Var frieriet avtalt på forhånd?

[Gjest Pupsilure]

Mitt var det. Vi hadde snakket om at vi ønsket å gifte oss, og funnet ut omtrent når, og kjøpte en ring, og offentliggjorde at vi var forlovet. Fikk han allikevel til å gå ned på kne når jeg tok på meg ringen, men jeg visste jo om det, og til og med når.

Jeg syntes det er en fordel å ha pratet om det på forhånd, så man vet at begge vil. Er dette mest vanlig, eller at den ene frir helt ut av det blå?

[msDelenn]

Vi hadde snakket om det på forhånd, og begge følte seg klare...men ingenting skjedde....

Så, jeg planla en barnefri aften der vi dro til det stedet vi møttes og fridde selv. Gruet meg veldig, selvom jeg visste han kom til å si ja..men jeg hadde skrevet et dikt jeg leste opp for han først:) Han var veldig overasket, hnan hadde tenkt å vente til sommeren når vi hadde ferie..hehe

Elsker å være først!

[prinsesseBea]

Vi hadde snakket om bryllup,verdier og hvordan vi ønsker det, så vi visste begge at det er noe vi ville gjøre. Jeg visste at han kom til å fri en dag, men visste ikke hvordan og når. Så han overrasket meg skikkelig, lurte meg trill rundt..

den fjompen :rødme:

[Disco Biscuit]

Vi hadde snakket om at vi ville gifte oss, men det lå vel litt i luften at vi ville vente med å forlove oss til en av oss hadde fridd. Han fridde til meg, og fra den dagen var vi forlovet

[Vera Vinge]

Nei, det var ikke avtalt på forhånd. Vi hadde jo luftet temaet, og det lå veldig i kortene at vi ville gifte oss, og helst gjøre det før vi fikk barn. Men det kom som en total overraskelse da det skjedde.

[Gjest Magica de Spell]

Vi hadde snakket om at vi ville gifte oss, men det lå vel litt i luften at vi ville vente med å forlove oss til en av oss hadde fridd. Han fridde til meg, og fra den dagen var vi forlovet

Forlove seg uten at noen frir? :klø:

Nei, det var ikke avtalt på forhånd. Vi hadde jo luftet temaet, og det lå veldig i kortene at vi ville gifte oss, og helst gjøre det før vi fikk barn. Men det kom som en total overraskelse da det skjedde.

Samme her. Vi var begge veldig tydelige på at vi ønsket å gifte oss. Jeg ble likevel totalt satt ut da han fridde, og klarte så vidt å stotre frem et ja. Etterpå klarte jeg ikke å snakke noe særlig på et par timer. Det er hører til sjeldenhetene.

Edit: skrivefeil

Endret 5. september 2008 av Magica de Spell

[Gjest Gjest]

Vi har snakket om å gifte oss til neste vår. I sommer var vi ute og kikket på ringer. Venter fortsatt på frieriet da.......

[kaprifolen]

Vi hadde snakket om at vi ville gifte oss, hadde prøvd ringer for å se hva vi likte, hvilke størrelser vi trengte osv. Men han bestilte ringer selv, og jeg visste ikke når, hvor eller hvordan det skulle skje før jeg stod der og skrek!

Folk som forlover seg uten at noen har fridd/man har avtalt at man skal gifte seg, synes jeg er latterlig...

Også ville jeg ikke være en av de som tok mer styring over frieriet enn mannen min, noe jeg sikkert lett kunne blitt hvis vi hadde vært et sånt par.. :gjeiper:

Min mann spurte foreldrene mine om deres velsignelse, og hadde også fortalt det til familien sin, delvis for at ingen av de skulle snuble over vårt store øyeblikk på stedet det skjedde.. Så alle visste igrunn om det, bortsett fra meg! :D

[Disco Biscuit]

Forlove seg uten at noen frir? :klø:

Det jeg skrev var at vi ville vente med å forlove oss til en hadde fridd og det gjorde vi.

Det er faktisk mange i dag som forlover seg uten at noen har fridd, men de har gjerne ikke til hensikt å gifte seg heller, men bare være forlovet...

[*Emma*]

Forlove seg uten at noen frir? :klø:

Folk som forlover seg uten at noen har fridd/man har avtalt at man skal gifte seg, synes jeg er latterlig...

Det er fullt mulig for to voksne mennesker å bli enige om at man vil være gift uten å følge gamle skikker om at man må spørre først.

Hvis man har vært sammen i mange år har man som regel snakket om giftemål og ekteskap mange ganger.

