og slenge deg ned med dem? Kankje de ikke har oppdaget hvem du er ennå. Kjenner de andre hverandre fra før, og synes det er vanskelig å knytte nye relasjoner?

Jeg følte eg ikke hadde noenting til felles med de jeg lå på barsel med. Jeg trakk meg bare unna. De var mye eldre enn meg, og virket skikkelig "grå mus" og 50-talls husmødre, og det er helt motsatt av hva jeg er. Jeg orket egentlig ikke å finne ut om vi hadde noe til felles. I tillegg hadde jeg fødselsdepresjon og synes bare det var slitsomt å smile og dulle i flere timer på barselstreffet...

[Vera Vinge]

Jeg syns det høres litt rart ut med barselgrupper, også jeg. En gjeng med mennesker som hives sammen, hvor det eneste man kan risikere å ha til felles, er at man føder omtrent samtidig. Jeg mener, det er jo ikke rart om man ikke finner nye bestevenner der. Noen har bare bedre kjemi enn andre, uten at det helt kan forklares. Det kan være det har skjedd her. At de ikke bevisst ekskluderer deg, men at de er opptatt og har fått god kjemi med noen av de andre, og at det da er lett for dem å ta kontakt med dem.

[CeeCee]

Enig med Vera...

[Gjest Augustina]

Personlig hadde jeg tatt det som et hint på at de jeg traff trivdes i hverandres selskap og ikke brydd meg med det.

Venner finner du nok andre steder.

[Gjest L@dy i.i]

Jeg hadde nok valgt å trukket meg unna den gruppen, det høres ikke noe hyggelig ut å få svar at de ikke har tid til å treffes og så ser du de sammen noen timer senere.

Jeg var også i barselgruppe og det var veldig hyggelig det året vi var hjemme. Vi var flinke til å treffes og var på tur et par ganger i uken. Men selv om det var hyggelig og alt det, så følte jeg meg avogtil litt utenfor. Særlig hun ene følte jeg at jeg ikke visste hvor jeg hadde.

Barna er nå blitt 3 år, og vi har ikke hatt kontakt på ett år. Men igrunn helt greitt.

[Gjest *Mim*]

Jeg har ikke blitt gullvenner med noen på noen av barselgruppene. Synes de andre har vært veldig ulike meg, på mange måter.

[Gjest hmmm....]

Med første ungen var det bare merkelige folk på barselgruppa jeg var på. Hadde ingenting felles. En av dem var dansk og jeg måtte virkelig anstrenge meg for å forstå hva hun sa. Barselgruppa døde ut av seg selv etter etter et par treff på helsestasjonen.

Andre ungen var vi 4 stykker som traff hverandre jevnlig. Faktisk koselig. En som ikke aldri kom, vi inviterte henne 3-4 ganger, sa at hun kanskje skulle komme, men hun dukket ikke opp. Var en veldig spesiell dame.

Tredje ungen hadde vi et par treff, men etter noen treff trakk jeg meg for jeg hadde rett og slett ikke overskudd og tid til å møte dem.

Det kan jo hende de traff hverandre på sentret tilfeldig og tok en kaffe sammen. Likevel syns jeg det virker utrolig barnslig at de sitter og snakker sammen om ting de har gjort sammen uten deg når dere har treff. Kan du ikke si noe slikt som "Å det hørtes så morsomt ut det dere har gjort. Ettersom vi er nyinnflyttet kjenner jeg ikke så mange og det hadde vært veldig koselig å få være med." Tror jeg ville vært litt direkte, på en positiv måte.

Da har du i alle fall signalisert at du gjerne vil være med, så får det bli opp til dem hva de gjør.

[katla]

Så leit at du har det sånn. Du har nok bare vært litt uheldig med sammensetningen av gruppa.

Er jo veldig tilfeldig hvem man får god personkjemi med og ikke (men jeg hadde nok ikke vist meg på kafe med andre fra gruppa hvis jeg hadde avvist en av de andre tidligere...)

Forrige gang var vi 4 jenter som hadde mye å snakke om og var ganske like. Jeg stortrivdes i disse damenes selskap og vi var mye sammen. Har fortsatt kontakt med to av dem, de andre har flyttet.

Og denne gangen er jeg rett og slett spent....