Jeg kan ikke skjønne at bestemmelsen om at man skal gifte seg skal tas av den ene som "tar motet til seg" og frir.

Hvorfor er det latterlig at to mennesker i fellesskap blir enig om å forlove seg også gifte seg ????

[kaprifolen]

Det er fullt mulig for to voksne mennesker å bli enige om at man vil være gift uten å følge gamle skikker om at man må spørre først.

Hvis man har vært sammen i mange år har man som regel snakket om giftemål og ekteskap mange ganger.

Jeg kan ikke skjønne at bestemmelsen om at man skal gifte seg skal tas av den ene som "tar motet til seg" og frir.

Hvorfor er det latterlig at to mennesker i fellesskap blir enig om å forlove seg også gifte seg ????

Var ikke det jeg mente, hvis det var meg du svarte..

Jeg synes det er latterlig med disse som kaller seg forlovet, men de har ikke ring, eller planer om å giftes. Forøvrig synes jeg det er litt teit med de som kaller seg forlovet MED ring, uten gifteplaner også. Hva har man "lovet på forhånd" da? Om ikke ekteskap?

Hvis ingen av de "tradisjonelle elementene" for en forlovelse er til stede, er det vel ikke en forlovelse!

Synes det burde komme et eget uttrykk a'la troskapsløfte eller noe, jeg? At man lover å være sammen, selv om man ikke gifter seg!

Men altså; mente ikke at det var latterlig at man sammen bare avtaler at man skal gifte seg den og den dagen! Dette er opp til enhver!

Jeg ønsket meg det tradisjonelle frieriet, men synes det var skikkelig kult da venninna mi fridde til sin mann! Og synes snart vennene mine som har vært ringforlovet i ørten år, burde bestemme seg for om de faktisk vil gifte seg med hverandre eller ikke! Så alt er opp til enhver!

[Hedda-78]

Jeg tror det er relativt vanlig at et par blir enige om å gifte seg, uten at det er et tradisjonelt frieri med i bildet. Noen har vært sammen i mange år, har hus og barn og det ligger i kortene at det skal være de for alltid, og så blir de endelig enige om et tidspunkt å arrangere bryllup på. Jeg ser ikke noe galt i det, det er jo kjempeflott?

Her i huset var ikke frieriet avtalt på forhånd, nei. Jeg synes det er litt merkelig å avtale at "på lørdag går du ned på kne og gir meg den ringen vi kjøpte i fellesskap forrige uke, og så svarer jeg ja". Hva er da vitsen med å spør, når man allerede har gjort en avtale?

Vi hadde naturligvis snakket om bryllup og ekteskap, og jeg hadde nok hintet ganske kraftig om at jeg gjerne ville blir fridd til snart... Så han visste jo svaret på forhånd. (Noe annet synes jeg er rimelig dristig, å fri uten at man er sikker på om man får ja eller nei...) Men selve frieriet kom på en veldig overraskende måte og på et helt uventet tidspunkt, så selv om jeg "luktet" etter frieri ved alle mulige anledninger, så klarte han å overraske meg!

[Gjest Magica de Spell]

Det jeg skrev var at vi ville vente med å forlove oss til en hadde fridd og det gjorde vi.

Det er faktisk mange i dag som forlover seg uten at noen har fridd, men de har gjerne ikke til hensikt å gifte seg heller, men bare være forlovet...

Det er fullt mulig for to voksne mennesker å bli enige om at man vil være gift uten å følge gamle skikker om at man må spørre først.

Hvis man har vært sammen i mange år har man som regel snakket om giftemål og ekteskap mange ganger.

Jeg kan ikke skjønne at bestemmelsen om at man skal gifte seg skal tas av den ene som "tar motet til seg" og frir.

Hvorfor er det latterlig at to mennesker i fellesskap blir enig om å forlove seg også gifte seg ????

Jeg var nok litt uklar der, og formulerte meg klønete. Med "frieri" kan man jo godt sikte til å blir enige om å gifte seg, hvordan man forlover seg og blir enige om at man skal gifte seg er jo hipp som happ. Det jeg siktet til var de som forlover seg for å forlove seg, uten å være sikre på at de noen gang skal gifte seg.