[cilja]

Hei

Du har det veldig lignende som meg. Jeg er nylig tilflyttet. Hadde mange gode venner over mange år der jeg flyttet fra. Er med på to ulike barselgrupper, men har liksom ikke "klikket" med noen av damene der. Jeg vet at en del av dem møtes utenom barselmøtene, og det er litt sårt at det ikke ble sånn for meg også. Har ikke gitt opp ennå. Jeg har flyttet til et lite sted, og flyttet fra utlandet, så jeg er liksom annerledes enn mange av de som bor her. Tar vel tid før man blir ordentlig akseptert på en måte... Stå på, vær deg selv og vær positiv når du møter folk, så ordner det seg med litt mere tid. xxxx

[Trampe]

Barselgruppa mi er en stor vits. Vi er fem stykker. Jeg er 25, de andre er i midten av 30-årene. På første gruppekontroll diskuterte de fødselsopplevelser, søskensjalusi (stort tema da alle har barn fra før) og det å ha barn med forskjellige fedre (noe flere også hadde)

Jeg har ikke født (tok ks), har en mann og et barn, og følte meg som en liten drittunge. Jeg er vanligvis ikke redd for å snakke med folk jeg ikke kjenner, jeg er utadvent, men jeg følte meg skikkelig utilpass. Satt i to timer på et hardt gulv og hørte på de andre diskutere ting jeg ikke hadde noe å si om. Neste gruppekontroll valgte jeg å ikke møte opp på.

Jeg aner ikke om de møtes utenom, men det var ihvertfall en veldig dårlig sammensetning av gruppe. Heldigvis har jeg et par bekjente som også er hjemme med baby, og noen venninner som jobber skift og har noen formiddager fri, så jeg blir ikke gående alene hjemme konstant. Men de venninnene jeg hadde hørt om og hadde et håp om å bli kjent med var altså ikke der.

Var jeg deg ville jeg latt være å bry meg, og tenkt at de kanskje ikke er så interesserte i å bli kjent med deg siden de rett og slett lyver til deg...

[Gjest imli]

Vi har bare møttes på kontroller. De fleste er en god del eldre enn meg.

Synd med gruppa di TS, men var jeg deg, ville jeg ikke brydd meg om å bli venn med slike folk. Finn deg noen andre å være sammen med i stedet. Er det åpen barnehage der dere bor feks?

[CeeCee]

Barselgruppa mi er en stor vits. Vi er fem stykker. Jeg er 25, de andre er i midten av 30-årene. På første gruppekontroll diskuterte de fødselsopplevelser, søskensjalusi (stort tema da alle har barn fra før) og det å ha barn med forskjellige fedre (noe flere også hadde)

Jeg har ikke født (tok ks), har en mann og et barn, og følte meg som en liten drittunge. Jeg er vanligvis ikke redd for å snakke med folk jeg ikke kjenner, jeg er utadvent, men jeg følte meg skikkelig utilpass. Satt i to timer på et hardt gulv og hørte på de andre diskutere ting jeg ikke hadde noe å si om. Neste gruppekontroll valgte jeg å ikke møte opp på.

Jeg aner ikke om de møtes utenom, men det var ihvertfall en veldig dårlig sammensetning av gruppe. Heldigvis har jeg et par bekjente som også er hjemme med baby, og noen venninner som jobber skift og har noen formiddager fri, så jeg blir ikke gående alene hjemme konstant. Men de venninnene jeg hadde hørt om og hadde et håp om å bli kjent med var altså ikke der.

Var jeg deg ville jeg latt være å bry meg, og tenkt at de kanskje ikke er så interesserte i å bli kjent med deg siden de rett og slett lyver til deg...

Jeg følte mye av det samme som deg. jeg var 21, og hadde vært alene i store deler av svangerskapet. De andre var eldre enn meg, gifte og hadde sin egen lille familie med mor far og barn. husker også det harde gulvet... Hehe!

man kan nok være heldig å treffe noen man har kjemi med, og få nye venninner. Da skal man ha flaks tror jeg. Jeg tror de fleste førstegangs-mødre har bygget seg opp forventninger til barselsgruppa som ikke helt står til forventningene. Bare fordi man presser ut en baby samtidig, betyr ikke at man har så innmari mye mer til felles....

Endret 7. september 2008 av CeeCee

[Gjest MrsC-ii]

Takk for svar folkens. Kjipt at så mange har hatt negative opplevelser med barselgrupper. Kanskje er det for lite å ha kun en fødsel bak seg som utgangspunkt for å at ting skal "klikke"? At de som har barn fra før har et litt annet tidsskjema og mndre fritid er jo fullt forståelig, men uansett kunne man kanskje være litt mer åpen på det å ønske kontakt med nye mennesker? På meg virker det som om mange har nok med seg selv hvis de har et nettverk fra før av.

Det er tre av sju som har barn fra før og som har bodd her lenge/ alltid. Vi andre har kommet flyttende fra Oslo og har alle høyere utdannelse og vært i jobb inntil fødselen. Så jeg innbilte meg at vi hadde noen felles faktorer å bygge på der. Har ikke tenkt å bry meg mer med dette, men det er litt tyngre å finne nye steder hvor jeg kan få et nettverk. Heldigvis har vi plass i barnehage, så da skal jeg bli med i foreldreutvalget. Da må man jo bli kjent med noen, ikke sant?

[Gjest MrsC-ii]

By the way; dette med alder. Synes det er så merkelig. Jeg har venner i de fleste tiårene (fra midten av 20-tallet til midten av 40), og selv jeg er 32. Blir så lei folk som eksluderer andre kun ut fra alder Hva med å faktisk snakke med personen noen ganger først før man gjør seg opp en mening?

[Gjest Gjest]

Tror egentlig det er ganske sjelden at barselgrupper funker, jeg ... Det er noe med det at man trenger å ha akkurat litt mer felles enn like gamle barn. Men det å ha barn gjør det faktisk lettere å bli kjent med folk, i hvert fall etter hvert. Du sa barnehage, betyr det at du har et eldre barn også? I så fall er det bare å henge på lekeplassen i helgene, dra på åpen gård, engasjere seg i barnehagen (det nevner du jo selv også) osv. Da treffer du massevis av folk, og noen av dem har du sikkert noe felles med. Men det er nok viktig å være litt "frampå" - folk har jo gjerne nok med seg og sitt, og de som har bodd på samme sted i årevis, "trenger" ikke å bli kjent med nye. Vi har hatt veldig glede av enkle hverdagsmiddager - foreslå for eksempel for en barnehagemamma du har god kjemi med, at du lager middag til begge familiene en onsdag. Så kan ungene leke sammen og de voksne få prata litt. Mat må man jo ha, og på den måten blir det sosiale et tilbud, ikke et tiltak. Lykke til!

[bella domina]

Jeg er heldig, to barselgrupper som fungerer.

Fra den første sitter jeg igjen med 4 av 5 som "venner på bekjentstadiet". Dvs. vi tar en kaffe om vi møtes. Et par av dem avtaler jeg å møte av og til. Nummer 5 har ekskludert seg selv etter det første året, sikkert fordi hun var 10 år yngre, singel osv, mens vi andre var mer etablerte. Men hun var med første året, akkurat som hun med barn fra før. Syntes det var strålende jeg, ulike perspektiver på livet og på det å ha barn. Yngstemann var tøff som deltok og spennende å bli kjent med, og jeg blir glad når jeg ser henne på jobb av og til og ser at hun lyktes med målene sine. Men vi er bare på hils.

Var spent før barselgruppe to fordi jeg er "godt voksen", dog ikke 50-talls husmor -hehe. Men alle jentene var også voksne, alle hadde jobbet til permisjonsstart og noen hadde barn fra før. Og det fungerer utrolig bra, sikkert fordi vi alle er innflyttere og VIL bli kjent med nye folk.

Noen av dem har jeg lyst til å treffe mer på tomannshånd også, men venter til vi er etablert som gruppe.

Syns opplevelsen din høres trist ut, og at dine barsel"venninner" ikke er særlig empatiske. Er dere veldig ulike?

[Pasha]

jeg har vært veldig heldig med gruppa mi. var 6 stk der alle var mellom 24 og 34 år. 2 andregangs og resten var førstegang. kjemien var god mellom oss, og vi hadde jevnlige trilletreff. men utover sommeren ble det i grunn slutt på det.. da ingen hadde tid mer