[Gir]

Vi hadde snakket om og visste begge at vi ønsket å dele livet sammen, men jeg var ikke helt sikker på at han ville gifte seg. Spurte likevel jeg, og da sa han ja :rødme: så han ville visst hele tiden likevel. Han har fortalt meg i etterkant at han hadde planlagt å fri den dagen han var ferdig utdannet, på eksamensfesten sin, men jeg kom han i forkjøpet

[Disco Biscuit]

Jeg var nok litt uklar der, og formulerte meg klønete. Med "frieri" kan man jo godt sikte til å blir enige om å gifte seg, hvordan man forlover seg og blir enige om at man skal gifte seg er jo hipp som happ. Det jeg siktet til var de som forlover seg for å forlove seg, uten å være sikre på at de noen gang skal gifte seg.

aha Da er jeg med... :gjeiper:

[AnetteR]

Mitt var det. Vi hadde snakket om at vi ønsket å gifte oss, og funnet ut omtrent når, og kjøpte en ring, og offentliggjorde at vi var forlovet. Fikk han allikevel til å gå ned på kne når jeg tok på meg ringen, men jeg visste jo om det, og til og med når.

Jeg syntes det er en fordel å ha pratet om det på forhånd, så man vet at begge vil. Er dette mest vanlig, eller at den ene frir helt ut av det blå?

Helt enig med deg. Det er jo en av livets viktigste beslutninger, så er jo absolutt en beslutning som skal tas i fellesskap. Jeg blir så provosert hver gang jeg leser om jenter som sitter og venter på et frieri, spørsmål om hvordan man skal overtale gutten og så videre. Nei, min kjære fikk tidlig i forholdet beskjed om at han aldri måtte finne på å fri. Da ville mitt svar vært nei, fordi dette skulle være en gjensidig beslutning.

[Hedda-78]

Naturligvis skal det være en gjensidig beslutning!! Jeg hadde naturligvis ikke svart ja dersom dette var noe jeg var usikker på. Men jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg ønsket å gifte meg en dag, og at dette var mannen i mitt liv. Så når han fridde, hadde jo han også tenkt nøye igjennom dette og bestemt seg for at det var dette han ville. Ellers hadde han jo naturligvis ikke fridd! Så jeg forstår ikke hvorfor du ville svart nei hvis han fridde. Jeg hadde bestemt meg; han hadde bestemt seg, ergo var det vel et gjensidig ønske og en gjensidig beslutning?

[AnetteR]

Naturligvis skal det være en gjensidig beslutning!! Jeg hadde naturligvis ikke svart ja dersom dette var noe jeg var usikker på. Men jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg ønsket å gifte meg en dag, og at dette var mannen i mitt liv. Så når han fridde, hadde jo han også tenkt nøye igjennom dette og bestemt seg for at det var dette han ville. Ellers hadde han jo naturligvis ikke fridd! Så jeg forstår ikke hvorfor du ville svart nei hvis han fridde. Jeg hadde bestemt meg; han hadde bestemt seg, ergo var det vel et gjensidig ønske og en gjensidig beslutning?

Primært ville jeg sagt nei fordi jeg personlig mener at et frieri er en gammeldags tradisjon, og jeg ville følt meg ganske dum om hele beslutningen om akkurat når det skulle skje var opp til han. Sekundært var nok han klar en stund før meg, jeg brukte 7 år før jeg følte meg gammel nok.

Vi har hele tiden hatt en kommunikasjon om dette. Jeg har alltid hatt en praktisk tilnærming. Jeg mener blant annet at det er viktig å ha minst 4-5 år sammen bak seg, helst flere om man blir sammen tidlig, samt et par år i felles hus og med felles økonomi. Jeg er ikke så veldig stor tilhenger av skilsmisser, så jeg ville være så sikker som det overhodet gikk ann å bli.

Må legge til at jeg helt overraskende fikk en flott enstingsring på 0.7 karat, weekendtur og en femretters middag en uke etter at vi satt datoen - så han måtte overraske litt selv om han ikke fikk lov å fri

[Gjest Gjest_Alicia_*]

Morsomt å lese denne tråden!Må le når jeg tenker på måten han JEG er gift med "fridde" på!Vi hadde vært sammen bare 3 mnd da han plutselig sier :Jeg syns vi skal forlove oss,jeg"! Tror dere jeg ble "tatt på senga"?Jeg ble så overassket at jeg knapt visste hva jeg skulle svare,men fikk nå stotret fram noe sånt som at "ja,det kan vi godt...men du mener ikke nett enda ..?Ja snakk om å få !!Men jeg ble jo glad også da,var bare ikke forberedt på noe slikt så tidlig.

Det hører med til til historien at vi forlovet oss noen måneder senere,og har vært gift i mange år!

Men noe romantisk frieri var det jo ikke akkurat

[Gjest Gjest]

Forlove seg uten at noen frir? :klø:

Klart det!

Vi SNAKKET SAMMEN om at vi ville gifte oss, og så bestemte vi oss for det. Da var vi forlovet. Helt uten noe "frieri".